Når det hoper seg opp

Når det hoper seg opp ...

Foto: Helena Rønning / NRK

Når utsettelser blir et problem

Alle gjør det, men annenhver ungdom sier at det er et problem for dem.

Journalist Helena Rønning

Boken ligger på pulten. Pc-en er slått på. Teen er varm i koppen. Du setter deg ned. Åpner boken. Leser overskriften. Åpner word, men akkurat da hører du lyden som varsler at noen har sendt deg en melding på Facebook. Lettelsen brer seg gjennom kroppen for den meldingen er sikkert viktig.

Du åpner meldingen og derfra går ferden videre inn i nettets verden. Det du skulle ha gjort koker bort i mer eller mindre interessante oppdateringer og artikler.

Kjenner du deg igjen? Hvordan hele kroppen gjør motstand når du skal ta fatt på noe som er litt kjedelig, som å brette klær for eksempel?

Alle gjør det, men ungdom aller mest.

Ungdom utsetter mye

På Høgskolen i Sørøst-Norge sitter Marie-Lisbet Amundsen. Hun er dosent i pedagogikk og sammen med førstelektor, Per Einar Garmannslund ved Universitetet i Agder, har hun gjort en undersøkelse blant over 900 ungdomsskoleelever i tre mellomstore kommuner i Norge.

– Vi fant at bruk av utsettelsesatferd øker fra 8. til 10. klassetrinn, forteller hun.

Elevene ble spurt om de utsatte skolearbeid til siste slutt, selv om de selv synes at det gikk ut over egen prestasjon.

28 prosent av 8.-klassingene, 35 prosent av 9.-klassingene og hele 44 prosent av 10.-klassingene svarte ja på dette spørsmålet.

Hun mener det er alvorlig at elever i større og større grad velger å utsette skolearbeid. Spesielt fordi hun vet at elever som har gode arbeidsrutiner, gjør det bedre rent faglig.

– De velger å utsette skolearbeid til tross for at de selv ikke synes dette er positivt, sier Amundsen.

Kjedelig

Skolearbeid kan være kjedelig og ikke umiddelbart lystbetont.

– Det er den første åpenbare forklaringen, sier Per Einar Garmannslund.

Det finnes fristelser som er lettere å hive seg over enn lekser. Da han observerte elever ved en videregående skole for noen år tilbake, så han at læreren stod fremme ved kateteret. Elevene satt på hver sin pult med hver sin PC. Mange var på Facebook, leste aviser og spilte.

– Noen fortalte at de kunne spille det samme spillet i flere dager, sier han.

I studien han gjorde i videregående oppir 54 prosent av elevene at de utsetter arbeidet så mye at det er bekymringsverdig for deres utdanning.

Selvdisiplin

Per E. Garmannslund

Per Einar Garmannslund ble interessert i utsettelsesatferd etter noen dager med observasjon i en videregående skole for noen år tilbake. Det han så var et elever som i utgangspunktet var ganske flinke, ikke leverte til frist, og hadde ikke forberedt seg til timene. Hvorfor henger de ikke på når de vet at utsettelsene går ut over resultater og skolearbeid? Hva dreier dette seg om? Spørsmålene ble utgangspunktet for en doktorgradsavhandling han avslutter denne våren.

Foto: Privat

– Mange som utsetter mye, mangler det man i gamle dager kalte selvdisiplin, forklarer Garmannslund.

Det handler om å kontrollere og styre egen læring. Det er viktig å kunne, for studier viser at det er dobbelt så viktig som å skåre bra på en IQ-test.

Manglende selvdisiplin, eller selvregulering, kan henge sammen med vårt velferdssamfunn, tenker Garmannslund.

– Vi er kanskje i et samfunn som er mer opptatt av å nyte i stedet for å yte, sier han.

Han tror velferden i samfunnet gjør det vanskeligere for oss å stå på, fordi det ikke er nødvendig.

Den tendensen er for sterk til at skolen kan håndtere den alene, mener han.

Mangler begrep om tid

Garmannslund har også funnet ut at mange elever ikke har det han kaller igangsettende ferdigheter.

– I skolen har vi vært gode på sette mål, men det å lære seg hvordan man når målene, har kommet i bakgrunnen, sier han.

Studieteknikk, det å lære seg å disponere tid, planlegge og gjennomføre, har til en viss grad uteblitt, mener Garmannslund.

Når vi spør undom som utsetter mye om de kan tippe hvor lang tid det tar å skrive av et avsnitt fra en bok, så har de rett og slett ikke snøring, sier Garmannslund.

.

Per Einar Garmannslund

Lærere kan i større grad bevisstgjøre elevene på tiden det tar før, etter og under en oppgave. Garmannslund tror det kan hjelpe mye.

– Og sannsynligvis vil det hindre frafall i videregående skole, mener han.

Isabell Frantzen

UTSETTER: Isabell Frantzen (17) går på videregående linje for bygg og anlegg. Hun forteller at hun utsetter alt fra å rydde rommet til lekser. – Jeg utsetter så mye at jeg får andre til å gjøre det for meg, smiler hun. Men hun følger med i timen, skriver av på tavla, så det går bra. Av og til får hun litt dårlig samvittighet for det hun ikke gjør. Dataspillingen hun driver med i stede, er bare tidsfordriv.

Foto: Helena Rønning / NRK

Alle gjør det

Jan-Martin Berge

HJERNEN VIL HA DET GØY: Psykologspesialist, Jan-Martin Berge, er enig i at elever også må lære hvordan de skal lære. – For hjernen er konstruert slik at den vil ha det mest mulig på kortest mulig tid. Da er det klart at gutta i 9. synes det er kulere å sparke fotball og spille FIFA, enn å gjøre lekser. Så dette må øves på, sier han.

Foto: Richardofoto.no

– Å utsette er en del av livet, sier psykologspesialist Jan-Martin Berge.

Forskning viser at vi utsetter mest når vi er unge, og at det topper seg som student.

Å utsette et arbeid som betyr mye for deg, gir mer stress enn å utsette noe som ikke er så viktig.

– Hvis jeg som psykolog ikke skriver journal fordi det er morsommere å møte folk og hjelpe dem, så gjør ikke jeg jobben min. Da får jeg dårlig samvittighet, eksemplifiserer han.

Når utsettelser begynner å bli en vane, når du merker at det ikke er bare én ting du ikke får gjort, men flere, når det går utover nattesøvn og du er litt mer irritabel, litt mer stressa og urolig, og når dette skjer på tvers av situasjoner, så har du et problem.

– Under der kan det ligge en skamfølelse over at du ikke får det til. Men det går an å få hjelp til å løse den floken, sier Berge.

Påvirker humøret og motivasjonen

Å utsette viktige gjøremål, reduserer psykisk helse. Det kan skape angst, depresjon, motløshet og i mange tilfeller søvnproblemer.

Marie-Lisbet Amundsen

FOREBYGGE: Dosent i Pedagogikk ved høyskolen i Sørøst-Norge, Marie-Lisbet Amundsen, mener det er svært viktig å lære seg å gjøre det du må til riktig tid. – Vi vet at de barna som gjør det godt i skolen er de som har evne til selvregulering, så dette handler også om å forebygge frafall i videregående skole.

Foto: Privat

– Å utsette skolearbeid en vet en må gjøre, sliter ofte på psykisk helse, sier Amundsen. Hun har lang erfaring som pedagogisk-psykologisk rådgiver før hun ble forsker.

Studien viser også at de elevene som ofte velger å utsette skolearbeidet, trives dårligere på skolen, samtidig som de også er mindre motiverte.

– Hva som er årsak til hva, vet man ikke, sier Amundsen, men siden dette åpenbart henger sammen, er det viktig å ta denne type atferd blant de unge på alvor.

Hun tror det teoretiske skolearbeidet i ungdomsskolen ofte kan være vanskelig for mange. At ungdom da velger å utsette arbeidet fordi det er for vanskelig, og de derfor gruer seg til å ta fatt på det.

– Dette betyr i så fall at skolearbeidet ikke er tilpasset deres evner og behov, sier hun.

Hun tror at ukeplanene i småskolen gjør at det i stor grad er foreldre som minner elevene på at de må gjøre lekser.

– Dermed får ikke elevene i like stor grad lært å ta ansvar, sier hun.

Når de begynner på ungdomstrinnet tenker ofte lærere og foreldre at elevene bør være modne nok til å ta ansvar selv, men mange unge er ikke så modne.

– Kanskje spesielt mange gutter, smiler Amundsen.

Strammer grepet

Rektor på Kongseik ungdomsskole, Per Øyvind Strand, er stolt over arbeidsinnsatsen til sine elever.

Når han får høre at nesten halvparten av elevene på ungdomstrinnet sier at de utsetter skolearbeidet til det siste, blir han litt betenkt.

– Når man får slike data servert, må man ta de på alvor, sier han.

Han synes elevene på Kongseik «er på» og engasjerte. Lærerkollegiet har jobbet mye med å gjøre undervisningen relevant for elevene.

– De har også kortere frister og tettere oppfølging enn for noen år siden, forteller han.

Han tenker tilbake. Da var det mye fokus på ansvar for egen læring. Arbeidsplanene som gikk over ganske lang tid og elevene måtte strukturere mye av tiden sin selv.

– Litt sånn flåsete sagt, ble det kalt ingen ansvar for ingen læring når det ble evaluert. Vi har stramma mye inn etter det, sier Strand.

Dilemma

Å finne den rette balansen er nøkkelen, tror han.

– Elevene skal også lære å ta ansvar, bli selvstendige og strukturere tiden sin selv. Vi kan ikke sitte å følge med på alt hele tiden. Så vi må både gi tillit og frihet, og forvente at de også selv strukturerer seg. Og som så mye annet skal det også læres, sier han.

Han vet også at ikke alle elever er like modne og at det er kjønnsmessige forskjeller.

Kongseik ungdomsskole

FILM OG VENNER: Tiril Røssvik Lunder t.h., Lene Martini Samland, og Sunniva Røssvik Lunder er i elevrådet ved Kongseik ungdomsskole. Alle tre forteller at de ofte ser på film, er sammen med venner eller trener før de gjør lekser. De får allikevel gjort det de skal i tiden. Selv om det noen ganger er i siste liten. De synes det er verre med guttene. – Jeg tror de er mer opptatt av PlayStation og sånne ting, og tenker ikke like mye på framtiden som vi gjør, sier Sunniva

Foto: Helena Rønning / NRK

Start tidlig

Marie-Lisbet Amundsen mener selvregulering kan læres i tidlig alder. For det første tenker hun at ukeplanene mange skoler opererer med i småskolen, kan erstattes av dag-til-dag lekser.

Amundsen mener at det som oftest er foreldrene som tar ansvaret når ukeleksene skal gjøres, ikke barna.

– Hvis elevene får en enkel lekse fra dag til dag, er det lettere for dem å ta ansvaret selv, sier Amundsen.

– Mener du det er viktigere at de gjør noe de har fått ansvar for, enn at de gjør noe veldig faglig relevant?

– Ja, på en måte. Da lærer de å ta ansvar, og å sette av tid til å gjøre dette arbeidet.

Kortsiktig lykke

– Vi mennesker må mestre noe hver dag, sier psykolog Berge.

Han hører selv at det kan høres banalt ut, men han tror det er noe grunnleggende menneskelig og at det er mange som ikke opplever det hver dag.

– Man kan si at når man unngår en litt vanskelig eller kjedelig oppgave, så erstatter man den med noen man mestrer, som gir en mer umiddelbar mestringsfølelse. Det kan være alt fra å spille FIFA, ta seg en joggetur eller vaske klær.

Du oppnår noe allikevel, men problemet oppstår når dette blir en vane og du ikke får gjort det du egentlig skal.

Hjelp

Som psykolog ser Jan-Martin Berge at for høye krav til perfeksjon, hemmer mange i gjøre ferdig, eller ta fatt på oppgaver.

– Ta en holdningsundersøkelse med deg selv, anbefaler Berge.

I terapi ser han at mange er urimelige med deg selv. Mange setter altfor høye krav til hvor godt arbeidet de gjør skal være, alltid.

En gang snakket han med en dame som sa at alt hun gjorde måtte være en tier på en skala fra en til ti.

– Det høres ikke ut som oppskriften på et godt liv, eller? smiler Berge.

Han tror man kan øve seg på å noen ganger gjøre ting raskt og få det unna, uten at resultater er perfekt.

Rom for det uperfekte

Det er barna våre og ungdommen som utsetter mest.

Noe av det viktigste foreldre gjør, er å lære barn å takle at ikke alt de gjør skal være tipp topp, mener Jan-Martin Berge.

– For alt i livet blir ikke en tier, sier han.

En måte å gjøre det på, er å skape et klima som kan påvirke hvilken holdning disse barna har til seg selv.

Foreldres oppgave er å ikke vurdere barna ut ifra prestasjon, men for innsats og person.

– Jeg opplever at mange barn og unge har veldig høye krav til seg selv, sier Berge. Men barna er jo bra i seg selv.

Tom kurv

Tom kurv

Foto: Helena Rønning / NRK