Dette var det første produksjonslokalet til Saba. Bildet er tatt rundt 1945.
Foto: Fotograf ukjent/VestfoldarkivetDet startet i en garasje
Det sto en mann bak de første engangsbindene laget for kvinner.
Frem til 1960-tallet var mensen tabu. Det ble ikke snakket om, og det som var å få kjøpt av produkter ble gjemt bort bak disken, og pakket inn i gråpapir eller papirposer. Faktisk laget de fleste kvinner sine egne løsninger for menstruasjonsbeskyttelse, ofte hjemmestrikkede kluter eller andre lure løsninger.
Hva som gjorde at Arne Gravdahl fikk ideen til engangsbind for kvinner vites ikke. Gravdahl drev både landhandel og transportforretning i Andebu på den tiden. Og så gikk han altså i gang med produksjon av engangsbind.
Allerede i 1940 startet han opp, sammen med Olav Breian, i en garasje på Nedre Råel utenfor Tønsberg. Fem år senere ble selskapet Saba stiftet. Denne gangen gikk Gravdahl i kompaniskap med Gunnar Nissen Brager, i en bygning på Øvre Råel som opprinnelig hadde vært en harpunsmie.
Tabubelagt
Det kan umulig ha vært enkelt, i en tid da kvinners menstruasjon skulle ties bort. I tillegg var de ikke alene om å tenke at det kunne være et marked for engangsbind, bare man fikk kvinnene til å gå over fra hjemmelagede løsninger.
Konkurransen var relativt stor på markedet, men Gravdahl og Nissen Brager klarte å utvikle et bind som var bedre enn konkurrentens, og dermed var det gjort. Gjennombruddet kom da gründer Gravdahl og Sverre Syvertsen, som ble ansatt som bedriftens verksmester i 1948, begynte å samarbeide. Syvertsen skal nemlig ha vært litt av en teknisk begavelse.
Med nyvinningen «Saba de-Luxe – bindet med bomull» som kom i 1954, økte salget fra 400.000 10-pakninger i 1954, til ca 4,5 millioner 10-pakninger i 1960. Bindet var laget av defibrert cellulose og bomull, og var det føste i sitt slag.
Saba-bussen
For å nå frem til kvinner med produktet sitt, lanserte Saba A/S en offensiv reklamekampanje, sett med datidens øyne. Saba-bussen var et faktum. På midten av 50-tallet rullet bussen rundt på i hele landet, rosa- og blåmalt, og med malte bilder av bindpakker med teksten «Saba de-Luxe - bindet med bomull».
Til daglig kjørte bussen med varer mellom Oslo og Tønsberg som varetransport. Men den reiste også rundt i landet med informasjon om det nye sanitetsbindet direkte til kundene. Ikke alle syns markedsføringstiltaket var en like god idé. Faktisk fikk bedriften en rekke brev og telefoner, fra mennesker som syns det var «rystende» at man kunne kjøre rundt med reklame for noe så intimt og personlig.
Men at det fungerte er uten tvil. Saba-bussen ble nærmest et begrep, og det fortelles i en av selskapets årsberetninger om den gangen bussen var på tur til Trondheim. «Det året høyonna ble forsinket i Østerdalen» heter det i beretningen, som forteller om onnearbeid som stoppet opp fordi arbeiderne fulgte bussen med øynene til de ikke kunne se den lenger.
Vokste raskt
I 1961 inngikk Saba en avtale med det svenske Mølnlycke-konsernet. Saba A/S fikk enerett til import og salg av «ob» i Norge. Året etter ble samarbeidet utvidet til å gjelde produksjon og salg av bleier. Utvalgte vokste, og det samme gjorde fabrikken, antallet ansatte og omsetningen.
I 1968 ble Saba solgt til Mølnlycke, fabrikkledelsen så det som eneste utvei, i et marked som ble stadig tøffere. Saba Mølnlycke klarte seg godt, og i 1986 hadde bedriften 700 ansatte i Tønsberg, og var således en betydelig arbeidsgiver i Tønsberg-distriktet.
Etter det ble det tøffere tider. I 1996 tok den svenske bedriften SCA over Mølnlycke, og dermed også Saba. I 2002 ble produksjonen i Tønsberg lagt ned. Og i 2007 ble hovedkontoret flyttet fra Tønsberg til Oslo.
Fabrikkbygningene og kontorlokalene på Øvre Råel ble leid ut til idrettsklubber og lagerhold, samt forskjellige næringsvirksomheter.
23. juli 2015 brøt det ut brann i de gamle Saba-bygningene, og mesteparten av bygningsmassen ble totalskadet.
Kilder:
