Patrick Solrunarson og Ghazi Khder Jezdin

Patrick Øines Solrunarson og Ghazi Khder Jezdin er selvlærte innen renhold.

Foto: Hege Therese Holtung / NRK

Vil vaske hele landet rent

Kompisene har sluttet skolen og satser alt på å bygge opp et vaskebyrå. Men for å bli størst i Norge, må de oppføre seg som 40-åringer.

18 år gamle Patrick Øines Solrunarson og Ghazi Khder Jezdin sitter i bilen på vei til et vaskeoppdrag og trener på å presentere seg slik de mener 40-åringer gjør.

For som gründere av et vaskebyrå mener Patrick at de ikke blir tatt seriøst av kunder på grunn av måten de snakker på.

Ord som «serr» og «ass» i slutten av setninger må bort. Han mener 40-åringer bruker mye hendene når de snakker. Patrick snakker og gestikulerer, mens Ghazi ser på. Så bytter de på.

Etter en uke eller to føler de at de har språket og fremtoningen inne. Dette er detaljer som de mener må på plass for å bli Norges største vaskebyrå, som de startet for et halvt år siden.

Norge trenger nye arbeidsplasser og Patrick og Ghazi har planer om å bidra til mange av dem. Men bare halvparten av alle nystartede selskapene overlever etter fem år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Skal vaskebyrået deres klare seg i en bransje som NHO Service beskriver som tøft, må de gjøre ting riktig.

Går nye veier

For gründerne Patrick og Ghazi har bare kastet seg ut i det. For 17 år gamle Patrick skulle egentlig bli økonom og Ghazi politimann.

Men det er læreren i samfunnsøkonomi i andre klasse i studieforberedende på Greveskogen videregående skole i Tønsberg som får dem på andre tanker. Han synes det er viktig at ungdom med en god idé tør å starte egen bedrift tidlig. Etter fullført utdannelse og mye gjeld, er det vanskeligere, sier han.

Guttene begynner å drømme om å styre sin egen hverdag og tjene penger. Men på hva? Læreren mener renhold er noe å satse. Folk trenger rene gulv i både opp- og nedgangstider og investeringene er små.

Patrick har aldri tatt i en mopp før, men Ghazi har hatt noen vaskejobber. Uten fagbrev innen renhold eller opplæring i å starte for seg selv, bestemmer de seg for å starte eget firma.

Det skal bli en bratt læringskurve.

Rykker ut til første oppdrag

Mens resten av andreklasse konsentrere seg om ulike epoker i norsk litteratur, skriver gutta på en forretningsplan med budsjett, beskrivelse av markedet og guttas sterke og svake sider.

I en norsktime to måneder etter, tikker det første oppdraget inn på mobiltelefonen til Patrick. Det er en flyttevask som haster. Opprømt viser han meldingen til Ghazi.

– Vi drar nå, sier Ghazi.

De griper sekkene og sniker seg ut av timen. De låner mopp, vaskebøtte og grønnsåpe av moren til Ghazi. Ingen av dem har sertifikat, men drar til Larvik likevel.

Tak, vegger, og vinduer vaskes ned.

Bone gulv

Det tok noen oppdrag før Patrick og Ghazi klarte å bone gulvene riktig.

Foto: Martine Mørk Hjelseth

Drøm og hardt arbeid

Det nærmeste halve året vasker de i sene nattetimer eller tidlige morgener på en restaurant. Mens de svinger moppene snakker de om hvor stort firma de skal få. De drømmer om hva slags klær, hus og biler de kan kjøpe seg når de tjener mye penger.

Da har Patrick sluttet på skolen for å ta resten av videregående som privatist. Men til siste eksamen i mai, dukker han ikke opp.

– Det er jo gründer jeg vil bli. Hva skal jeg med generell studiekompetanse? tenker han.

Høsten i tredje klasse slutter Ghazi skolen. Han har allerede mye fravær fordi vaskejobbene får førsteprioritet.

Kompisene blir enige om at de skal skape noe stort sammen. Målet er å bli et landsdekkende vaskebyrå innen 2020 og ha kontor i hvert fylke.

Det er ikke alltid nødvendig med fagutdannelse for å starte en bedrift, sier gründerdirektør Pål T. Næss i Innovasjon Norge som jobber for nyskaping i næringslivet.

– Mange som har startet suksessfulle selskap, har ikke «formell kompetanse» innenfor det feltet selskapet opererer i. Det tror jeg er positivt at mange unge får se og at vi har rollemodeller som viser at den tradisjonelle veien ikke nødvendigvis er den eneste riktige veien å gå, sier Næss.

Samtidig mener han at gründere generelt må være bevisst på hva de mangler av evner og kunnskap, slik at andre rundt dem har den kompetansen de selv mangler.

Ghazi og Patrick har skal få merke at livet som vaskegründere byr på flere utfordringer. Blant annet boning av gulv kan de ikke så godt. Når de er ferdige med å bone gulvet i en restaurant, er det ikke et skinnende gulv, men sprekker i overflaten som møter dem. I et annet hjem spruter de bonemiddelet på et antikt skap som får flekker. På flere oppdrag taper de penger, fordi de må gjøre jobben på nytt.

Renhold er ikke enkelt. De blir lei og frustrerte, men gir ikke opp.

Patrick Solrunarson Ghazi Khder Jezdin

Det har vært mange lange dager og lite søvn for gründerne Patrick Solrunarson og Ghazi Kder Jezdin. Derfor har de tatt seg en kort lur i et bøttekott på lange arbeidsdager.

Foto: Hege Therese Holtung / NRK

Nesten konkurs

Like før jul gir en momsregning på 100 000 kroner dem søvnløse netter. De har en måned på seg til å betale den. Hvor skal de få pengene fra? Alt de har på kontoen er 5000 kroner.

Ghazi tenker at de kan miste firmaet. De må finne en løsning. Banken? Banken vil ikke gi dem 100 000 kroner i kassakreditt.

Patrick kommer på at de kan be om forskuddsbetaling hos kundene. De får låne 40 000 kroner av foreldrene. De puster ut; krisen er over så langt.

Daglig leder Merete Østerud hos Start i Vestfold som gir gründere veiledning, anbefaler de som skal starte for seg selv å få seg en regnskapsfører. Mange sliter med å føre regnskap riktig. Det samme gjør Patrick og Ghazi.

For årsregnskapet for 2013 ser ikke bra ut. Bilagene er i en perm, men kostnader er ført feil eller ikke bokført i det hele tatt. En innleid regnskapsfører må rydde opp og får det i orden.

Merete Østerud

Daglig leder Merete Østerud i Start i Vestfold som gir hjelper gründere med å starte opp egen bedrift, sier det er få 18-åringer kommer til dem for starte for seg selv.

Foto: Hege Therese Holtung / NRK

Lange dager

Det hender de har 20-timers arbeidsdager, men det må til hvis firmaet skal vokse.

– Det er ikke farlig å jobbe. Mennesker er skapt for arbeid, sier Patrick.

De bor hjemme hos foreldrene for å bruke minst mulig penger. Patricks gutterom fungerer som kontor. I 2015 bestemmer de seg for å satse mer. De skriver stillingsannonser, kjøper inn biler, vaskeutstyr og leier større lokaler.

Investeringene gjør at regnskapet viser 100 000 kroner i minus i flere måneder. Men med flere renholdere kommer også inntektene. De ansetter også en regnskapsfører som kan gi dem mer kontroll over økonomien.

Gründerdirektør Pål T. Næss sier at unge nyetablerer må være bevisst på hva det krever.

– Det er mye mer enn teknologi, kompetanseprogram i Silicon Valley, kule kontorfellesskap og nye apper. Det er kjempehardt arbeid, man må ofre mye, og det krever enorm utholdenhet, sier Næss.

Hører på unge

Ghazi og Patrick har prioritert hardt. De har kjærester, men har liten tid til å være med venner. Netflix-abonnement har de heller ikke, for å se filmer kan de ikke bruke tiden på. Tiden får heller Support Service-partner, som de også omtaler som babyen deres.

Men er det en fordel eller en ulempe å være ung gründer? Administrerende direktør Grete Ingeborg Nykkelmo i Ungt Entreprenørskap Norge mener næringslivet i større grad i dag lytter til unge mennesker.

– I en verden i endring og med økt digitalisering og globalisering, er næringslivet i dag mer opptatt av ungdoms meninger, innspill og hvordan de løser ting enn de har vært tidligere, sier Nykkelmo.

Grete Ingeborg Nykkelmo

Administrerende direktør Grete Ingeborg Nykkelmo i Ungt Entreprenørskap Norge mener næringslivet hører mer på hva unge har å si.

Foto: Moment Studio

Pål T. Næss peker på at de unges mot er en fordel.

– Som ung så har man nok mer fleksibilitet, og en viss grad av sunn naivitet som styrker troen på at du kan få det til, sier Næss.

Ghazis og Patricks store pågangsmot, ståpåvilje og optimisme har gitt resultater. Dette året ligger de an til å få en omsetningen på 20 millioner kroner. I dag er det 64 ansatte som jobber i selskapet. De vasker mindre nå og er mer bedriftsledere.

Etter at de la vekk ungdomssord, byttet t-skjorten med langermet skjorte begynte også kunder og ansatte å ta dem mer på alvor.

–Folk sluttet å stille så mange spørsmål om vi hadde erfaring. Vi fikk flere oppdrag, sier Patrick.

Support Service Partner

Prashanthan Thavarasa er en av de 64 ansatte. Her er han i gang med å vaske en byggevarebutikk.

Foto: Hege Therese Holtung / NRK

Nytt avdelingskontor

Patrick og Ghazi smiler i det sola er i ferd med å bryte gjennom skydekket denne septemberdagen i år. Det er en stor dag. Patrick står med nøklene til deres nye kontor i Lier, som skal dekke vaskeoppdrag i Buskerud og Akershus. I annen etasje stikker han nøklene inn i døra. Gutta går inn.

– Vi gleder oss til å åpne her, sier Ghazi smilende og ser seg rundt i de tomme lokalene, som skal fylles med kontorstoler og vaskeutstyr.

– Men først trenger hele lokalet trenger en vask, sier han.

Nå har Patrick og Ghazi oppdrag i fire fylker. De har kontor i to av dem. Likevel innser de at det tar lengre tid å bygge seg opp i nye markeder enn de hadde trodd. Målet om å legge under seg alle landets fylker i 2020 tror de ikke at de klarer.

– Men at vi er i alle fylker om fem-seks år er ikke usannsynlig, sier Patrick.

– Vi skal ikke gi oss, uansett hvor vanskelig situasjon vi kommer opp i, sier Ghazi.

Skal vokse

De har ikke fullført videregående skole og har ikke planer om å ta opp skolen igjen. Det er full satsing på bedriften som gjelder. Men Ghazi har lyst til å ta fagbrev i renhold.

Foto: Hege Therese Holtung / NRK