På vei til ferieparadiset

Det begynte som et tilbud om frisk luft og sunn mat til Oslo-barn som led av underernæring. I dag kan alle barn i hovedstaden søke om å få dra til Hudøy. Mange av dem kommer tilbake til ferieøya i Tønsbergfjorden vest for Tjøme år etter år. I jubileumsåret er det fortsatt kamp om plassene.

Jentene i alderen 11–12 år sitter eller står bøyd over åpne kofferter, bager og sekker ved leirstedet Roa på Hudøy, ett av elleve leirsteder som utgjør Camp Hudøy som det kalles i dag. Det er bare en times tid siden de gikk i land på brygga, og nå skal bagasjen pakkes ut og legges på plass.

En har visst glemt toalettmappa hjemme, og noen må oppbevare viktige medisiner. Da er det godt at det finnes hjelpsomme assistenter som fikser en reservetannbørste og sørger for at medisinene blir tatt vare på. I tillegg kan det være betryggende for foresatte å vite at to leger oppholder seg på øya mens feriekoloniene er i bruk.

Kosebamser i kofferten

Flere av koffertene inneholder kosebamsen hjemmefra. Kanskje greit å ha dersom hjemlengselen skulle bli for påtrengende? For det er mange nye inntrykk og mange fremmede mennesker å forholde seg til for dem som er her for aller første gang.

Nora Krydsby hadde ingen spesielle planer for sommerferien og hadde lyst til å prøve noe nytt.

– Så jeg tenkte at dette var kult å være med på. Det er fint å kunne være mye ute og å treffe andre.

Minner for livet

Henriette Fjeld er nærmest som veteran å regne på Hudøy. Hun er på øya for tredje gang.

– Fordi det er et minne for livet. Det er koselig å være her, og jeg liker å treffe nye mennesker. Dette er noe vi snakker om både på skolen og blant venner, og det er flere fra skolen som er her nå.

Målet var bollekinn

Hudøy ble tatt i bruk i 1916, og få år etter kjøpte kommunen øya etter at de fastboende hadde flyttet.

Vi kan bare forestille oss hvor stor overgangen må ha vært for underernærte barn som kom til Hudøy, fra trange leiligheter i byen til aktiviteter som bading, båtliv og utforsking av den 1300 mål store øya. Og all maten!

"Jeg hadde lang fin lugg og store bollekinner" synger Lillebjørn Nilsen i sangen "Stilleste gutt på sovesal 1". Og nettopp bollekinn og økt vekt var målet for "tantene" som sto for forpleiningen på Hudøy. Barna ble veid med jevne mellomrom, og som regel ble det notert vektøkninger på alle feriekolonister da hjemreisen sto for døra.

Sommerferie uten stress

I dag er det selvsagt helt andre samfunnsforhold enn da feriekoloniene ble opprettet. Men daglig leder Finn Edvin Brøndal i Stiftelsen Hudøy (et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og Oslo kommune) mener likevel det er et stort behov for en sommerleir slik den fungerer i dag.

– Det er et stort psykisk press på mange. Derfor er det behov for en stressfri sommerferie og ferie fra sosiale medier.

Brøndal mener det er totalopplevelsen ved å dra på ferie og å være borte fra hjemmet som er det viktigste. Da får de gleden av å mestre livet på en naturlig måte, sier han.

– De må aktivere seg selv til en viss grad. De må lære å kjenne nye mennesker, og ikke ha med seg duppeditter som iPhones og slike ting.

Feriekoloniene som forsvant

Feriekolonier var et vanlig fenomen her i landet for noen tiår siden. Det var en lang rekke kolonier både på Østlandet og i Bergens-distriktet. Nå er det nesten ingen igjen.

Barn og unge har muligheter i dag som barn for 50–100 år siden ikke kunne forestille seg, men likevel er det fortsatt mange som søker seg til de få gjenværende koloniene.

