Klovn med rose

PREMIERE: Første gang Knut. E. Sveistrup (88) stod på scenen var han var godt over 80 år. I år hadde han en av hovedrollene i stykket til Tønsberg Seniorteater.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Det er aldri for seint å debutere

Delta i livet til teppet går ned.

– Jeg måtte finne igjen latteren.

Alvdis Lie (85) setter seg forsiktig ned på pinnestolen for bli intervjuet. De siste månedene har hun falt flere ganger og den høyre armen virker ikke som før. Hun plasserer stokken inntil bordet ved siden av. På hodet har hun en vidbremmet hatt med sløyfe.

– Jeg elsker denne hatten, sier hun og trekker den litt mer ned i pannen med venstre hånd. Hun smiler, men mest med øynene.

Rundt om i foajeen på Papirhuset Teater i Tønsberg svinser skuespillerkollegaene rundt i sirkuskostymer i sakte tempo. Snittalderen på teaterets aktører er høy. De har akkurat spist rundstykker, og nå gjør de seg klare for siste sceneprøve på stykket «Livets sirkus og jakten på den røde tråd». I morgen er de premiere.

– Det var Linda på Midtløkken bo- og behandlingsenter som fikk meg med. Selv trodde jeg aldri jeg kom til å stå frem på denne måten, forteller Alvdis.

I løpet av noen år mistet hun mannen og opplevde sykdom.

– Jeg krøp liksom inn i meg selv og glemte å le, sier hun.

Om noen minutter må hun inn på scenen igjen for å spille rollen som «Madonna».

Alvdis Lie på scenen på Madonna med to "kavalerer"

Alvdis Lie: Alvdis (85) debuterte på scenen for et år siden. I år spiller hun "Madonna". Foto: Igor Tratkowski.

Ut av komfortsonen

Det er andre året Alvids er med i teatergruppen. I fjor var hun torgkone. I år fikk hun rollen som Madonna.

Alvdis har vært hjemmeværede husmor hele livet. Siden mannen var sjømann har hun vært mye alene med barna. De så faren sin så lite at de til slutt flyttet til USA og bodde der i ti år for å være mer med han.

– Det var også veldig lærerikt, sier hun. Vi ble skikkelig internasjonale hele gjengen.

Her, sammen med Seniorteatret, er oppgaven å finne fram til hva rollen innebærer og spille den ut.

– Du må utfordre deg selv, sier Alvdis.

Men armen er litt i veien. Alvdis føler seg litt hemmet når den ikke virker.

– Jeg vil så gjerne være litt mer sprelsk, for det er liksom meg innen ifra, sier hun.

Kunst på vei inn i eldreomsorgen

– De som deltar i dramaprosesser får en godfølelse.

Katrine Heggstad

DRAMAFORSKER: Katrine Heggstad forsker for tiden på hvordan demente kan få opplevelser gjennom deltakende drama på et sykehjem i Bergen. Hun er blant annet inspirert av en dame som heter Anne Basting. Hun har laget et teaterstykke sammen med demente på et sykehjem. Stykket er basert på Odysseen.

Foto: Privat

Katrine Heggstad er Ph.d. student i Drama ved Høgskolen Vestlandet,Bergen. Hun har stor tro på det å være med i en skapende gruppe.

– De føler samhold under arbeidet med å bygge opp en forestilling. Og det finnes uante muligheter for engasjement, mener hun. Noen kan være scenearbeidere, noen kan lage kulisser og noen kostymer, for eksempel.

– Gjennom møtet med ulike kunstformer blir man stimulert på det åndelige plan, legger Heggstad til. Teater handler ofte om hva det vil si å være menneske i verden. Når du holder på med teater får du stimulert hjernen, du bruker kroppen og det handler om følelser, fortsetter hun.

"Kunstfagene kommer mer synlig inn i eldreomsorgen fordi det nå er satt sterkere fokus på verdighet. Alle mennesker har rett på å møte kunst og kulturelle uttrykk i sin hverdag, uansett livsfase og situasjon"

Katrine Heggstad

Heggstad mener kunstfag er på vei inn i eldreomsorgen. I England finnes det en organisasjon som kalles AgeExchange. Organisasjonen drar også hjem til mennesker som ikke kan komme seg ut, slik at de kan være med på noe skapende.

Det å tråkke ut av komfortsonen i høy alder er kanskje ikke for alle. Men Katrine Heggstad er ganske viss på at det kunne beriket livet til flere eldre.

– Jeg tror mennesker som har levd lenge kan ha et mot som har ligget der latent lenge. Og plutselig tenker de; Hvorfor ikke? sier Heggstad.

For tiden jobber hun med deltakende drama på et sykehjem i Bergen. Selv om deltakerne i hennes forskningsprosjekt er helt eller delvis demente, opplever hun at de gjennom drama får gode opplevelser og at de kan delta med mimikk og gester. Katrine nevner en amerikansk kvinne som heter Anne Basting. Hun har laget et teaterstykke sammen med demente på et sykehjem. Stykket er basert på Odysseen.

Klovner på scenen

TRIST OG TØYS: I denne forestillingen spiller Knut E. Sveistrup den triste klovnen. Han debuterte på scenen i 2012.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Sirkusdirektøren

Knut Steingrimsen er snart 84 år. Han har alltid hatt lyst til å spille teater, men har hatt så mye annet å drive med opp igjennom åra.

– Og når jeg fikk en mulighet her, så var det ikke nei i min munn vettu, smiler han bredt.

Til han var 40 år jobbet han ved Nasko A/S skofabrikk i Tønsberg. Da fabrikken ble lagt ned i 1972, etterutdannet han seg til eiendomsmegler og startet Bytoppen Eiendomsavdeling i det som i dag er Nordea. Han har hatt et godt liv og er stort sett frisk og rask.

Det er fjerde året han er med i teateret.

– I livet mitt er dette en debut, sier han. Og det er en berikelse i mitt liv, fortsetter han.

Knut Steingrimsen på scenen som Sirkusdirektør.

Knut Steingrimsen: Knut (84) har vært med i teateret i fire år. Han er en utadvendt person. Teateret er et fint tilskudd i hans liv, mener han. Foto: Igor Tratkowski.

Lav terskel

Regissør, skuespiller og kunstformidler Trude Østreim ble hyret inn som profesjonell til Tønsberg Seniorteater i høst da de fikk penger fra Helsedirektoratet. Hun har jobbet fram manus sammen med de eldre skuespillerne.

– Jeg kom hit og tenkte at jeg hadde mye å lære dem, at prestasjonene og profesjonaliteten skulle opp, sier hun.

– Men det var ikke sånn det ble. Jeg måtte legge lista mye lavere og møte skuespillerne der de er. Det å være sammen med dem på deres premisser, er veldig frigjørende på en måte jeg ikke har opplevd før, sier Østreim.

Nå ønsker hun å jobbe videre med seniorteateret og gjerne få inn flere. Hun er overbevist om at tilbudet har stor verdi.

– Alderdommen kan fort føre med seg en identitetskrise, tenker Østreim. Ikke kan du gå på fjellet lenger, ikke kan du jobbe, og for mange kommer følelsen av at de ikke er noe verdt lengre.

– Hvorfor gjør vi det? Hvorfor ekskluderer vi dem fra å være med? Og det er jo det som ble tema for forestillingen også. Bli med så lenge du kan, sier hun. Her blomstrer de og her holder vi dem i livet.

Trude Østreim skuespiller og regissør. På scenen som klovn sammen med Knut E. Sveisrup.

Trude Østreim: Trude er skuespiller, regissør og kulturformidler. Hun mener et halvt år i samarbeid med seniorer har gitt henne nye perspektiver i jobben. Hun håper hun kan fortsette. Foto: Igor Tratkowski.

Personlig omsorg

Per Kristian Haugen er seniorforsker og spesialist i klinisk gerontopsykologi ved Aldring og Helse.

Per Kristian Haugen

SEM: Per Kristian Haugen er psykolog og forsker.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Som Katrine Heggstad mener han at kultur og er på vei inn i eldres hverdag. Fra før er musikk en del brukt, sier han.

– Særlig det som har å gjøre med å skape noe nytt og det å bruke evner som en kanskje ikke var så klar over at en hadde. Det har blitt mer og mer interesse for, sier han.

Som psykolog og forsker har han fulgt eldreomsorgen i veldig mange år. Han tror eldreomsorgen er inne i en positiv utvikling der man ser eldre som de personene de faktisk er.

– At man i større grad ser hva som er den eldres behov og ikke tenker omsorg ut fra hva hjelperne tenker, er bra, sier han.

Han mener også at den generasjonen med eldre som kommer er så ressurssterke og friske at de selv vil være med å bestemme hva livet deres skal inneholde.

Hva med å gå ut av komfortsonen etter fylte 75?

– Det tror jeg er bra og særlig hvis man har en utadvendt personlighet fra før av så kan det også være bra at noen «pusher» oss litt.

Han forteller også at forskning viser at vi ikke blir mer engstelige med alderen. Mye tyder også på at man blir mer omgjengelig med åra. Men på to områder viser det seg at eldre ikke er som før. Vi blir mindre utadvendte og dårligere til å ta utfordringer.

Han tror at det ligger muligheter her som mange eldre kan ta.

Det at eldre ikke gjør det i større grad har kanskje med hva slags forventninger samfunnet har til eldre, tror ha. Forventningen utenfra er nok at du som gammel må trekke deg tilbake, for da er du "forhenværende".

Tønsberg Seniorteater

TRUPPEN: Identitet er et av temaene i forestillingen. Underveis har noen av utøverne blitt syke, slik at regissøren har steppet inn som skuespiller.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Nå smiler hun bredt, Alvdis. Smilerynkene krasjer litt borti den trådløse hodemikrofonen som ligger langs kinnet.

Etter at hun ble med i teatergruppen har livet hennes tatt en ny vending.

– Det er så festlig, det er så gøy. Jeg har fått nytt innhold i livet.

Hun ler.