Bryllupsgave til kronprinsparet Olav og Märtha i 1929

Bryllupsgaven til kronprinsparet Olav og Märtha i 1929 fra A/S Nordisk Aluminiumindustris fabrikk i Holmestrand

Foto: Fra fotosamlingen til Aluminiummuseet i Holmestrand, Vestfoldmuseene. Fotograf ukjent.

«Kaffelars» fra Holmestrand

På 1920-tallet hadde «alle» i Norge kjeler og kokekar laget i Holmestrand.

Det var tilfeldigheter som førte til at Holmestrand fikk aluminiumsindustri. I 1917 ble selskapet A/S Høyangfaldene Norsk Aluminium Company (NACO) etablert i Stavanger.

Det var det første norskeide aluminiumsselskapet i Norge og planen var å få innpass i hermetikkindustrien. Det gikk ikke så bra, rent aluminium viste seg lite egnet som matemballasje fordi maten reagerte kjemisk med metallet.

Det ble i stedet satset på produksjon av øltanker, melkespann, folie, tråd, kabel, stenger, rør, profiler, kar, beholdere, plateproduksjon til transportindustrien og ikke minst kjøkkentøy som i 1921 skulle bli lansert under merkevaren HØYANG.

Holmestrand hadde «alt»

I 1918 inngikk det stavangerbaserte selskapet et samarbeid med A/S Norsk Sveiseverk i Holmestrand, en pionerbedrift innen sveising av aluminium i Norge. De hadde produksjonsavdeling og laboratorium og ansatte som hadde erfaring med metallbearbeiding. I tillegg var det infrastrukturen i Holmestrand perfekt. Her var det veier, tog, bryggeanlegg og elektrisk kraft.

Den nye bedriften fikk navnet Nordisk aluminiumindustri A/S og startet produksjonen i 1919.

Da var aluminium et ukjent metall, det vil si, det var kjent, men den ble ikke brukt til på langt nær så mye som i dag. Men NACO hadde ambisjoner og et klart mål om å utvide bruksområdene til metallet.

Utstansing av «rondeller» i Holmestrand

Utstansing av «rondeller»; sirkelformete aluminiumsplater som er utgangspunktet for å presse kasseroller og kjeler. Foto fra valseverket i Holmestrand, 1930-årene.

Foto: Fra fotosamlingen til Aluminiummuseet i Holmestrand, Vestfoldmuseene. Fotograf ukjent.

Tidkrevende arbeid

Store båter kom fra Høyanger til Holmestrand, med råaluminium i form av barrer. I blokkstøperiet ble de smeltet ned, før de ble blandet sammen med andre metaller til forskjellige legeringer. Mens metallet var flytende ble det helt i former og laget til valseblokker, som ble bearbeidet i valseverket.

Varmt aluminium er smidig og lett å forme. Så gikk det videre til kald-valser, som bearbeidet metallet til tynnere og tynnere plater. Deretter ble blant annet rondeller til ferdigvareproduksjonen, som for eksempel kasseroller og melkespann stanset ut.

Storslått bryllupsgave

Da kronprins Olav giftet seg med den svenske prinsesse Märtha i 1929 sendte A/S Nordisk Aluminiumindustris fabrikk i Holmestrand en komplett samling av kjøkkenutstyr til de nygifte.

«En solid og virkelig fyrstelig samling kjøkkentøy av aluminium frydet vort husmorblikk …» Slik ble bryllupsgaven til Kronprinsparet omtalt i Morgenbladet i 1929.

Gaven var produsert i Holmestrand etter tegninger av den kjente gullsmeden Jacob Prytz, og besto av 75 gjenstander som alle var merket med kronprinsparets monogram.

Gaven til kronprinsparet i 1929

Gaven til kronprinsparet ble utstilt både i Holmestrand og i Oslo.

Foto: Fra fotosamlingen til Aluminiummuseet i Holmestrand, Vestfoldmuseene. Fotograf ukjent.

De nygifte fikk blant annet «femten kasseroller, nogen med skaft, andre med ører, alle med lok, og videre var det både speileggpande, munkepande og krustadejern på gavelisten» stod det i Morgenbladet.