I år søkte 2600 skolebarn om å få være med på Hudøy, men bare litt over halvparten fikk plass. Det er faktisk en liten økning fra i fjor.

Individuelle opplevelser

Feriekoloniene har hatt betydning for mange, sier historiker Marthe Glad Munch-Møller ved Norsk lokalhistorisk institutt.

– I begynnelsen var ordningen behovsprøvd, og da var det barn som man mente trengte frisk luft og sunn mat som ble valgt ut til å reise på ferie. Det har nok sikkert lettet litt på foreldrenes samvittighet også. Mens de var på jobb, kunne barna leke og være ute i naturen.

Hun har inntrykk av at det har vært veldig individuelt hvordan barna selv har opplevd oppholdet på feriekoloni.

– De som har fortalt eller skrevet om oppholdene har ofte opplevd ett av to ytterpunkter. Det har vært vanskelig for noen, mens for dem som passet inn sosialt har det vært positivt.

Slipper ikke taket i øya

Det er noe med Hudøy som tydeligvis har gjort inntrykk på både barn og voksne. En som var her som barn, kom tilbake som assistent. Etter at han hadde utdannet seg til lege, har han brukt mange somre som "ferielege" på Hudøy .

Eller Olav Unnestad og Terje Tutturen som står for båtfrakten til og fra øya. De er til daglig ansatt i politiet, men kan skilte med henholdsvis 22 og 28 år i Hudøys tjeneste.

– Jeg synes det er fint å bistå på et sted der barna mine trivdes så godt, sier Terje.

Det er et stort tidsspenn over virksomheten på Hudøy. Det var ofte underernærte barn fra trange kår som kom hit i starten. De hadde kanskje aldri vært ute av byen, og det må ha vært minst like skummelt som spennende å bli sendt til ei øy langt ute i Oslofjorden sammen med mange andre barn.

Selvdrevne jenter

Jentene har snart pakket ut bagasjen. Praten går livlig, og mange ser fram til lunsjen. Leder for Roa, Elise Gjestvang (populært kalt Narvestad), avviser at det er travelt å holde orden på de 45 jentene.

– Man skulle kanskje tro det, men jenter i den alderen er fantastisk selvdrevne og fine å ha med å gjøre.

– Så gutta er verre?

– Gutta er kanskje litt mer "over alt", men det går som regel veldig bra, smiler hun før hun leder sultne jenter opp til matsalen.

Kokken som ville til Hudøy

På kjøkkenet står kokk Hilde Ringdal og forbereder lunsjen. Kokken synes det går greit å lage mat til så mange personer, og sier at det gjør det enklere at menyen stort sett har vært den samme så lenge hun har vært der.

Og det er ikke bare Hudøy som jubilerer i år. Hilde runder ti år som kokk denne sommeren.

– Jeg hadde veldig lyst til å dra hit da jeg var barn, men jeg fikk ikke lov fordi jeg måtte være med på hytta. Men da jeg ble voksen kunne jeg bestemme selv, smiler hun før hun setter fram en svær bolle med makaroni, et tårn av rundstykker og en diger kjele full av tomatsuppe.

Til kvelds den første dagen blir det grilling, for daglig leder Finn Edvin Brøndal har dratt på ekspedisjon inn til byen for å kjøpe pølser. Det blir trolig et foreløpig høydepunkt for de nyankomne feriegjestene.

Fra fiskerhjem til ferieparadis

I sommer kommer 1450 barn fra Oslo-skolene til å få nye venner og delta i sommerlige aktiviteter på Hudøy. I løpet av de 100 årene som har gått, har titusener av barn blitt fraktet fra hovedstaden til dette ferieparadiset som i tidligere tider huset fiskerfamilier og sjøfolk.

Marte Altmann Hjelmeland er en av dem som har blitt med for første gang i år. Hun ble tipset om tilbudet av en venn.

– Er du spent?

– Veldig! Veldig spent!