Tallene fra Landbruksdirektoratet er foreløpige og basert på hvor mange som har søkt om støtte, skriver Nationen.
Forsker Oddveig Storstad ved Norsk institutt for bioøkonomi sier utviklingen er som ventet. Hun viser til signaler fra regjeringen, landbrukspolitikken og andre endringer i samfunnet.
– Signalene som blir gitt i landbrukspolitikken er viktige. Det skal satses på stordrift, og det er vanskelig å gå på tvers av den rådende politikken, siden det får økonomiske konsekvenser. Flere utviklingstrekk går i samme retning. Takten i nedleggelsene vil trolig skyte fart, sier hun.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Større aksept for å si fra seg gården
Etter en høy nedleggingstakt etter årtusenskiftet, kom det en kraftig oppbremsing de siste årene, mens takten nå ser ut til å øke igjen.
– Det er ikke sikkert nye generasjoner vil produsere mat på dugnad eller la inntekter utenom gården finansiere driften. Trolig er det også større aksept nå enn for bare 15 år siden for at neste generasjon ikke trenger å drive gården videre, sier Storstad.
