På vei tilbake mot alle odds

Han er blitt kalt et mirakel, Robin Vedvik Helmersen (30).

Tilfeldigheter gjorde at en stor, tung isblokk falt ned fra et gårdstak på Frogner i Oslo akkurat da den da 24 år gamle mannen sto rett under. Isblokken traff ham rett i skallen.

Resultatet var kraniebrudd fra pannen til nakken.

Få trodde Robin skulle overleve ulykken han ble utsatt for 16. mars 2010.

Han ble lagt i koma, operert 14 ganger, kunne bare bevege øynene og svevde mellom liv og død i månedsvis.

Etter ulykken ble familien fortalt av leger at det kun var en teoretisk mulighet for at Robin kunne bli bra igjen.

Trener hardt for en god fremtid

Robin puster tungt og presser seg hardt på et treningssenter i Tønsberg.

– Du løfter tungt?

– Ja, jeg er en maskin, sier Robin før han begynner å gapskratte.

Han er ikledd en grå joggebukse, joggesko og en t-skjorte med påskriften "Just do it".

Robin har trent helt siden ulykken, men for ett år siden begynte han å trene rutinemessig: Fem dager i uka, rundt én time av gangen. Treninga har vært et velkomment tilskudd til

hverdagen, men kroppen fungerer ennå ikke som den skal. Han har dårlig balanse og trenger støtte når han skal gå fra apparat til apparat. Men han er sterk, løfter tungt og kan stå opptil fire minutter i planken.

– Jeg har blitt dobbelt så bra det siste året. Jeg går bedre og jeg har fått en del muskler, sier Robin.

Faren Rune Vedvik forteller at fremgangen er merkbar på mange områder.

– Motorikken blir gradvis bedre, noe som gjør at han mestrer etter hvert flere daglige gjøremål. Han kan dusje og kle på seg selv, og balansen blir også gradvis bedre.

Robin har helt kuttet ut rullestol, og bruker rullator ved forflytning. Han greier også gå korte strekninger uten støtte.

– Det er nå snart ett år siden han greide å gå mer enn 200 skritt uten støtte, sier faren.

Man kan ha fremgang over lang, lang tid

Da Robin begynte å komme til seg selv etter ulykken tok han et valg om å ikke være bitter. Han tilga gårdeieren som ikke hadde rydda taket for is, og bestemte seg for at han skal tilbake til en så normal hverdag som mulig.

Klinikkoverlege Frank Becker ved Sunnaas sykehus sier man kan ha fremgang over lang, lang tid etter en skade slik som Robin har fått.

– Robin Helmersen er jo et veldig godt eksempel på det når han kunne ta sine første skritt igjen etter to år. Både når det gjelder å bevege seg, men også når det gjelder såkalte kognitive vansker som å huske, kommunisere eller konsentrere seg, kan man bli bedre over mange år, sier Becker.

Han påpeker at det etter alvorlige hjerneskader er store forskjeller i hvilket funksjonsnivå menneskene oppnår til slutt.

– Går det an å trene for hardt?

– Spesielt i den første fasen har mange pasienter lite utholdenhet. Det er viktig med intensiv trening, men også viktig med hvile. Dette er en balansegang der man må tilpasse treningsnivået fortløpende. Men man må ikke passivisere pasienten. Iblant er det flott, og viktig, bare å slappe av og å få hjelp, men generelt er det viktig at pasienten får anledning til å gjøre selv det han eller hun klarer.

Glad og bestemt

På treningssenteret i Tønsberg trener 30-åringen sammen med sin personlige trener Mads Skretteberg. Han har jobbet med Robin i noen måneder nå. Han har bare godord å si om både innsatsen og personen.

– Det går fremover hele tida. Han er veldig motivert og flink til å presse seg, selv om han, som alle andre innimellom, må ha et lite spark bak, sier Skretteberg og ser smilende på Robin før han legger til: – Jo, også er han alltid i godt humør!

Væremåten hans er positiv og latteren smittende. Mellom settene med biceps-curl og nedtrekk puster han tungt og legger hodet i hendene.

– Var det tungt, spør Mads Skretteberg.

– Ja, men vi tar et sett til, svarer Robin tilbake.

– Får du dårlig samvittighet hvis du ikke trener?

– Ja, veldig! Da føler jeg meg råtten i kroppen, sier han.

Skriver om følelsene sine

Treningsøkta er over for i dag, og med litt støtte fra Skretteberg setter Robin seg ned på en rød stol rundt et lyst bord. Robin tar fram en snusboks fra lomma.

– Gammel vane?

– Da jeg våkna fra koma var snus noe av det første jeg spurte om. Den var skikkelig digg! sier Robin.

Får han snus og kaffe er han fornøyd. Målet er å snart kunne lage sin egen kaffe.

For helt siden ulykken har han trengt hjelp til det meste.

"Jeg tør ikke helt å prøve meg på kaffetrakteren enda. Her om dagen, etter en liten rykning under tannpuss, gikk jeg jo nesten ut med masse tannkrem i panna. Vel, tannkrem i panna er bedre enn glovarm kaffe, tenker jeg. Kjøkkenet kan være en ganske skummel plass. I hvert fall når man ikke har 100 prosent kontroll på bevegelsene sine", skriver Robin på sin nyoppstarta blogg.

Han har gått svanger med tanken om en blogg lenge, men første innlegg ble skrevet først rundt midten av mars i år. Mens treninga er fysisk terapi, er bloggen ment å være mental terapi.

– Det føltes riktig å starte en blogg nå. Jeg vil ha et sted hvor jeg kan lufte tankene mine og dele ting jeg kanskje ikke ville gjort ellers, sier 30-åringen.

Blant annet en historie fra da han lå i koma. Han husker ingenting annet enn følelsen.

– I flere måneder var jeg i en annen verden. Konstant i en drøm. Nå er jeg våken, men av og til føles det ut som jeg fortsatt er i drømmen, skriver han.

Han synes det er litt rart at så mange bryr seg om hvordan det går med ham. Det er også en av grunnene til bloggen.

– Nå kan de få svar, sier han og legger til at det også er veldig hyggelig med så mye omtanke.

Dagen etter han begynte å trene i fjor, begynte han å lage sin egen musikk. Også det fungerer som terapi.

– Jeg mikser musikk på laptopen, og melodiene og tekstene bare dukker opp i hodet mitt. Dessuten rapper jeg selv, forteller han.

Før var det kjipt ...

Men nå smiler livet til Robin Vedvik Helmersen. 9. mars fylte han 30 år og kort tid etter ble han onkel, noe han stolt skriver om på bloggen sin.

"17. mars ble jeg onkel til verdens nydeligste lille jente. Er helt i lykkerus! Dere vet når man er forelsket? Den følelsen har jeg!!"

Det er litt gjennomgangsmelodien i livet til Robin nå. Og bedre skal det bli, for fremtidsutsiktene ser gode ut, sier han selv.

– Målet er å klare meg selv, å gå og snakke ordentlig, få meg kjæreste, og etter hvert kone, og egne barn. Jeg vet selv at jeg kan bli bra igjen. Jeg skal holde dette tempoet fram til det skjer. Før var livet kjipt, nå er det endelig bra igjen!, sier Robin.