Jaktstart på hjort

Klokka er snart fem. Dagen er ny, det er 1. september, og jaktstart for hjort. Det er noe nytt. Nye jakttidsrammer har satt startdatoen ti dager tidligere på året.

Etter å ha sneket oss gjennom skogen, kommer vi ut på selve hotspoten i Påls terreng i Stokke. Han har flere ganger før skutt hjort den første dagen i jakta. Han er grunneier, bor på familiegården og har hjort bokstavelig talt i hagen – også kalt jordet.

Tåka henger lavt over jordet. Solens første stråler bryter gjennom, og legger seg som et varmende teppe over den nyslåtte beiteenga. Det damper av bakken og det "lukter hjort". Pål er klar med rifla, og speider mot motsatt hjørne av jordet. Han vet det er hjort her, og han vet det er stor sannsynlighet for at en eller flere vil komme utpå.

Skudd?

Minuttene snegler seg av sted, og jegerens blikk er årvåkent. Der? Nei. Ikke der heller. Det er tussmørkt og litt tåkete. en time går, halvannen. To timer.

– Dette begynner å se dårlig ut, sier Pål.

Han finner frem termosen med lunken kaffe. Vi har egentlig gitt opp. Slik er jakt, trøster vi oss med.

Men, så. Er det ikke? Jo, det er det. Jeger og reporter huker seg ned, børsa aksles, og trådkorset i kikkertsiktet ligger stabilt rett bak forbeinet til hjorten. Men; det er to! To voksne dyr, Hunndyr. Koller.

Pål venter, speider rundt.

– Det kan være en kalv med dem. Selv om det sannsynligvis er ei voksen kolle og fjorårskalven, vil jeg være helt sikker. Man skal ikke skyte moren fra kalven. Det er uetisk, hvisker Pål.

Dyra er fullstendig uoppmerksomme på jegeren som er rundt 140–150 meter unna. Avstanden, skuddholdet, er med andre ord i lengste laget. Dyra står dessuten litt skrått i forhold til jegeren. Han vil helst ha dem litt nærmere, og med hele breisiden til. Bakgrunnen er dessuten ikke optimal.

Pål venter tålmodig. Han har vært med på dette før. Rolige bevegelser, ingen lyd og riktig vind gjør at dyret ikke oppdager jegeren. Så stiller hjorten seg med breisida til. Sikring av, men Pål skyter ikke.

Hjortene beiter seg rolige videre, lenger vekk fra postjegeren.

– God tid

– Det ble ikke fall i dag, men det har vært en fin morgen i skogen. Når man jakter i områder med mye bebyggelse, veier og folk må man være forsiktig. Sikkerheten er aller viktigst. Men, det har vært en fin morgen i skogen. Jakta er lang, så det kommer flere sjanser, sier Pål.

Han har jaktet hjort i seks år, og felt fem-seks hjorter. I tillegg jakter grunneieren rådyr og elg i et jaktlag sammen med naboer og kamerater.

– At det har blitt mer hjort er utelukkende positivt. Det er et spennende jaktvilt, sky og årvåkne. Dette gjør det ekstra utfordrende å jakte hjort, påpeker Høisæt.

Flere om (hjorte) beinet

I området som heter Brekkeskogen ved Barkåker, nord, i Tønsberg kommune, er en mann ute samme morgen i samme ærend; å felle hjort. Jaktlaget har tre fellingstillatelser i skogen som det inntil ti år siden ikke var hjortejakt. For hjort var et svært sjeldent syn. I fjor ble det felt to, året før samme antall. Mange av rådyrjegerne har fellingstillatelse på hjort, og ser på det som en ekstrabonus.

– Artig med mer å jakt på i nærområdet, sier Morten Bøe, som bor på hjemgården Myhre nord. Han jakter rådyr og hjort her, og også på Vestlandet.

Han må gå tomhendt hjem fra dagens jakt,-men skal ut igjen i morgen tidlig.

– Et kjærkomment tilskudd

Vestfold fylkeskommunen ser på den nærmest eksplosjonsartede økningen i hjortebestandene, utbredelser og fellingstallene som positive. Det gir enkelte sagt jegerne mer å jakte på.

En gammel myte sier at hjorten fortrenger elgen. Det avvises av rådgiver Kristian Ingdahl i Vestfold fylkeskommune.

– Det er ingen forskningsmessige belegg for det, og de to artene beiter ulikt.

– Gledelig!

Informasjonssjef Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) gleder seg over økningen i hjortebestanden, både i Vestfold og landet for øvrig.

– Dette er topp!, sier en alltid sprudlende Farstad, som i likhet med tusenvis av norske jegere aksler rifla og begir seg ut i skogen på jakt etter hjort.

– Et fantastisk jaktvilt, og kjøttet er helt topp, gjerne med selvplukket sopp til!

En moderne jeger

Farstad berømmer jeger Pål Høisæt for å holde igjen skuddet, den brukbare skuddsjansen til tross.

– Jeg gir honnør til ham. Et gamle ordtak sier "Du skal aldri angre på et skudd du ikke løsner". Sikkerheten må stå i høysetet under all jakt. Ikke minst i områder med stor befolkningstetthet, slik det er mange steder i Vestfold – som ved Ramsum i Stokke ved E18, der Høisæt jakter.

– Det kommer nye sjanser. Det er slett ikke nødvendig å risikere noe, verken overfor dyrevelferd eller forbipasserende. Det faktum at jakta nå begynner tidligere, gjør at jegerne må være ekstra oppmerksomme på om hunndyr har med seg (små) kalver. Pål Høisæt gjorde alt riktig, sjekket lenge og grundig om det var kalv med de voksne hunndyrene, og avsto fra skuddet på grunn av hold og noe mangelfull bakgrunn. Jegere som ham, er det jeg kaller moderne jegere, reflekterte og seriøse.

Stor tillit til jegerstanden

Nylig publiserte spørreundersøkelser viser at tre av fire nordmenn er positive til jakt og jegere og at 80 prosent har tillit til jegere. Det er ingen grunn til å være redd for å ferdes i skogen under jakt. Jeg har stor respekt for jegere som Høisæt, tar av meg hatten for ham og hans like. Jakt skal utføres ordentlig, dette er et svært godt eksempel på nettopp det, utbasunerer informasjonssjefen, som selv er hjortejeger.

– Å være jeger er et stort ansvar, her ser vi det ansvaret forvaltet på en utmerket måte i praksis.

– Han burde vært forgylt og visst frem på torget i Tønsberg som et eksempel til etterfølgelse for andre, avslutter Farstad.

Fellingstall