Tønsberg Posefabrikks første lokaler på brygga i Tønsberg.

Tønsbergs Posefabrikks første lokaler på brygga i Tønsberg.

Foto: Fotograf ukjent/Vestfoldarkivet

Papirposemangel skapte industrieventyr

Europas største konvoluttfabrikk ble etablert i Tønsberg. Hvorfor? Fordi det ble for dyrt å importere papirposer fra Sverige.

Høsten 1898 fikk Tønsberg sine første elektriske lys. Lysene ble installert av firmaet Wisbech og Meinich, for Tønsbergs Papirindustri, i to sjøboder på brygga. Det var starten på over 100 år med papirindustri i Tønsberg.

Et halvt år tidligere så Tønsbergs Papirposefabrik dagens lys, som en følge av at loven om gjensidig tollfrihet mellom Sverige og Norge ble opphevet i juli 1897. Det ble rett og slett papirposemangel i Norge, fordi det var for dyrt å betale toll på posene fra Sverige.

Gründer

Henrik Jacob Ørsted-Falck, som da drev bok- og papirhandel i Tønsberg, fikk ideen, og da han i januar 1898 inviterte til tegning av aksjer i et selskap som skulle hete Tønsbergs Papirposefabrik, ble det straks fulltegnet. 7. mars 1898 ble selskapet konstituert, med Ørsted-Falck som disponent.

Ørsted-Falck leide to sjøboder av skibsreder Carsten Bruun, på brygga i Tønsberg, og fikk dette innredet som fabrikklokale.

Noen måneder senere la disponenten ut på tur og besøkte ti byer, på ti dager, og solgte papirposer for 18 000 kroner, et beløp som blir beskrevet som en pen begynnelse i selskapets 25-års jubileumsskrift fra 1923.

Først på strøm

Men gründeren ville mer. Bare et halvt år etter oppstarten, ble det på selskapets første generalforsamling, besluttet å utvide virksomheten til å også lage konvolutter. Samtidig ble navnet på selskapet endret til Tønsbergs Papirindustri.

Da kom elektrisiteten, sammen med fem konvoluttmaskiner, som ble bestilt fra Tyskland.

«Det blev straks meget livlig med salg av poser og konvolutter, og disponenten forstod da, at de smaa rumforhold som var tilstede paa bryggen ikke vilde strække til, naar avgangen av fabrikens fabrikata blev saa stor som det da tegnet til. »

A/S Tønsbergs Papirindustris jubileumsskrift fra 1923

Det ble raskt klart for Ørsted-Falck at de to bryggebodene ble for små for virksomheten.

Ny fabrikk

Oppføring av ny fabrikk på Gunnarsbø, Tønsberg, 1899.

Oppføring av Tønsberg Papirindustris nye fabrikk i 1899.

Foto: Fotograf Henriksen, Tønsberg/Vestfoldarkivet

I desember 1898 ble det besluttet å bygge en ny fabrikk. Tomta, den såkalte Monseløkka ved Gunnarsbø, ble kjøpt i mars 1899. I august 1899 var tegningene til den nye fabrikken klar, og et år senere sto det nye fabrikkanlegget klart. Fra 1. januar 1901 var det full drift i den nye papirfabrikken.

Fabrikken hadde sitt eget elektrisitetsverk, med en 30 hestekrefters motor og to kjeler. Herfra fikk de strøm til maskinene, til lys og til sentralvarme.

I fabrikkens første etasje laget de papirposer, i andre etasje var det papirlager og bolig for fabrikkmesteren. I tredje etasje sto alle konvoluttmaskinene og spyttet ut et par hundre tusen konvolutter hver dag. Der hadde også disponenten og hans direktører sine kontorer.

I fjerde etasje ble det gjort håndarbeid, som gummiering av konvoluttene, eskeproduksjon, varer ble pakket og gjort klart til å sendes ut, og det var her selskapet hadde sin ekspedisjon. På loftet var det store lager av poser, konvolutter og papp.

Ble satt på prøve

Fem år etter oppstarten i den nye fabrikken, hadde selskapet 30 konvoluttmaskiner og seks posemaskiner. De første årene var tunge, og det ble ikke delt ut utbytte til aksjonærene. Men fra det første utbyttet ble betalt ut i 1903, gikk det oppover.

I 1905 ble selskapet satt på prøve, heter det i jubileumsskriftet. For da kom et ærefullt oppdrag. Fabrikken skulle lage to ganger 600 000 konvolutter, og det måtte være ferdig på bare et par dager. Konvoluttene skulle brukes til to folkeavstemninger, den ene angående forholdet til Sverige og den andre handlet om valg av konge. Det er kanskje unødvendig å si at det gikk strålende?

«Som alle levedygtige foretagender begyndte den smaat, maaite hurtig utvides, og den oprindelige aktiekapital kr. 25000.00 er paa 7 aar mere end 10 doblet, fabriken er da ogsaa den største i sit slags i Skandinavien, og har i en 4 etages murbygning et fuldstændig moderne lokale og utstyr med egen elektrisk kraftstation av norsk fabrikat fra J. & A. Jensen & Dahl, fredrikstad. Det kan ha sin interesse at notere at denne 'norske kraftstation har virket uten en eneste avbrytelse eller uheld i de 5 aar den har været igang. »

Morgenbladet 1. august 1905 / Disnorge.no

Ikke bare fryd og gammen

I mars 1914 organiserte arbeiderne ved Tønsberg Papirindustri seg første gang. Det ble ikke sett på med blide øyne fra ledelsens side. Arbeidsgiveren ville råde grunnen alene, og selv diktere sine arbeideres lønns- og arbeidsvilkår. Da arbeiderne omsider våget å forsøke å forbedre sine vilkår, ble det en kamp som Tønsberg aldri tidligere har vært vitne til, står det i boken «Tønsberg grafiske forening: 1882-1992».

Foreningen Tønsberg Papirindustris fagforening fikk en god start, 92 av bedriftens ca. 130 arbeidere var medlemmer.

Arbeidere foran Tønsberg Papirindustri, ca 1901.

Arbeidere foran Tønsberg Papirindustri, ca. 1901.

Foto: Ukjent fotograf/Vestfoldarkivet

Foreningens unge formann, Henry Olsen, ble to dager etter foreningens stiftelse, kalt inn til disponenten. Her ble han anmodet om å gå ut av foreningen. Men Olsen ville ikke la sine arbeidskamerater i stikken, og sto imot disponentens ordre.

Da fikk han ordre om å arbeide i trykkeriavdelingen, en avdeling som allerede var organisert i Norsk Centralforening for Boktrykkere. Denne avdelingen lå allerede i konflikt med ledelsen og hadde lagt ned sitt arbeid fordi ledelsen nektet å betale tarifflønn.

12 uker streik

Olsen så dette som streikebryteri og nektet. Da fikk den unge foreningslederen sparken, på dagen.

De andre medlemmene henstilte til ledelsen om å ta Olsen inn igjen, til ingen nytte. Det var starten på en 12 uker lang streik blant fabrikkarbeiderne, som fikk støtte fra kjøre- og lagerarbeiderne som erklærte støttestreik.

Etter en langvarig arbeidskamp og mekling, fikk arbeiderne en arbeidsavtale, og full organisasjonsrett. Men det kostet. I februar 1918, et halvt år før en ny tariffavtale skulle fremforhandles, var medlemstallet nede i 30.

Disponent Henrik Jacob Ørsted-Falck, Tønsberg papirindustri, ca. 1901

Disponent Henrik Jacob Ørsted-Falck, likte ikke at arbeiderne organiserte seg. Dette bildet er tatt ca. 1901.

Foto: Fotograf Th. Larsen, Tønsberg/Vestfoldarkivet

Den nye lederen av foreningen, Mathilde Kristiansen, hadde pågangsmot, og innen forhandlingene skulle i gang i oktober 1918, hadde foreningen 70 medlemmer. Det ble streik igjen, sju uker varte det denne gangen. Etter mekling kom en ny avtale på plass, som skulle vare ett år.

I løpet av det året gikk det nedover med foreningen. Mathilde Kristensen, og tre andre styremedlemmer mistet jobben, angivelig på grunn av arbeidsinnskrenkning, men ifølge jubileumsskrivet så arbeiderne og forbundet på dette som trakassering av foreningens tillitsmenn. Flere og flere medlemmer trakk seg tilbake og da en avtalen skulle reforhandles, møtte bare 17 kvinner opp, og arbeidsgiveren erklærte at fabrikken ikke ville undertegne noen ny lønnstariff.

31. oktober 1919 erklærte disponenten, på et allmøte i fabrikken, at fagforeningen var oppløst.

Det skulle ta 16 år før arbeiderne ved Tønsberg Papirindustri våget å organisere seg igjen.

Ble større og større

Men på tross av arbeidskonfliktene gikk fabrikken godt. Forbruket av papir var naturlig nok stort, og i 1911 hadde selskapet kjøpt Norwegian Paper Co. A/S i Drammen.

I 1923 var fabrikken et av Europas største anlegg. Fabrikken var utvidet tre ganger og i konvoluttavdelingen sto det 90 toppmoderne konvoluttmaskiner, som produserte opp mot halvannen million konvolutter per dag. Poseavdelingen hadde 16 maskiner, som laget opp mot en million poser hver dag.

Konvoluttfabrikken, Tønsberg papirindustri

Her i konvoluttavdelingen ble det laget opp mot halvannen million konvolutter hver dag.

Foto: Bong Norge A/S

Det var like mye som både svenske og danske konvoluttfabrikker til sammen.

Fra 1920 til 1986 fortsetter produksjonen i lokalene som ble bygget i 1899 og 1900. Gründeren Henrik Jacob Ørsted-Falck var disponent for fabrikken frem til sin død i 1936.

Denne filmsnutten er fra Tønsbergfilmen som kom i 1948. Den ble laget for og delvis betalt av Tønsberg kommune:

I 1986 ble selskapet kjøpt opp av Dreyer Aktieselskap. To år senere blir selskapet et datterselskap av svenske Bongs Fabrikker AB. Fabrikken flytter fra sentrum, til nye lokaler på Vear. 10 år senere skifter Tønsberg Papirindustri navn til Bongs konvolutter.

I 2014 produserte fabrikken sin siste konvolutt. Bong-konsernet flyttet produksjonen til Sverige. Trykkeriet på Vear består, som Bong Norge. Nå kommer konvoluttene fra Bongs søsterselskaper, blant annet fra Estland. I trykkeriet på Vear, som fortsatt er et av landets største, gjøres de ferdig for selskapets kunder.

De gamle fabrikklokalene har fått nytt liv. Papirhuset teater holder til i en del. I den eldste bygningen er det kontorlokaler, og i den nyeste utvidelsen fra 1917 er det blitt leiligheter.

Kilder: