Ekteparet som tok Friluftslivets år på alvor

Brann-, politi- og ambulansebiler uler med sirenene, og det velkjente, blålyset trenger seg inn mellom hus og fjøs. Det er 17. mai 2015 og ekteparet Tom (53) og Therese (46) Martiniussen er en del av den litt spesielle 17. mai-feiringen på øya Leka i Nord-Trøndelag. Her danner en bilkortesje 17. mai-toget. I en time kjører bilene rundt hele øya og tuter på alle hus, folk og fe langs veien.

Ekteparet fra Skoppum trekker fram dette minnet som ett av de beste på sine turer i Friluftslivsåret 2015 – året Tom sa opp jobben og Therese tok permisjon for å gjøre drømmen om ett år i norsk natur til virkelighet.

400 poser turmat, takk!

Vi skrur tiden tilbake til høsten 2014.

Medarbeideren på en lokal sportsforretning får trolig hakeslepp da Tom Martiniussen (53) spør etter rundt 400 pakker med Real turmat.

Legger vi til innkjøp av kilovis med havregryn, nøtter, rosiner og sjokolade, så skjønner vi at de mener alvor. En ønskeliste med reisemål og en del kikking i kart senere, var ruta delvis lagt.

Og 13. januar låser ekteparet døra til huset sitt på Skoppum utenfor Horten, og legger ut på første etappe av det som totalt skal bli over 160 døgn på tur i 2015. Rundt 110 av dem i telt, noen under åpen himmel og noen i hytter.

Fantastiske minner

Vi spoler raskt fram til 7. desember 2015. Tom og Therese er i hjemlige trakter igjen. I skogen i Undrumsdal, der Therese er fra, har de to sittet på hver sin post midt i rådyrtråkket.

– Vi har ikke sett noen dyr ennå, sier Tom, mens han lager til et bål.

Vi sitter i en åpning i skogen, og sola sniker seg sakte, men sikkert opp over trærne og varmer oss om kapp med bålet Tom nå har tent.

– Nå har vi gjort det, tatt friåret vi drømte om, sier Therese.

Men de gikk mange runder med seg selv om de skulle våge å ta skrittet fullt ut.

– Det handler om å tørre, rett og slett. Det krever at man prioriterer vekk noen ting, men det har absolutt vært verdt det, supplerer Tom.

– Ja, og for noen opplevelser vi har å se tilbake på når vi blir gamle, sier Therese.

Fikk høydeskrekk i kajakken

Det føltes i hvert fall sånn, da de tok årene fatt og padlet i Hamarøy, Senja og Lofoten. Vannet er like klart som i sydligere strøk, og det tok Therese litt på senga.

– Det var heftig å padle i så klart vann som det er i Nord-Norge. I starten fikk jeg nesten høydeskrekk på grunn av følelsen av å sitte så høyt oppe, over havbunnen, sier Therese og ler.

– Det føltes som vi padla i oppoverbakke, det var en helt utrolig merkelig følelse, sier Tom.

Helgelandskysten, Lofoten og Nord-Norge generelt er en perle ekteparet gjerne skulle ha brukt mye mer tid å utforske.

– Her snakker vi helt fantastisk natur, tenk at vi har det sånn i Norge, sier Tom engasjert.

Vega i Nordland trekkes fram som rene paradiset.

Den natta er brent inn i minnet, sier de, for da de våknet på morgenen regna det ...

Det finnes ikke dårlig vær ...

Første etappe fra Skoppum til Blefjell og videre til Finse var beinhard. De gikk 370 kilometer på fem uker.

– Det var masse løssnø, og vi måtte gå frem og tilbake fire-fem ganger for å tråkke spor. Vi brukte tau for å trekke pulken i de verste bakkene, minnes Tom og Therese.

På vei mot Finse lå stormen "Ole" og truet, og de måtte ta inn på hotell, hvor de lå værfast i fire dager.

Videre fra Finse mot Haugastøl hadde de storm i ryggen, men klage, det nekter ekteparet å gjøre.

– Det er ingen vits i å sutre over været og føret. Det får man ikke gjort noe med, uansett. Vi har hatt noe veldig bra, og noe veldig dårlig, sier Tom.

– Vi hever oss over det dårlige været, og vi har aldri angra på at vi har reist ut, sier Therese, som påpeker at været generelt ikke har vært et problem.

– Men om jeg får velge vekk noe, er det pissregn, vind og fire grader, ler Tom.

"– Er det Johaug, eller?"

Den lengste turen gikk til Svalbard, øygruppa mellom Fastlands-Norge og Nordpolen.

Ekteparet har vært her en rekke ganger, blant annet tre ganger i løpet av dette året. Målet var å gå Spitsbergen, Svalbards største øy, på langs. Første etappe var fra midten og nordover, i bitende kulde. På det kaldeste 32 minusgrader, men jevnt under 20 minus. Det ble smertefullt for Therese.

– Føttene mine gikk fra størrelse 37 til 39 i sko, det var kjempevondt! Jeg skulle ikke gå andre etappe, for å si det sånn, forklarer Therese.

Men etter mange dager i et smertehelvete, fikk hun litt hvile og et par nye sko.

– Det gikk en jævel i meg, og vi la ut på etappe to også. Da hang mannfolka som slips bak meg i bakkene. En svenske i reisefølge ropte faktisk: "Er det Therese Johaug der framme, eller?" ler Therese.

Friluftslivets år har vært en stor suksess

Drømmen og turprosjektet til ekteparet Martiniussen varmer prosjektleder for

Friluftslivets år, Johanna Solberg.

– Vi synes det er kjempegøy at så mange har latt seg inspirere av Friluftslivets år og benyttet anledningen til å realisere en drøm om å dra på tur. De fleste har nok ikke gått så langt som Tom og Therese og tatt et helt år fri, men vi ser at folk generelt har vært mer ute i naturen i 2015, sier hun.

Mange har delt bilder, turtips og skrevet blogger i løpet av året som har gått. Dét har også ekteparet.

Siden august 2014 har Therese og Tom blogga. På turene har de hatt med PC og brukt mobilen som modem for å publisere innlegg.

– Vi er utrolig glade for at vi begynte å blogge. Det har blitt vår minnebok, og det har tvunget oss til å ta bilder og skrive ned det vi har gjort. Hadde vi ikke gjort det, hadde vi nok ikke husket alt som vi gjør i dag, er de enige om.

Gleder seg til flere turer

– Jeg har hørt en del kommentarer fra folk som sier at de ikke hadde orka å være på tur med mannen sin i et helt år. Det synes jeg er litt trist, sier Therese.

Selv om det selvfølgelig kan oppstå situasjoner når man lever så tett på hverandre, skværer paret fort opp i ting før det blir surmuling.

– Gleden er å våkne sammen, drikke den første kaffekoppen sammen. Ja, rett og slett dele dagen og det som skjer med hverandre, sier Tom.

De har vært gift i 21 år, og de ser fram til flere år til med turer.

– Vi har fortsatt ikke fått gjort alt vi ønsket, til det er ikke ett år nok, så det blir fortsatt mange turer på oss, selv om friåret og Friluftslivets år snart er over, sier Therese.

Julefeiring på Skibergfjell

Når hun er tilbake i jobb 4. januar, er det etter å ha feira jula ute. Tross vind, null snø og fare for regn tok ekteparet både lille julaften og julaften ute. I telt på Skibergfjell i Hof.

– Det ble en mye enklere og avslappet julaften en vanlig. I stedet for å sitte stivpyntet ved spisebordet lå vi i soveposene inne i teltet og hørte på radio. Det var utrolig koselig, sier Tom.

– Hva stod på menyen?

– Det ble så klart ribbe! Den stekte vi opp i forkant og varma på bålet sammen med surkål og poteter, sier Therese.

– Og så ble det jo både øl og akevitt, ler Tom.