Drapsdømt og milliardarving samarbeider

Klokken er ennå ikke passert 6 idet han går om bord på fergen. Den røde termokoppen er fylt med kaffe der han står på dekk på vei bort fra Bastøy fengsel.

Han tenker på hvor vanskelig kjæresten og barna har hatt det fordi han har gjort noe galt som har gitt ham tre og et halvt år i fengsel. Han tenker på den yngste datteren han aldri har bodd sammen med. Det er bare litt over et halvt år igjen av soningen, og fremtiden ser lys ut. Samtidig vet han at veien tilbake til frihet blir vanskelig.

– Det er lett å dette tilbake. Jeg var litt hard på alkoholen, og da kom voldsdommene også.

Han vil være anonym av hensyn til familien. Det skal handle om dem nå, ikke om ham, og drømmen om et liv som en vanlig familiemann blir stadig mer realistisk. Det er slutt på vold, rus og kriminalitet, han gjentar det flere ganger.

På vei bort til bussholdeplassen sier han at han skal klare overgangen til et lovlig liv. Bussen skal frakte ham til jobben i Larvik, og det er nettopp jobben som har gitt ham troen på en bedre framtid.

– Den betyr stort sett alt. Ellers hadde jeg ikke hatt noe å gå til, sier han.

Torpedoen og fangevokteren

Mens familiemannen sitter på bussen går en drapsdømt eks-torpedo og den tidligere fangevokteren hans i land på Bastøy. Mange år etter at de møttes i Skien fengsel, den ene innsatt og den andre aspirant, har Trond Einar Frednes og Tobias Hofsøy blitt kolleger.

Nå står de oppstilt for å bli intervjuet av NRK om firmaet de har startet sammen, men før kameramannen har justert utsnittet og stilt fokus er de borte. Frednes har fått øye på en innsatt han tror kan være interessert i jobb utenfor fengselet. Han kjenner språket, tankene og følelsene fra sin egen tid i fengsel, og tar en prat med den innsatte.

– Midt i en gjeng i en luftegård er det vanskelig å stikke hodet ut og si at «jeg har lyst til å jobbe». Men når vi får innsatte på tomannshånd blir det noe annet. Det er ingen som vil sitte i fengsel eller har lyst på et slikt liv. Så da får de et telefonnummer, og så prøver vi å hjelpe dem så godt vi kan, sier Frednes.

Dersom innsatte ønsker å komme i jobb og fengselsledelsen godtar det, starter Frednes og Hofsøy med å kontakte mulige arbeidsgivere. Dette er en av de vanskeligste jobbene for det nyoppstartede firmaet, som de har kalt «Sammen for livet».

– Det er kanskje den vanskeligste gruppen å hjelpe ut mot arbeid. Men det finnes også ganske mange arbeidsgivere som ønsker å hjelpe akkurat denne gruppen, sier Hofsøy.

Aller første dag på jobb

– Se på deg, da! Du ser så bra ut!

Frednes og Hofsøy har tatt fergen tilbake fra fengselet. Nå er de i Sandefjord, og blir møtt av en smilende 26-åring.

Edig har vært fengslet i nesten hele sitt voksne liv. I dag har han sin første dag på jobb noensinne, og tar glisende imot Hofsøys kompliment om hvordan han ser ut i arbeidsantrekket.

– Har det vært greit, eller? spør Frednes, etter en kort diskusjon om hvilken buss som er lurest å ta fram og tilbake fra fergekaien.

– Ja, det har vært bra. Mye varer. Jeg må lære hvor alt står, sier Edig.

– Det er en til som er ny her, så da føler jeg meg ikke så alene.

Det er slik Frednes og Hofsøy jobber, de reiser rundt og snakker med innsatte som er ute i jobb gjennom bedriften deres. Nå har de fem innsatte ute i jobb, som de nesten hver dag følger opp og snakker med.

– Tett oppfølging av både innsatte og arbeidsgiverne er veldig viktig. Vi har også jobbet mye sammen med de innsatte. Ofte har vi stått skulder til skulder med innsatte som aldri har jobbet før. Da trenger de ofte meg og Trond til å hjelpe og jobbe sammen med dem i starten, sier Hofsøy.

Ved å skaffe jobb til innsatte i god tid før de er ferdig med soningen, er håpet at de skal være godt rustet til å klare seg selv. Tanken er også at de fortsatt skal ha jobben når de slipper ut.

– Hele poenget er at de skal ha lønn før de blir løslatt, slik at de kan sette av penger til å gå inn på boligmarkedet uten hjelp fra Nav. At de klarer seg selv fra den dagen de blir løslatt. I tillegg betaler de skatt mens de soner, og de betaler også husleie til fengslene. Samfunnsøkonomisk er dette det beste du kan gjøre.

Milliardarving på treningssenter

Trond Einar Frednes er for mange kjent som «Badboy» gjennom boken han skrev sammen med forfatter Jørn Lier Horst. Han har sittet fengslet store deler av livet for både drap og torpedovirksomhet, og var kjent som en av Norges farligste kriminelle.

På et treningssenter traff Frednes milliardarvingen og Mille-Marie Treschows sønn, Michael Treschow. Frednes ga ham lydbokversjonen av «Badboy». Slik ble Treschow kjent med Frednes' historie, og nå er de kompiser. Treningssenteret er byttet ut med treningsrommet i lokalene til den nyoppstartede bedriften, og Treschow er blitt en av tre kjente eiere av Sammen for livet.

– Dette er begynnelsen på noe bra. Vi er absolutt ikke i mål, men det vi har sett så langt er veldig bra.

Hittil gir selskapet tilbud til innsatte som er bosatt i Vestfold-området, men Treschow tror de snart utvider til å dekke hele landet.

– Det håper jeg absolutt. Dette kan forhåpentligvis rulles ut over hele landet, og kanskje også utover landegrensene.

I tillegg til Treschow er også forfatter og tidligere politietterforsker Jørn Lier Horst og håndballspiller Anja Hammerseng-Edin eiere av firmaet.

Drømmen om fast jobb

Bussen er for lengst framme i Larvik. Renholdsjobben, som han trodde bestod i å stå med en klut og mopp hele dagen, er variert. Han styrer maskiner og gjør mange forskjellige jobber sammen med makkeren Jan Gustav Wallin. I dag er oppdraget å vaske Stavernshallen.

– Den første tiden så jeg rundt meg og tenkte på at de andre fulgte med på meg, men nå føler jeg meg likestilt med de andre. Det er nesten helt fritt bortsett fra at jeg drar inn til fengselet og sover.

Nå er hverdagene helt annerledes enn i fengselet, og den store lidenskapen, Liverpool FC, er en interesse han kan dele med makkeren, som har samme favorittlag. Litt over et halvt år før han er ferdig med soningen har han et reelt håp om å være i jobb, kanskje til og med fast jobb, når han for første gang går i land fra fergen som en fri mann.

– Akkurat nå ser det ganske lovende ut. Sjefen har ikke lovet meg fast jobb, men det er opp til meg selv å prestere. Så da får jeg ta det derfra.

I mai neste år er han en fri mann. Han skal hjelpe til hjemme og lette byrdene han har påført familien. Og han skal jobbe.