Hege Greiner Hallanger

SMILER TROSS ALT: Hege Greiner Hallanger har vært kreftsyk i tre år.

Foto: Privat

Snart skal mamma dø

Fem søsken skal miste sin mamma dette året. De vet det og takler det, men på ulike måter.

Vi møter tre av de fem - det er de yngste. Før jul fikk Johannes, Victoria, Ruben og resten av familien beskjed om at dette kom til å bli den siste julen de fikk sammen med mamma.

Kreftsykdommen rammet tre år før den tunge beskjeden kom. Lungekreft. Den friske, sunne, spreke, sosiale, snille, morsomme mammaen var plutselig alvorlig syk.

– Det er ufortjent, sier eldstesønnen Johannes, med trykk på hver stavelse.

Sorg kommer i alle former

Mamma og Victoria

BARNDOM: Mamma med Victoria da livet begynte.

Foto: Privat

Han er den filosofiske av de tre. Tenker seg om, gjerne mellom hvert ord, før setningene fullføres. Han er også den som bor lengst unna og som sliter med dårlig samvittighet for at han ikke får vært så mye hjemme nå som han skulle ønske. Og som ser at lillesøster Victoria tar en større del av ansvaret for oppfølging og bekymring i denne tiden.

Lillesøster Victoria er den som skravler. Og ler. Hun er også den som ikke klarer å stoppe å tenke på alt som skjer mamma og det som skal skje med familien de nærmeste månedene.

– Jeg er i det hele tiden! sier hun og klarer aldri å slippe tanken på at mamma skal dø.

– Hva med pappa? Klarer vi være der for ham? Ettterpå. Sier hun og ser på brødrene.

Brødrene sier de oftere klarer å la være å tenke på det som skal skje.

– Jeg blir litt bekymret for oss gutta og tenker at vi kanskje går på en smell etterpå fordi vi ikke turde å stå mer i det nå, sier Johannes tankefullt.

Ruben sier minst mulig. Han er den stille av de tre og syns det er vanskelig å tenke på både gode minner og det som kommer etterpå.

– Tenker jeg for mye på det, kommer det en nedtur, sier han stille

Den siste julen

Victoria, Hege, Ruben og Johannes Greiner Hallanger

JULEN 2015: Victoria, mamma Hege, Ruben og Johannes Greiner Hallanger.

Foto: Privat

Før jul kom altså beskjeden: Legene kunne ikke redde mamma. Det var kort tid igjen og det kom ikke til å bli flere julefeiringer for dem som en hel familie.

Hvordan ble denne jula da?

– Jeg tenkte ikke så veldig mye på det, sier Ruben.

De tre forteller om en jul der det ble viktig at ting var som det pleide være. At man hadde det koselig og var sammen med venner og familie. Det ble ribbe og surkål og familiens egen, spesielle tradisjon - indiske kjøttboller!

– Mamma elsker alt med India! Så da ble det kjøttboller i år også.

Johannes forteller at innimellom all kosen satte mamma ned foten og sa: "Nå må vi snakke om sykdommen".

Så da gjorde de det. Så brutalt og ekte de bare kunne.

– Jeg tenker at det kan være en felle å bare kose seg, selv om det kan være godt også, sier han.

Victoria forteller at hun har lært av sykehuspresten av det er greit å gå inn og ut av sorgen. Å pendle. Det gjør det lettere å ha det bra også i denne vanskelige tiden.

Det å bare ha det fint sammen blir en slags rus

Johannes Greiner Hallanger

Å snakke om det

 : Mamma skal dø snart - intervju med tre unge som skal miste sin mor

Johannes, Victoria og Ruben Greiner Hallanger snakker om livet med en syk mor.

De tre står i et radiostudio og snakker om livet med en syk mamma. Om følelser de ikke liker, men som føles naturlige nå.

– Jeg blir sint, konstaterer Victoria. Men jeg kan jo ikke bli sint på mamma, eller på legene.

