NRK Vestfolds årsregnskap 2017

NRK som den beste formidleren av norsk virkelighet

NRK skal samle og engasjere alle som bor i Norge. NRK skal også skape åpne møteplasser, ny forståelse og opplevelser som setter spor.

Det er oppdraget som er gitt til alle NRKs distriktskontorer og medarbeiderne i hele mediehuset.

Nå er det tid for årsoppgjør. Vi skal overfor våre lisensbetalere dokumentere at vi er pådriver av kritisk og uavhengig journalistikk, at vi har skapt opplevelser som setter spor og at vi speiler befolkningen og landet i innholdet vårt.

Sommertoget som tøffet rundt i store deler av landet i fjor sommer ga oss gode opplevelser og fine møter med norsk kultur og virkelighet. Våre journalister har også på radio, TV og nett rapportert om den tøffe hverdagen i det værharde Norge, formidlet triste og mindre triste hendelser samtidig som vi har forsøkt å løfte stemmen til folk som har vært utsatt for maktmisbruk og overgrep. Vi har laget varme reportasjer fra alle deler av landet enten i Norge Rundt, distriktssendinga på TV eller i nyskapingen Norge nå. Også det er en viktig del av arbeidet til NRKs 920 medarbeidere ved 15 distriktskontorer.

Gjennom vår redaksjonelle årsrapport er det lisensbetalerne og vårt publikum som skal se oss i kortene. Har kan vårt publikum selv bedømme om vi har levert på oppdraget vårt.

Tønsberg 20. september 2017

Inne på et mørkt, lite rom står en maskin ingen har rørt siden den kom dit. FM-senderen. Klokken 11.11 den 20. september 2017 slo vi den av og DAB tok over eteren også i Vestfold.

Ikke like populært hos alle, men vi opplevde lite klager i Vestfold kontra andre steder i landet. Men vi ser at folk har fått flere kanaler å velge mellom og at det betyr at vi har mistet noen av våre lyttere. 19 prosent av vestfoldingene er innom radiosendingene våre hver dag.

Samtidig ser vi at svært mange, og særlig yngre, nå foretrekker å lese nyheter, se og høre video og radio, på mobilen. 2017 ble året der vi for første gang nådde flere via mobil enn via PC. Det betyr at vi må sørge for at også det vi leverer der er godt innhold tilpasset den håndholdte skjermen. Derfor har alle i redaksjonen vært gjennom mange ulike kurs. Det har krevd mye av oss, men nå er vi styrket inn i 2018.

Mange lesere

Vi ser at folk liker å oppdatere seg via nettet og at særlig lange saker går godt. Men også lokale nyhetssaker når opp i det store nyhetsbildet og blir delt og lest i hele nasjonen.

Ett slikt eksempel fra 2017 er historien om Daniel på en ungdomsskole i Re. En av NRK.nos mest leste saker i 2017

Vi har også i 2017 for første gang fått en gravejournalist i redaksjonen. Høsten 2017 førte det til at vi jobbet grundig med den såkalte Tjøme-saken . Det er nytt for oss å bruke så lang tid på en enkelt sak og for første gang vi valgte også å samarbeide med våre kollegaer i Tønsbergs Blad i dekningen. Vi har ulike oppdrag, men fant ut at vi også kan utfylle hverandre. I skrivende stund er politiet koblet inn i etterforskningen av hva som skjedde på Tjøme. Jobben er med andre ord ikke ferdig for oss heller.

Nyhetssjefen har ordet

Nyheter fra hele landet – til hele landet!

Nyhetsoppdraget i NRK er Først – med hele bildet, og denne strategien er innarbeidet i alle våre nyhetsredaksjoner. NRK Nyheter har Norges desidert største innenriksredaksjon med mer enn 50 større og mindre NRK-kontor landet rundt, i tillegg til nyhetsmiljøet på Marienlyst. Med dette har NRK en unik tilstedeværelse i hele landet og dermed også en helt unik mulighet til å speile norsk virkelighet slik den er.

Nyhetsstrategien reflekterer naturlig nok NRKs langtidsstrategi, som overordnet handler om å styrke og utvikle demokratiet, og dessuten samle og engasjere ALLE som bor i Norge. Skal vi lykkes med nyhetsoppdraget, må vi måles på vår evne til å innfri på nettopp dette.

Distriktsdivisjonen har nylig redefinert distriktsoppdraget for nyheter. Det innebærer at distriktskontorene skal ha en nasjonal ambisjon med journalistikken som lages og publiseres landet rundt. Dette betyr at vi må jobbe hardt for å engasjere og nå ut til hele landet med innholdet vårt. En sak fra Kirkenes skal også treffe publikum i Stavanger. Med vår tilstedeværelse som utgangspunkt, skal vi løfte de lokale historiene og de viktige sakene fra regionene til et større publikum. NRK har og må ha en annen rolle enn lokalavisene. Å speile hele landet i vår nasjonale dekning er en viktig demokratisk oppgave for NRK.

Mobile plattformer har første prioritet i nyhetsoppdateringen i NRK, og nordmenn under 60 år har i dag mobil som sin aller viktigste plattform for nyheter. Vi skal ivareta og videreutvikle vår posisjon på radio og TV, og disse plattformene er fortsatt viktige for publikum. Men nordmenns medievaner har endret seg dramatisk, og NRK må agere i takt med publikums forventninger og behov.

Digitalt står leveransene fra distriktskontorene for en vesentlig del av innholdet på NRKs hovedfront nrk.no., og en stor andel av de aller best leste sakene her representerer førsteklasses digital historiefortelling med sitt utgangspunkt i det lokale. Nylig ble ordningen med såkalte «riksreportere» innført. Faste reporterprofiler landet rundt leverer direkteinnslag og reportasjer løpende til de nasjonale lineære nyhetssendingene. Dette er med på å sikre ambisjonen om høy andel distriktsinnhold fra hele landet også på de tradisjonelle plattformene våre.

Distriktsdivisjonen styrker nå satsingen på fordypende og undersøkende journalistikk. NRK har et demokratisk og vedtektsfestet oppdrag, som ifølge Innholds- og publiseringsstrategien sier at "NRK skal ha en sentral posisjon når det gjelder å sette dagsorden, avdekke og sette søkelys på viktige forhold i samfunnet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt."

NRK har journalister med solid kompetanse på fordypende og undersøkende journalistikk i alle hjørner av landet. Lokal kunnskap og redaksjonelle øyne og ører til stede i byene og lokalmiljøene er NRKs største fortrinn. At vi får til god egenjournalistikk fra hele landet, til hele landet, er avgjørende for å lykkes med oppdraget vårt.

Avgjørende er det også at vi fremover klarer å trenge gjennom «lydmuren» med innholdet vårt. I en omskiftelig hverdag hvor alle til enhver tid får mengder av informasjon og «hele verden» inn på sin egen mobiltelefon, må vi treffe publikum med innhold som står ut. Fremover betyr det beinhard jobbing med nyskaping og innovasjon, treffsikker historiefortelling, og større krav til tempo, fleksibilitet og samarbeid.

Wenche Marie (71) har 15 dukker som ser ut som ekte babyer

Fordi vi vet at noen av de sterkeste relasjonene mellom NRK og publikum skjer lokalt, vil nærheten vi har til våre lesere, lyttere og seere fortsatt være helt avgjørende for at vi skal lykkes. Og det vil ikke minst være helt avgjørende for å sikre at vi er relevant og viktig for alle deler av vårt publikum- i hele landet.

Vi møter folk

NRKs distriktskontorer har en viktig oppgave i å møte folk der de bor, jobber og lever. NRK Vestfolds 19 journalister møter hver eneste dag mange mennesker. Enten det er gjester i studio eller at vi er ute på jobb med kamera og mikrofon.

Hver dag lager vi 6 timer radio, minst to innslag til TV. Dessuten oppdaterer vi både via radio og nett gjennom mesteparten av døgnet og uka. Så skal det lages innhold til Norge Rundt, Norge nå, radiodokumentar, Dagsrevyen og vi hjelper Sporten med fotballdekningen. For å nevne noe.

Og så var det valg i 2017.

Vi presenterte alle førstekandidater på nett og inviterte alle de mest sannsynlige Stortingskandidatene til studio og til debatt. Så endte det hele opp i en valgvake der alle partier var samlet under ett tak og vi kunne sende direkte både lokalt og til hele nasjonen. For å oppsummere veldig kort.

Teknologikonferansen Tønsberg ble en stor suksess og gjentas i 2018.

Sammen med Tønsbergs Blad og Pulserende Kystperle sendte vi direkte på nettsidene til både NRK Vestfold og Tønsbergs Blad. Dermed fikk flere enn de drøyt 200 som deltok på konferansen se hva teknologien gir oss av muligheter og dilemmaer.

Og dilemmaer er hverdagen full av.

Etikkredaktøren får ordet

Presseetikk, omdømme og troverdighet

Det er viktig for NRK at vi holder en høy presseetisk standard i vårt journalistiske arbeid. Omdømme og troverdighet avhenger over tid av at publikum har tillit til vårt redaksjonelle innhold, og at vi jobber i tråd med pressens etiske retningslinjer.

Siden 2015 har NRK systematisert arbeidet med presseetikk med blant annet årlige etikkseminarer i alle redaksjonelle avdelinger og en egen etikkredaktør som bistår redaksjonene med både konkrete etikkspørsmål og oppfølging av klagesaker. Målet er å øke kunnskap og bevissthet om presseetikk i det daglige redaksjonelle arbeidet. Samtlige distriktskontorer avholdt ett eller flere etikkseminarer i 2017, noen også med deltakere fra andre lokale medier.

I løpet av 2017 ble det sendt inn i alt 37 klager på NRK til Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er medienes egen selvdømmeordning. Seks av disse klagene gjennomgikk full behandling i PFU. Her ble NRK felt to ganger for brudd på god presseskikk, mens én sak fikk kritikk av utvalget – i de andre klagesakene kom PFU fram til at NRK ikke hadde brutt god presseskikk. For distriktskontorenes del var det en sak som ble felt for brudd på god presseskikk, mens PFU mente redaksjonen hadde opptrådt kritikkverdig i en annen sak. Begge sakene har blitt gjennomgått for læring i de innklagede redaksjonene.

De siste to årene har det vært færre klager enn tidligere år som får full behandling, og færre klagesaker blir vurdert som brudd på god presseskikk. Dette er en positiv trend som vi gjerne vil opprettholde, og det viktigste for oss er å leve opp til våre tre hovedmål for god presseetisk standard: publikum skal vite at de kan stole på NRKs journalistikk, de som blir utsatt for kritikk og angrep gjennom vår journalistikk skal behandles på en redelig og fair måte, og vi skal legge vekt på å framstille fakta i saker på en saklig, balansert og sannferdig måte.

Sosiale medier

Historier som engasjerer, underholder og opplyser er ofte suksess på plattformer som Facebook og Instagram. Vi ser at videoen av smarte svaler som lærte seg å åpne døra underholder folk. Plastreir i skjærgården opprører og når vi byr på oss selv og deler "tabber" er vi mer i dialog med våre leser, lytter og seere enn før. Byr på oss selv

Hverdagen består av nettopp det – det dypeste alvor og samtidig artige øyeblikk i møte med folk.