Verdien var beregnet til cirka 10.000 kroner. Den 8. oktober 1929 mottok bedriften et takkebrev for den «storslagne og vakre og nyttige gave».

Kjeler og kokekar

Vi tør påstå at alle har hørt om merkevaren Høyang.

Navnet på serien kjøkkentøy stammer fra råvareprodusenten i Høyanger, men merkevaren ble utviklet i Holmestrand. Da produksjonen startet opp i Holmestrand i 1919 var kjøkkentøy et viktig produkt for selskapet.

De første kasserollene i aluminium var tynn-bunnet og beregnet på ved- og gasskomfyrer. De var billigere enn kobber- og støpejernsartikler, som ble raskt utkonkurrert.

I nyttårsnummeret til Aftenposten i 1920 ble publikum oppfordret til kjøpe norske husholdningsartikler i aluminium og avisen ga kjøkkentøyet fra Holmestrand svært rosende omtale.

Året etter ble merkenavnet Høyang registrert.

Produksjonen av kjøkkentøy var bare en liten del av det som etter hvert ble en storindustri, men det betyr ikke at den ikke var viktig.

Høyang-kjelene ble så å si selskapets ansikt utad, og «alle» hadde en kjele fra Holmestrand hjemme.

Høyangmerket lyser nå i neonfarger landet over, i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Fritt motTrondheims nattehimmel lyser HØYANG-merket og ordet ALUMINIUM som en stadig påminnelse om at disse hører uatskillelig sammen. Høyang er aluminium og aluminium er Høyang, det har gått inn i bevisstheten hos publikum over hele Norge, og det er noe vi i selskapene aldri må glemme.

Reklameavdelingen i Nordisk Aluminiumindustri A/S i 1950

I 1967 skrev Kvinner & Klær: «det kvinner nærmest assosierer med aluminium er først og fremst kjøkkentøy, kasseroller, panner, kakeformer og annen redskap. Det er husmødrenes hverdag.»

Her kan du se en gammel reklamefilm fra Høyang – med Aud Schønemann i hovedrollen.

2. verdenskrig

Da krigen startet i 1940, ble Norsk Aluminiumsindustri A/S satt under tysk administrasjon, det gjaldt både anlegget i Holmestrand og anlegget i Høyanger.

Den tyske okkupasjonsmakten hadde ambisjoner om å bli selvforsynt med aluminium, og produksjon ved fabrikkene ble høyt prioritert. Tyskerne hadde store utbyggingsplaner også, og sammen med Hydro, ble selskapet Nordisk lettmetall startet for å bygge aluminiumsverk i Norge. Det var starten på anleggene på Herøya, i Sauda og i Årdal.

Kasseroller får teflonlag ved Nordisk Aluminiumsindustris fabrikki Holmestrand, 1966.
Foto: Bildet er fra fotosamlingen til Aluminiummuseet i Holmestrand, Vestfoldmuseene. Fotograf ukjent.

Kontrasten mellom fabrikken i Holmestrand og andre fabrikker i landet var stor. Da andre selskaper slet med manglende vedlikehold, tilgang på råmaterialer og ødelagt produksjonsutstyr, blomstret Norsk Aluminiumsindustri A/S.

Tysk krigsindustri hadde enormt behov for valsede produkter og et helt nytt valseverk ble bygget i Holmestrand. Der ble det laget valsede produkter av duraluminium, en blanding av kobber og aluminium, som var viktig for det tyske flyvåpenet.

Både anlegget i Holmestrand og det i Høyanger ble flere ganger utsatt for sabotasjeaksjoner fra motstandsbevegelsen. Å ødelegge for den tyske rustningsindustrien var høyt prioritert for motstandsfolkene.

Men hverken bombeangrep eller sabotasjer ga stor effekt for produksjonen som hold stand gjennom krigsårene.

Hermetikk takk

Da krigen var over hadde fabrikken i Holmestrand opprettholdt produksjonen og økt kapasiteten. Valseverket kunne raskt gå tilbake til slik det var før krigen, med å ta imot råvarer fra Høyanger.

