– Barn har tre ting de selv har makt over, sier matinspirator, Anne Wang-Nilsen.
Hun er utdannet pedagog og har lang erfaring med å kurse barnehagebarn i å smake på fisk og grønnsaker.
– Barn kan bestemme når de vil gå på do, når de vil sovne og hva de vil putte i munnen, fortsetter hun.
Siden barn selv kan bestemme når de vil åpne munnen for å putte næring inn, er det lurt at de voksne legger til rette for at en maktkamp ikke får utarte seg, tenker hun.
– Hvis irritasjonen kommer, kommer kanskje sinnet med påfølgende formaninger om at ungen MÅ spise. Da låser gjerne munnene seg også, sier hun.
En måte unngå irritasjon og maktkamp er å rydde tid.
1. Tid
Anne Wang-Nilsen erfarer gang på gang at matro er grunnleggende for at barn skal spise godt og smake på ny mat.
– Det heter jo målTID og matRO, sier Wang-Nilsen.
Hun mener man kan forvente at barn sitter ved bordet i 20 minutter. Når familien finner roen og snakker hyggelig sammen, gjør det ofte seg selv. Da spiser barn mer enn hvis de får lov til å gå med en gang en leke frister.
– Så må foreldrene være enige om hva som er regelen. Ellers vet barna hvem de skal spille på for å forlate bordet, mener hun.
Hvis foreldrene er stresset og barnet værer at det må spise fort fordi noen må rekke noe, er sjansene mindre for at barna spiser nok og smaker på noe nytt.
2. Bytt om kvelds og middag
Vi vet at familier ofte har det travelt på ettermiddagen. Vi vet også barn i mindre grad smaker på ny mat under stress.
– Det går jo an å bytte om på måltidene, foreslår pedagogen.
En ide er at man spiser en skive, havregrøt eller det man vanligvis har til kveldsmat når man kommer hjem fra arbeid.
– Så kan man bruke litt tid på å lage middagen etterpå og sette seg ned i ro og fred når hele familien har landet, sier Wang-Nilsen.
3. Spis samme mat
Wang-Nilsen mener at barn og voksne bør spise samme mat. Hun tenker at det er en viktig vane for at barn skal spise variert mens de vokser.
Men det kan være lurt å dele opp maten til barna i seksjoner på tallerkenene. Når ertene, fisken og sauen ligger for seg vil barna føle mer kontroll på det de skal putte inn i munnen.
For barn er alt nytt og de skal lære seg farger, konsistenser, smaker og kombinasjoner. Når maten ligger pent fordelt, har barna mer kontroll på hva de spiser. Men hennes filosofi er at barn må vennes seg til å spise det samme som de voksne.
– Det at vi i vårt språk har noe som heter barnemat og voksenmat, tror jeg ikke tjener til variert kosthold og matglede, sier Wang-Nilsen.
TID OG RO: Anne Wang-Nilsen har lang er faring med barn og mat. På sine kurs er barna med på å lage mat. Når de skal spise er de noen ganger i rolle som måker eller andre dyr slik at smaking blir en del av leken. Hun mener ikke at alle familier skal leke seg gjennom middagen, men av og til kan man gi barna en oppgave som ekspert når ny mat står på bordet.
Foto: Helena Rønning / NRK4. Flytt fokus
Anne Wang-Nilsen har et repertoar av leker og oppgaver hun gjør sammen med barna i barnehagene når hun holder kurs.
Det er jo ikke meningen at voksne hjemme alltid skal gjøre det samme.
– Men å flytte fokus fra barnet som må putte noe i munnen, til at barnet får en oppgave, funker som regel bra, sier Wang-Nilsen.
For eksempel kan barna få i oppgave å smake forskjell på gul og oransje gulrot. Eller vi spørre om de klarer å lukte forskjellen på grønn og rød paprika.
– Da blir barna ekspertene, og det liker de å være, sier hun.
Ofte ber hun barna om å ta en liten kolibri-bit av en ny smak. Hvis de vil, kan de til slutt være havmåker.
– Havmåker sluker jo det meste, ler hun.
5. Venne seg til
– Noen barn får lov å si «æsj», eller «jeg liker ikke» om mat de ikke har vent seg til, fortsetter Wang-Nilsen.
Man vet at barn og voksne kanskje må smake på noe opp mot 20 ganger før de har vent seg til smaken.
– La dem heller lære seg å si at de ikke har vent seg til smaken ennå.
Hun tenker at holdningen til ny mat blir mer positiv da.
Hun mener også at voksne må forvente at barn smaker på dagens middag, men at de ikke må spise opp.
6. Involvering
PANERER: Oscar har vært med på å lage fiskepinner så mange ganger nå at han lager dem helt selv. At barn får lov til være med på kjøkkenet gjør at de vet hva slags mat de senere skal spise, og de får et eierforhold til måltidet.
Foto: Igor Tratkowski / NRK– La barna bli med på å lage maten.
Mange ganger har hun sett at når barna får et eierforhold til det de spiser, øker gleden over å spise den.
Hun tror at bare det å få oppholde seg på kjøkkenet, sitte på benken for eksempel, mens kjøleskap åpnes og løk freses, øker appetitten.
Barn ønsker jo å være en del av noe, og de vil gjerne føle at de bidrar i familien.
– Og om du ikke vil ha dem oppe på benken, har jeg god erfaring med å legge et kjøkkenhåndkle på gulvet så kan barna klippe urter der, for eksempel.