Noen ganger kommer sinnet ut likevel og da er det gjerne den man stoler aller mest på som får høre det.

– Jeg har en tålmodig kjæreste, for å si det sånn, er Victorias erfaring midt oppi dette.

De tre snakker gjerne om det de opplever. Og de sier at det kanskje er det moren syns er vanskeligst - folk som prøver å unngå å snakke om det alle tenker på og vet.

– Det er sårende, sier Johannes.

Victoria beskriver en fastlåst situasjon der folk ikke våger å spørre hvordan det står til og de ikke våger å fortelle for mye i redsel for at de da er til belastning for de rundt dem.

Blir dårligere

Vi skulle egentlig møtes hjemme hos moren denne dagen, men så ble hun brått dårligere. Barna besøker henne på sykehuset. Rett før påske får hun komme hjem igjen, men hun er sliten og trenger ro.

Johannes, Ruben og Victoria får med seg opptaket av hele samtalen hjem. Mamma vil gjerne høre hva barna tenker om sin situasjon.

Livet som pårørende

– Det er lov å kose seg! konstaterer rådgiver Nina Saastad i Kreftforeningen.

Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen

RÅDGIVER: Nina Saastad gir råd på vegne av Kreftforeningen.

Foto: Privat

Hun har også hørt på intervjuet med de tre ungdommene. Og kjenner igjen tankene de deler. Og det å tenke på livet, glede seg, kose seg, være med venner og ha det hun kaller friske tanker er viktig for de som er pårørende, mener hun.

Saastad ser at det er et gap i tilbudet til pårørende mellom det som er rettet mot barn opp til 18 år og det tilbudet man har til voksne. Mellom der ligger søsknene Hallanger. Voksne, men ennå i en alder der foreldre er viktige å ha nær seg.

– De møter følelser de aldri har mått forholde seg til før, sier rådgiveren.

Å snakke åpent med hverandre er også viktig. Men det er også viktig at man kan si at akkurat nå orker jeg ikke å snakke - eller til folk som spør MÅ man ikke fortelle alt hvis man ikke vil, er ett av Saastads råd.

Hun liker at søsknene forteller at moren av og til forlanger at de skal ta seg tid til å snakke sammen.

– Her er det tydelig en mamma som tar tak i det å snakke sammen om sykdommen og da er barna bedre rustet til det som kommer, understreker hun.

Til deg som trenger råd og hjelp

Kreftforeningen arrangerer både kurs og støttegruppe for pårørende til kreftpasienter. Det finnes også tilbud som spesielt retter seg mot barn og unge.

Kreftforeningen har disse rådene til pårørende som står midt i sykdomsløpet:

  • Kom på banen så fort som mulig
  • Søk kunnskap og informasjon
  • Vær med når informasjon blir gitt
  • Inkludér barn og unge
  • Be om samtaler med helsepersonell i etterkant – forbered spørsmål
  • Klargjør hvem som har ansvar og kan kontaktes
  • Få kjennskap til videre planer
  • Finn ut hvor du kan få hjelp
  • Finn ut hvor du kan hente kraft
  • Vær åpne og ærlige med hverandre
  • Fortsett med å legge planer
  • Be om hjelp og avlastning

Når en kollega rammes:

Nesten alle kommer til å kjenne noen som rammes av kreft. Om ikke det er familie, så kan det være noen man jobber sammen med. Da er dette rådene Kreftforeningen gir til kollegaer og sjefer:

  • Ta kontakt
  • Still åpne spørsmål
  • Ikke bagatelliser situasjonen
  • Vis respekt dersom den syke ikke orker å snakke
  • Ha mot til å prøve igjen senere
  • Skriv gjerne kort eller brev
  • Ta en telefon eller send en sms
  • De pårørende trenger også din oppmerksomhet

Kreftforeningens råd til pårørende