Følte seg som en byrde for det norske samfunnet

Choas Ahmod kom til Norge gjennom familiegjenforening da han var 13 år gammel. Men det var ikke da problemene begynte.

– Da er man glad, man har håp og planer. Det er først noen år senere at spørsmålene begynner å komme, sier Ahmod og fortsetter:

– Hvem er jeg? Hvor tilhører jeg?

Han så at «alle andre» var på riktig spor. Klassekameratene hans trengte ikke å lære seg språket og de kunne normene i samfunnet. De visste hvordan kulturen var og var allerede akseptert.

Ahmod følte at folk så annerledes på ham, og at han måtte jobbe for å bli akseptert.

– Det skaper en følelse av utenforskap på ungdomsskolen, sier Ahmod.

Gikk på samme skole som terroristen

Både Choas og Charlotte gikk på samme skole som norges nest verste terrorist, Hassan Abdi Dhuhulow.

Norsksomalieren vokste opp i samme nærmiljø som Choas og Charlotte i Larvik. Han endte opp som ekstremt radikalisert islamist. Hassan gikk fra å være mønsterelev på en skole i Larvik til å bli massemorder i Kenya.

21. september 2013 var Dhuhulow en av 4 terrorister som drepte 67 mennesker og skadet minst 200 personer under terroraksjonen på kjøpesenteret Westgate i Nairobi, Kenya.

• Se Brennpunkt-dokumentaren Terroristen fra Larvik

Choas forteller at han ble sjokkert da han fikk høre at Hassan var en av terroristene.

– Det eneste jeg kan si om Hassan er at han var veldig snill, intelligent og en flink skoleelev. Men han hadde store tilhørighetsproblemer og store identitetsproblemer, sier Choas.

- Lett å trekke seg tilbake

Når Choas ser tilbake på ungdomsårene i Larvik, tenker han at det ikke skal mye til for å trekke seg tilbake og slutte å integrere seg. Selvtillit og tro er viktig, mener han.

– Det er viktig å ha en klar identitet, for det vil komme påkjenninger på veien. Hvis man er sårbar og har en usikker identitet, kan man raskt ende opp med å trekke seg unna fellesskapet, sier Choas.

Selv føler Ahmod at han fant seg selv gjennom de to årene han deltok i programmet Flex-ID, fra han var 14 til 16 år.

Kristen og muslim

Det samme føler Charlotte Husomanovic. Foreldrene rømte fra krigen i Bosnia. Hennes far er muslim, moren er kristen.

Selv om Husomanovic ble født i Alta, og senere flyttet til Larvik, fikk hun ikke lov til å snakke norsk hjemme i barneårene.

Hjemme var det den bosniske kulturen som skulle dyrkes. Hun fikk heller ikke lov til å overnatte hos venninner eller dra på leirskole.

– Jeg vil ikke sette alle familier som har kommet hit fra andre land, i samme bås. Men jeg tror det er vanlig at man ønsker å beholde kulturen en har med seg. Mine foreldre var veldig opptatt av dette. Hjemme hos oss var det slik at den bosniske kulturen skulle bevares. Jeg hadde ganske strenge rammer.

Hun forteller at de kun snakket bosnisk hjemme, og at det da ble vanskelig å omstille seg når hun kom på skolen.

– Det gikk ut over grammatikken fordi jeg tenkte på den bosniske måten og forsøkte å skrive det samme på norsk. Som liten ble jo dette ganske forvirrende de første årene.

Foreldrene var bekymret for at hun skulle bli «for norsk» og ikke beholde de bosniske verdiene.

• Les også: Kurs bygger bro mellom kulturene

To masker – en bosnisk og en norsk

Husomanovic forteller om forvirrende barndoms- og ungdomsår – når hun var på besøk i Bosnia, var hun «den norske jenta», mens når hun kom tilbake i Larvik igjen, var hun «den bosniske jenta»

Hun forteller at de hadde ganske tøffe runder hjemme under oppveksten. Foreldrene mente hun tok til seg for mye av de norske verdiene og at hun ikke holdt nok på de bosniske verdiene som foreldrene dyrket.

– Det var som at jeg hadde på meg to masker. En maske for hjemmebruk, og en maske som jeg tok på meg når jeg dro på skolen.

