Ken Wick trener før landslagsspill i VM i gatefotball for hjemløse

KLAR: Ken Wick (47) ser fram til å representere Norge i VM i gatefotball for hjemløse.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Byttet ut amfetamin med fotball

Nå representerer Ken Wick (47) Norge i en VM-kamp mot Brasil.

I stedet for å markere at han var etablert, med kone, hus og jobb, skulle innflytningsfesten i det nybygde huset vise seg å markere starten på noe helt annet.

Ken Wick hadde aldri brukt narkotika, men han hadde heller aldri vært typen til å si nei til å prøve noe nytt. Den 26 år gamle snekkeren hadde bygget det nye huset i Tønsberg selv, med hjelp fra venner. Innflytningsfesten var til ære for dem. Wick hadde seks brødre, og på innflytningsfesten fikk han vite at to av dem hadde brukt amfetamin i helgene.

Ken var nysgjerrig, og et par uker senere prøvde han det narkotiske stoffet for første gang. Han ble helt forelsket, brukte det i helgene noen ganger, før han noen uker senere brukte det for å klare å komme seg på jobb. Deretter gikk det fort nedover.

Ett år etter innflytningsfesten hadde familien flyttet ut, han hadde mistet jobben og måtte selge huset. Det tok ytterligere 20 år å komme seg dit han er i dag.

Ken Wick på fotballtrening

SISTE INNSPURT: Trener Alf Rune Svendsen gir klare instrukser under gatefotballtreningen i Tønsberg.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Fotballen

Klokken er 13.30 fredag ettermiddag, og det er litt over en uke til VM starter. 11 menn har allerede begynt å varme opp ute på kunstgressbanen på Tolvsrød utenfor Tønsberg. Den yngste er 22 mens den eldste er 50, felles for de fleste er at de er på vei ut av en vanskelig situasjon. Mange er rusmisbrukere.

«Begynner vi å bli varme?» roper den rutinerte treneren Alf Rune Svendsen, som er lett gjenkjennelig i sort genser med teksten "TØNSBERG ARMY" trykket i hvite bokstaver på ryggen.

Mørke skyer på himmelen varsler at treningen kan bli våt, men foreløpig er det oppholdsvær.

«Ok, send ballene hit», sier han før han deler spillerne inn i to lag og deler ut oransje vester til det ene.

Ken Wick (47) er også lett gjenkjennelig ute på kunstgressbanen, i sin blå treningstrøye med det norske flagget på brystet. Av spillerne på banen er det han som snart skal representere Norge i VM i gatefotball for hjemløse, eller Homeless World Cup som det heter på engelsk.

Verdensmesterskapet blir i år arrangert på Rådhusplassen i Oslo. 53 nasjoner stiller med til sammen 70 lag under årets VM, og det er Frelsesarmeen som er ansvarlig for det norske landslaget. Kriteriene for å bli tatt ut på landslaget er litt annerledes enn for andre mesterskap. Engasjement, lagånd og veien man har gått for å komme dit man er i dag er viktigere enn fotballferdighetene.

– Da vi spilte NM i gatefotball i mai var jeg så nervøs at jeg nesten ikke husker de to siste kampene jeg spilte, ler Wick.

– Det var kanskje 300-400 tilskuere tett innpå, men i Oslo kan det jo kanskje bli 1000. Så ja, jeg begynner å bli nervøs. Men jeg gleder meg veldig.

Ken Wick (47) var narkoman. Nå skal han spille i VM i gatefotball for hjemløse.

VANSKELIGE NETTER: Ken Wick tilbrakte flere netter utenfor Mariakapellet i Tønsberg.

Sov på kirkegård

I 20 år levde Ken Wick som narkoman i Tønsberg. Han solgte narkotika, han stjal biler og motorsykler og sonte fengselsstraffer for det. Politiet var ofte etter ham siden de visste at han solgte. Han var oppe om natten og sov om dagen. Høsten 2015 mistet han igjen boligen sin, denne gangen leiligheten i Tønsberg. Namsmannen stod på døren og skulle ha nøkkelen, så det var ikke annet å gjøre enn å pakke og gå ut.

Ken stod med en bag på ryggen i Tønsberg sentrum, i det han i dag kaller en fortvilet hverdagsrus.

Han lurte på hvor han skulle sove og være. Noen ganger overnattet han hos en av brødrene sine, andre dager sov han ute. Han fant seg et fast sted på Tønsberg gamle kirkegård, der et stillas var satt opp ved siden av Mariakapellet fordi den ene veggen skulle pusses opp. Det var snø og kuldegrader, og stillaset var dekket av en tykk presenning på utsiden. Innenfor stod en ovn som blåste varm luft, i tillegg til en stol.

Der satt Ken og sov ut rusen. Han forsvant før arbeiderne kom på jobb om morgenen, redd for å måtte se vanlige folk på vei til jobb i øynene.

Han var lei og flau over at livet var blitt en blanding av rus og en jakt etter et sted å sove. I januar 2016 var det nok. Han la seg inn på Vestfoldklinikken, en avrusningsklinikk på Nøtterøy. Samtidig startet han å spille på gatefotballaget. Etter et halvt år på klinikken var han klar for å starte et rusfritt liv ute blant andre.

Så skjedde det verst tenkelige - bare én måned etter at han var skrevet ut fra klinikken fikk han beskjed om at broren Ted var død.

Brødrene Kay Wang og Ken Wick på fotballtrening

LILLEBROR: Kay Wang spiller sammen med storebror Ken på gatefotballaget Tønsberg Army.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Brødrene

«Strålende, gutter!» roper trener Alf Rune Svendsen til spillerne. Vi er midt i treningen, og de med oransje vester spiller mot de uten. Kay Wang er en av spillerne uten vest, og han er også Kens lillebror. At seks brødre ble til fem har skapt et voldsomt samhold mellom brødrene som er igjen.

– Da kjente vi på kroppen hvor viktig det er med familie. Vi har blitt mer sammensveiset etter det, det er viktig at vi tar vare på hverandre, sier Kay i en liten pause under fotballtreningen.

– Jeg har aldri opplevd at noen i så nær familie har gått bort så brutalt. Det er vanskelig fortsatt, og da har man gjerne en grunn til å finne på en unnskyldning til å ruse seg. Men for meg er det stikk motsatt, det hadde jo vært et hån mot både ham, moren min og barna mine å begynne å ruse seg igjen, sier Ken.

I motsetning til mange av Tønsberg Armys spillere har ikke Kay en bakgrunn med rusmisbruk. Han er blitt med etter å ha blitt spurt av broren sin, og det har også flere av de andre brødrene. På det meste er de fire brødre og to nevøer som spiller sammen.

– Vi stilte rent familielag i bedriftsserien en gang. Det er veldig praktisk, vi har forskjellige posisjoner på banen, ler Kay.

– Har du også som ambisjon å spille i VM slik Ken skal nå?

– Ett av kravene for å delta i VM er vel at du ikke ha hatt noe fast bosted de siste to årene, så jeg håper aldri jeg får sjansen til å spille på VM-laget skal jeg være helt ærlig.

Karoline Jeanette Bruun slet med angst. To år senere er hun klar for VM i gatefotball for hjemløse.

KEEPER: Karoline Jeanette Bruun var et stort talent som håndballkeeper da hun var yngre. Nå blir hun landslagskeeper i VM i gatefotball.

En gammel landslagsdrøm

Før treningen er over, dukker Karoline Jeanette Bruun (24) opp for å trene litt sammen med guttene. Hun tar plass foran målet til spillerne uten oransje vester, og tar kontroll med en gang. Hun roper ut kommandoer og passer på at forsvaret følger med.

Karoline har gjort dette før, hun spilte på herrelaget fram til det også ble opprettet et eget gatefotballag for kvinner i Tønsberg. Nå er hun, i likhet med Ken, tatt ut til å spille i VM i gatefotball.

– Jeg tror ikke det finnes ord. Jeg blir bare sittende og se litt drømmende ut, ler hun, for hun har drømt om å spille med flagget på brystet siden hun var ungdom.

Opprinnelig handlet drømmen om å representere det norske håndballandslaget, for hun var god som håndballkeeper og kom nesten med på ungdomslandslaget. En skade gjorde at den drømmen aldri ble virkelighet, men nå har hun fått en ny sjanse i en litt annen versjon av den samme drømmen.

– Det føles veldig stort. Jeg gleder meg mest til å bli kjent med med menneskene på de andre lagene, smiler 24-åringen.

Den selvsikre Karoline som styrer på fotballbanen virker som en helt annen person enn Karoline som for bare et par år siden ikke turte å gå utenfor døren på grunn av angst.

Karoline Jeanette Bruun

LANDSLAGSDRØM: Karoline Jeanette Bruun har lenge hatt en drøm om å representere Norge i et mesterskap.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Angst

Da Karoline var 7 år gammel døde faren i en bilulykke, og hun ble fosterbarn. Siden har hun bodd i 6 eller 7 fosterhjem, hun husker ikke helt.

18 år gammel flyttet hun i sin egen leilighet, hadde lærlingjobb i barnehage og skulle klare seg selv, men det gikk ikke så bra som hun hadde planlagt.

– Det ble mye drikking og festing. En lang stund hadde jeg problemer med at jeg ikke klarte å sove, og da spiser jeg ikke bra heller. Etter hvert fikk jeg angst og depresjon.

Karoline orket ikke å ta vare på seg selv, samtidig som det var viktig for henne å opprettholde en fasade og se oppegående ut. Det endte med at hun ikke turte å gå ut av huset alene.

– Jeg så for meg at hvis folk så på meg på utsiden ville de tenke «oi, hun er dårlig». Jeg ville jo ikke det, sier 24-åringen.

I løpet av de siste to årene har hun klart å snu den negative utviklingen. Hun fikk hjelp av aktivitetstilbudet Sidebygningen i Tønsberg til å skaffe seg et nettverk og ha noe å gjøre. I 2016 startet hun å spille fotball, og nå studerer hun for å bli helsefagarbeider.

– Når man kommer fra et mørkt sted er det utrolig deilig at man blir sett og at folk oppriktig bryr seg. Fotballen har først og fremst vært en stor selvtillitsboost. At man mestrer noe og samarbeider med andre mennesker. Jeg har fått igjen veldig mye selvsikkerhet, og føler at jeg er verdt noe.

Karoline Jeanette Bruun

BEDRE TIDER: Karoline Jeanette Bruun har slitt med angst. Fotballen har hjulpet henne til en bedre hverdag.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Verdensmesterskapet

De mørke skyene vil ikke holde vannet lenger, så nå regner det over fotballtreningen som snart er over. Karoline trener forsiktig, for hun er fortsatt ikke helt kvitt skaden i beinet. Hun føler seg likevel klar for å gi alt i VM.

– Sommerfuglene i magen kommer med en gang jeg tenker på VM, sier Karoline.

– Men på banen må jeg bare fokusere på jobben jeg skal gjøre. Det er egentlig veldig enkelt når vi bare har kommet i gang.

Både Karoline og Ken har gjort litt research, de har sett kamper fra fjorårets verdensmesterskap for å forberede seg. Av damelagene ser Kirgisistan, Skottland, England og Mexico tøffe ut, sier Karoline.

Herrelandslaget starter med kamp mot Brasil, og Ken har litt blandede følelser for det.

– Veldig artig å møte dem, men da får vi jo sikkert grisejuling, ler han.

Han har imidlertid sett en video av en kamp fra i fjor som har gitt ham litt håp om at det kan være mulig å holde tritt.

– Jeg ble skikkelig skuffa. «Er de ikke bedre enn det?» tenkte jeg. De gikk jo bare rundt og tuslet.

– Da tenkte jeg at dette skal vi klare å stå imot. Nå er jeg stor i kjeften her, men jeg må kanskje være det, sier han og ler.

Damelandslaget som representerer Norge i VM i gatefotball for hjemløse

KVINNELANDSLAGET: Marita Bjørgan, Bettina Arnesen, Renate Sande, Linda Hornstuen, Linn-Christin Søtorp, June Bakker Eid, Sibel Uysal, Karoline Jeanette Brun.

Foto: Marit Randem / Frelsesarmeen
Herrelandslaget som representerer Norge i VM i gatefotball for hjemløse

HERRELANDSLAGET: Ross Merjoev, René Kristiansen, Tommy Turtle, Obsa Jarra, Gaute Søvik, Suki Grastveit, André Olsen, Ken Wick.

Foto: Mette Randem / Frelsesarmeen