Snøen forsvinner

Aldri mer snø. Fremtidens nordmenn får problemer med underlaget dersom de blir født med ski på beina. For langs store deler av kysten vil snøen forsvinne helt, ifølge en rapport utarbeidet av Meteorologisk institutt, Uni Research og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Snøsesongen i Vestfold blir redusert med 3–4 måneder mot slutten av århundret. Det betyr at det ikke vil være noe snø igjen i det hele tatt langs kysten i lavlandet, sier klimarådgiver i NVE, Hege Hisdal.

Hun er en av forskerne som har utarbeidet rapporten Klimaprofil Vestfold. Rapporten beskriver forventede klimaendringer frem mot slutten av århundret (2071-2100). I løpet av neste år skal det utarbeides klimaprofiler for alle fylkene i Norge, men Vestfold er først ut.

• Les hele klimaprofilen her (NVE)

Mer flom

Rapporten tar utgangspunkt i at de globale klimagassutslippene fortsetter å øke, slik de har gjort de siste årene. Dersom utslippene minker regner forskerne med en mindre dramatisk effekt, men de ser uansett for seg at klimaet i Norge blir varmere og våtere.

Ifølge rapporten øker gjennomsnittstemperaturen i Vestfold med 5,5 grader om vinteren og 3,5 grader om sommeren fram mot år 2100.

– Vi venter at årsnedbøren vil øke med cirka 15 prosent mot slutten av århundret. Ekstremnedbøren kan øke enda mer. Det vil si at vi får flere dager med kraftig regn, sier Hisdal.

– Vi venter også en økning i de store flommene. Det gjelder både småvassdragene og Numedalslågen. Mer av nedbøren vil komme som regn i stedet for snø, samtidig som det blir mer nedbør totalt. Det øker flomfaren.

Mer tørke

Selv om det blir mer nedbør, vil faren for tørke og skogbrann om sommeren også bli større, ifølge rapporten. Hisdal forklarer det med at temperaturen øker.

– Da vil man få mer fordampning, og nedbøren kan bli mer konsentrert. Dermed får vi mer flom, men også mer tørke om sommeren.

Vestfold er særlig utsatt for kvikkleireskred, og faren for skred vil øke, ifølge rapporten. Årsaken er at ekstrem nedbør fører til økt erosjon, som i kombinasjon med økt flom i elver og bekker kan utløse kvikkleireskred.

Vinden vil imidlertid ikke øke vesentlig, skal vi tro forskerne. Klimamodellene som er brukt i rapporten gir liten eller ingen endring i vindforholdene, men forskerne tar forbehold om at det er stor usikkerhet knyttet til hvordan vindforholdene vil endre seg.

Ekstremvær i Vestfold

Dersom klimaendringene blir så store som forskerne skisserer, bør kommunene være forberedt. Hisdal sier at ett av hovedmålene ved å gi ut fylkesvise klimarapporter, er at kommunene skal bruke rapportene når de planlegger bygging framover.

– Det er ganske mange store byer i Vestfold, og mye bebyggelse langs kysten. Da forventer vi større utfordringer med overvann og havnivåstigning, flom og skred. Det er viktig å passe på at man ikke bygger nytt i områder som kan bli utsatt for flom, stormflo og skred, sier Hisdal.

Fylkesberedskapssjef hos Fylkesmannen i Vestfold, Jan Helge Kaiser, sier det er vanskelig å svare konkret på om Vestfold er forberedt på klimaendringene.

– I høst hadde vi noe så sjeldent som ekstremvær i Vestfold, sier Kaiser, og viser blant annet til flommen som førte til et oversvømt kjøpesenter i Re.

– At vi har hatt hendelser i nyere tid gjør det enklere og mer konkret å forholde seg til klimaendringer. Vi ser konsekvensene det gir, og det er for så vidt et godt utgangspunkt, selv om vi gjerne skulle vært det foruten.

– Beredskap koster penger

Fylkesberedskapssjefen mener mye kan forhindres med god planlegging.

– Flere kommuner gjør allerede noe med stedene de ser har hatt gjentatte skader. Horten kommune ønsker for eksempel å drenere Holtandalen, noe som er et godt eksempel. Den har flere ganger hatt omfattende skader, og nå vil de bruke penger på å sørge for at det ikke gjentar seg.

En av klimahendelsene med størst skader i Vestfold i år, var da en elv gikk over sine bredder i Larvik. Et boligområde måtte evakueres, og både veien og boliger ble påført store skader.

– Overvann er et viktig tema i Vestfold. Vi må åpne opp bekker. Vi bebygger stadig større arealer, og rørene som skal ta unna flomvannet er ikke dimensjonert godt nok. Da får du jordskred. Små bekker som finner nye løp gir mye skade, så derfor blir det viktig å håndtere overvann framover, sier Kaiser.

– Blir klimaendringene tatt på alvor lokalt?

– Jeg tror at bevisstheten rundt klimaendringer absolutt er til stede. Kunnskapen må vi hele tiden jobbe med, noe denne rapporten bidrar til. Men dette koster, og kommunene må prioritere midlene de har. Hvor mye de kan sette av til beredskap i forhold til andre driftsformål. Det er en utfordring, og det må vi ha respekt for.

Ikke bare negativt

Selv om mange av klimaendringene kan medføre problemer, kan endringene også få noen positive konsekvenser.

– At det blir varmere og våtere gjør også noe med vekstforholdene. Vekstsesongen kan bli lenger, og det kan være positivt hvis man klarer å utnytte det. Mer vann vil også øke vannkraftproduksjonen. Når temperaturen økes, reduseres fyringsbehovet, så vi vil få mindre bruk for energi til å varme opp husene våre, sier Hege Hisdal i NVE.

Hun forteller også at vi kan få varmere somre.

– Det kan bli lengre perioder uten nedbør om sommeren, men mer konsentrert nedbør når den kommer. Så våre somre blir kanskje mer lik de man finner lenger sør i Europa i dag, sier Hisdal.

Har ikke lyst til å legge skiene på hylla

Fylkesberedskapssjef Jan Helge Kaiser mener rapporten Klimaprofil i Vestfold gir et godt kunnskapsgrunnlag for kommuner og andre aktører som skal planlegge framtiden.

Han synes det er rart å tenke på at snøen kan være borte langs kysten om 100 år.

– Jeg skal være forsiktig med å si at vi har sett tendenser til klimaendringene de siste årene, men når vi sitter her i 10 grader midt i desember kan det kanskje være en liten forsmak.

Klimafremskrivningene i rapporten er basert på at de globale klimagassutslippene fortsetter å øke. Klimaendringene kan bli mindre dersom utslippene slutter å øke. Kaiser håper endringene blir mindre alvorlige enn skissert.

– Det er synd dersom de neste generasjonene ikke kan gå på ski her. Ski, snø og vinter har vi et langt og godt forhold til, og jeg håper jo vi skal klare å få det til i framtiden også.