Ressurs, ikke begrensing

Både Ahmod og Husomanovic sier begge at ved å komme med i Flex-ID programmet, så fant de noe viktig i seg selv. I løpet av de to årene fikk de styrket selvtillit og selvbilde.

De begynte å se på sin flerkulturelle bakgrunn som en ekstra ressurs som de kunne bruke for å lykkes i den norske samfunnet.

Flex-ID er et program i regi av Larvik kommune. Programmet går over to år og skal bevisstgjøre barn og unge med flerkulturell oppvekst i Norge.

Programmet skal oppmuntre ungdommene til å se mulighetene snarere enn begrensningene i sin situasjon. Det fokuseres på identitet, ferdigheter, ressurser og utfordringer. Navnet henspiller på det å ha en fleksibel identitet.

Rotløs ungdom

– Årsaken til at vi startet Flex-ID var at vi oppdaget at ungdom med flerkulturell bakgrunn var rotløse i sin daglige pendling mellom flere kulturer, sier leder for læringssenteret i Larvik, Inger Hjortland.

For kommunen handlet det om å skape et program der de ville vise at det å vokse opp med to kulturer, er en enorm ressurs. Gjennom programmet forsøker de å styrke ungdommens selvtillit og gjøre dem trygge på sin identitet.

– I og med at de har med seg sin egen hjemmekultur og samtidig integreres godt i den norske kulturen, så har de unik kompetanse i det norske samfunnet. Det er dette vi gjør dem trygge på og som vi har sett gode resultater av, sier Hjortland.

– En god blanding

Husomanovic trekker frem at det å få en bekreftelse på at hun er verdifull, var viktig for henne da hun startet i Flex-ID.

– Ganske raskt gikk det opp for meg at ja, jeg snakker to språk, jeg har to kulturer, jeg har to religioner. Det fikk meg til å tenke at jeg har veldig mye som andre ikke har. Det finnes bare en Charlotte, og det er meg.

I dag ser hun på seg selv som en god blanding av de to kulturene.

• Les også: – Jeg heter Salam, og du?

På søken etter tilhørighet

Ahmod mener Flex-ID programmet er bra for ungdom som føler seg usikre eller utrygge.

– Jeg tror det er mye lettere for ungdom som ikke er godt integrert å bli tiltrukket av ekstremisme, sier han.

– De fleste unge søker et fellesskap. Dersom en ikke føler seg som en del av samfunnet, og er dårlig integrert, da er man sårbar.

Burde vært nasjonalt

Choas og Charlotte mener Flex-ID programmet burde vært obligatorisk ved alle norske skoler. Choas forklarer dette med at programmet lærer ungdom å ha respekt for alle kulturer og religioner. Samtidig bygger programmet opp ungdommenes selvtillit og tilhørighet.

Charlotte forteller at da hun startet i programmet følte hun at hun ble sett, lagt merke til og ikke minst respektert.

– Jeg mener at Flex-ID motvirker radikalisering, sier hun.

Ahmod mener at mange av de unge som har blitt utsatt for ekstrem islamsk radikalisering, er ungdom som har lett etter sin egen identitet og et slags fellesskap.

– Er det noen forskjell i å være en god muslim og samtidig være godt integrert i det norske samfunnet?

– Man er ikke en god muslim hvis en ikke er godt integrert i det norske samfunnet, svarer han.

Utenforskap

Ifølge ekstremismeforsker Lars Gule kan utenforskap være en vei inn i ekstremisme.

– Opplevd urettferdighet og utenforskap er noen av de viktigste årsakene til at enkelte unge trekkes mot ekstrem radikalisering, sier han.

Forskeren mener det er viktig å sikre ungdom en skikkelig utdannelse, gi dem muligheter på arbeidsmarkedet og å trekke foreldrene med i forebyggingsarbeidet.

Han sier det er viktig at foreldrene forstår den norske samfunnsmodellen og hva som må til for at ungdom integreres.

– Her i Norge har vi en kultur hvor vi forventer selvstendighet. Vi forventer at unge skal ta selvstendige valg og gå sine egne veier i livet. Men vi må ikke glemme at i svært mange andre kulturer forventer man innordning.

Gule mener derfor at det er viktig å styrke ungdommenes selvtillit og identitet, samtidig som vi må få foreldrene med på laget.

Dette er alle viktige elementer for å motvirke ekstrem radikalisering, bekrefter Gule.