Og morselskapet NACOs ambisjoner var ikke blitt mindre i løpet av krigen.

I de første årene etter krigen klarte selskapet endelig å finne en metode som gjorde bruk av aluminium mulig i hermetikkproduksjon. Det medførte at nye anlegg for lakkering av produkter til hermetikkindustrien ble oppført i Holmestrand.

Lakkerte produkter skulle utvikle seg til å bli en nisje i markedet.

Måtte tenke nytt

I løpet av 1950-tallet ble det klart at anlegget på Høyanger som leverte råvarer til Holmestrand, ikke klarte å levere nok. Aluminium fikk stadig flere bruksområder og en forsyningskontrakt ble inngått med det engelske selskapet Aluminium Union LTD.

Norsk Hydro Holmestrand - resirkulering av aluminium
Foto: Kimm Saatvedt / (www.kimm.no)/Norsk Hydro

Samtidig gikk etterspørselen på markedet i Norge ned, og NACO siktet seg i større grad mot eksportmarkedet. EEC og EFTA, med frihandelsavtaler og økt internasjonalisering, påvirket industrien i Holmestrand stadig mer.

Ved starten av 1960-tallet hadde NACO et nytt mål for valseverket i Holmestrand. Fremfor å selge mest mulig råmetall, gikk selskapet inn for å skaffe Nordisk Aluminiumsindustri flest mulig foredlingskontrakter.

Men resultatene uteble, og salget til utlandet sviktet. Det skyldtes i hovedsak sterk konkurranse fra EEC-landene. Den nye planen ble dermed å satse på ferdigvareprodukter fremfor halvfabrikata.

Nye eiere

I 1967 begynte et nytt kapittel for Nordisk Aluminiumsindustri i Holmestrand. Bedriften ble en del av statseide Årdal og Sunndal Verk (ÅSV).

Internasjonalt var det stadig flere bedrifter som kontrollerte alle deler av produksjonen, både råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer.

ÅSV fikk på grunn av dette problemer med å skaffe det viktige stoffet aluminiumsoksid, en ingrediens i fremstilling av råaluminium. Ikke klarte de å få solgt sin tonnasje av råmetall heller.

Smelteovn, resirkulering av aluminium i Holmestrand, Norsk Hydro
Foto: Kimm Saatvedt / (www.kimm.no)/Norsk Hydro

Nordisk Aluminiumindustri derimot hadde tilgang på aluminiumsoksid. Gjennom morselskapet NACO, som var halvt eid av det canadiske selskapet Alcan, hadde de tilgang på både aluminiumsoksid og de hadde kanaler der de fikk solgt råmetallet som ble produsert ved smelteverkene. Alcan var et integrert foretak med virksomhet i alle faser av aluminiumproduksjonen. Fra driften av bauxittgruver til råmetall-produksjon, videreforedling og salg i alle dets former

Våren 1966 begynte forhandlingene mellom det statseide ÅSV og Alcan. Det var regjeringen som gav styret i ÅSV fullmakt til å forhandle om samarbeid eller fusjon med det canadiske selskapet.

I desember 1967 ble avtalen godkjent i Stortinget. Aksjekapitalen var fordelt 50/50 mellom den norske stat og det canadiske selskapet.

Fabrikken i Holmestrand i dag

I 1986 ble Nordisk Aluminiumindustri kjøpt opp av Norsk Hydro. I dag heter selskapet i Holmestrand Hydro Aluminium Rolled Products AS og lager valsede aluminiumsprodukter, som siden blir til alt fra bygningsplater til aluminiumsfolie.

Norsk Hydro Holmestrand
Foto: Norsk Hydro

I tillegg driver Hydro med avansert lakkeringsvirksomhet i Holmestrand.

Støperiet i Holmestrand er et av de eldste og mest velprøvde for resirkulering av aluminium i Norge. Anlegget har per i dag en valsekapasitet på 90.000 tonn og en lakkeringskapasitet på opptil 60.000 tonn i året.

Selskapet har 400 ansatte.

Kilder: