Forestia Agnes/Agnes Fyrstikkfabrikk 1936
Foto: Ukjent fotograf

Her lå Norges siste fyrstikkfabrikk

I 107 år ble det laget fyrstikker i Stavern, og det er takket være en av Norges første streiker, i 1889.

I 1877 kjøpte konsul Chr. Christiansen et brennevinsbrenneri i Brunlanes og bygget det om til en fyrstikkfabrikk. På den tiden var det hele 18 fyrstikkfabrikker i Norge. Konkurransen var hard, og ved århundreskiftet var det bare sju igjen.

En av disse var Agnes Tændstikfabrik, som sammen med tre andre, A.S. Nitedals Tændstiksfabrik og A.S. Bryn Tændstikfabrik,begge på Østre Aker og A.S. Halden Tændstikfabrik, Berg i Østfold ble regner som de fire med særlig betydning.

«Sikre» fyrstikker

Fyrstikkene vi bruker i dag, er etterkommerne etter de første svovelstikkene.

Svovelstikkene kunne bare tennes dersom man allerede hadde ild, og fungerte som et hjelpemiddel for å flytte ild fra et sted til et annet. «Hodet» besto av mer eller mindre ren svovel, og når man stakk hodet bort i en glo og blåste, tok først svovelen fyr, og deretter treet i stikken.

Den første fyrstikken som tente ved friksjon kom i 1827. De ble raskt populære, men var ganske farlige og ustabile.

Fyrstikkene vi bruker i dag så dagens lys i 1844, de ble laget med mindre farlig fosfor, og tenner bare ved å benytte en ripeflate. Dagens fyrstikker er selvfølgelig videreutviklet, og kvalitetskontroller sikrer at fyrstikkene har jevn og god kvalitet.

Streik reddet Agnes

Fyrstikkfabrikken i Brunlanes ble solgt til Nitedals Tændstiksfabrik i 1888. Da Nitedals kjøpte fabrikken hadde de planer om å legge ned produksjonen. Men i oktober 1889 gikk de kvinnelige arbeiderne ved fabrikkene på Bryn og Grønvold til streik.

Hjelpestikker fra Nitedals

Hjelpestikkene fra Nitedals, ble laget blant annet i Stavern.

Foto: Helge Lyngmoe

Streiken startet da administrasjonen i fabrikken ville kutte lønnen deres med 20 %, fra seks øre per pakket gross (144 pakker) til fem og et halv øre. 372 fyrstikkpakkersker la ned arbeidet sitt ved fabrikkene på Bryn og Grønvold.

Det ble arrangert demonstrasjonstog og agitasjonsmøter til støtte for de streikende og flammende appeller ble holdt av blant andre Carl Jeppesen, redaktøren i Social-Demokraten, som ville hjelpe de streikende, uorganiserte kvinnene. Bjørnstjerne Bjørnson og kvinnesakspionerer som Ragna Nielsen og Margrete Vullum engasjerte seg også.

Forestia Agnes, tidligere Agnes Fabrikker A/S, fyrstikksamlebånd i produksjonslokalet
Foto: Fotograf ukjent/Arkivet etter Forestia Agnes/Vestfoldarkivet

Det var ikke bare lønnen kvinnene streiket for. Også arbeidsforholdene ved fabrikken var tema. Å jobbe med fosfor, ga risiko for fosfornekrose, og legen Oscar Nissen sjokkerte da han informerte om de helsefarlige arbeidsforholdene ved fabrikkene.

Tre arbeidersker i ulike stadier av forsfornekrose ble vist fram til skrekk og advarsel. Dagbladet skrev den gangen: «Der gik en voldsom Bevægelse gjennem Forsamlingen, da denne stakkars Pige, bedrøvet og ligesom skamfuld over sit Udseende, traadte op paa Kathetret. Hendes Ansigt havde vist været friskt og vakkert; men nu var det bare en medynkvækkende Karrikatur. Hun havde mistet Tænderne og Dele af Kjæven, saa hele Underansigtet var trukket sammen og op til en Form, som lignede et stedevarende, stille-staaende Smil.»

En måned ut i streiken, ble det formulert en resolusjon til regjeringen, om å bedre forholdene ved fyrstikkfabrikkene. Allerede året etter ble det innført nye forskrifter med krav til hygiene og ventilasjon.

Det samme året ble Fyrstikkpakkerskernes Fagforening stiftet 8. februar 1890 . Det var den første fagforeningen for kvinner i industrien.

Streiken ble avsluttet i desember og den samme ledelsen som hadde som mål å legge ned fabrikken på Agnes, bestemte seg for at det kanskje kunne være lurt å fordele fyrstikkproduksjonen på flere steder, og dermed var Agnes Tændstikfabrik reddet.

Forøvrig ble det i 1913 forbudt å eksportere fosforstikker til India, samtidig ble det vedtatt en lov i Norge, som forbød produksjon av fosforstikker.

Viktig for Stavern

Agnes fabrikker har alltid vært en viktig hjørnesteinsbedrift i Stavern. Tettstedet Stavern ble bygget rundt fabrikken på Agnes og flere av bygningene ble oppført av fabrikken, som arbeiderboliger.

Arbeiderboliger på Agnes i Stavern

Arbeiderbolig på Agnes i Stavern.

Foto: Ukjent fotograf/Arkivet etter Forestia Agnes/ Vestfoldarkivet

I tillegg hadde arbeiderne ved fabrikken tilgang på tennis,- og fotballbane, sykehus, gravkapell, forsamlingslokale og bad.

Sykehuset ble bygget i 1920, men allerede flere år tidligere hadde tanken om et eget sykehus vært fremme. I 1908 kom det nemlig koppesmimtte med en trelast fra Russland, og et par av arbeiderne ble smittet.

Den ene kom fra Fredrikssvern og ble isolert der. Den andre ble isolert i et lite, gammelt hus som ble kalt Skrabæk. Begge kom seg etter sykdommen og det ble ingen epidemi, men alle som arbeidet på Agnes ble vaksinert, heter det i jubileumsboken fra 1927.

Et år senere brøt det ut en tyfusepidemi på fabrikken. Langt flere ble rammet denne gangen, og forsamlingshuset ble tatt i bruk. Salen ble delt i to med bølgeblikkvegger, en side for kvinner og en for menn. To sykepleiere ble hentet fra hovedstaden Kristiania og distriktslegen foretok inspeksjoner jevnlig. Det tok lang tid før man fant smittekilden, men ingen døde som følge av tyfusutbruddet.

En stund senere brøt det ut sykdom igjen, denne gangen Skarlagensfeber. Nok en gang måtte forsamlingshuset tas i bruk, og denne gangen døde en person.

Å få plass på interneringsavdelingene i Larvik og Fredriksvern var ingen selvfølge, faktisk fikk man til slutt beskjed om man ikke kunne regne med innlegging på noen av disse stedene dersom sykdom brøt ut som tilsa isolasjon. Å isolere folk i hjemmene deres var vanskelig, og etter første verdenskrig ble det sagt at man måtte kunne vente forskjellige epidemier, og at det gjaldt å ruste seg.

Agnes fyrstikkfrabrikks sykehus

Sykehuset, med tilsammen 15 senger, for ansatte ved Agnes fyrstikkfabrikk.

Foto: Ukjent fotograf/Arkivet etter Agnes Forestia/Vestfoldarkivet

Sykehuset ble bygget i mur, helt i sørenden av fabrikkens eiendom på Børrestad. Bygningen inneholdt to sykerom i første etasje, og et i annen etasje, med tilsammen 15 senger. I tillegg fikk man laget til et mottagelsesrom, et kjøkken, bad og torvstrøtoaletter.

To av bygdas tre menighetssøstre, fra sanitetsforeningen, fikk bo på sykehuset, mot at de var til tjeneste for de syke som lbe innlagt. I tillegg fikk de en godtgjørelse til sanitetsforeningen som lønn.

Populære sponplater

I 1927 var det bare en fyrstikkfabrikk igjen i Norge. All norsk fyrstikkproduksjon ble da samlet i Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfrabrik A/S, som var en del av Svenska Tändsticks AB, eid av Ivar Kreuger. Det ble bare produsert fyrstikker i de to fabrikkene på Grønvold og på Agnes i Stavern.

Frem til første verdenskrig ble Nitedals-fyrstikker solgt til hele verden, kjent og annerkjent for god kvalitet.

Men mellomkrigstiden første med seg høye tollsatser, fyrstikkavgifter og sterk utenlandsk konkurranse. Likevel klarte Bryn-Halden og Nitedals Tændstikfabrik A/S, ved å konstruere og bygge arbeidsbesparende maskiner, å heve seg i konkurransen. Det hjalp godt at de hadde motiverte arbeidere med desidert høyeste lønn blant fyrstikkarbeidere.

I 1938 begynte man ved fabrikken i Stavern å fabrikere trevarer, for å kunne utnytte overskuddet av materialet fra fyrstikkproduksjonen. Tidlig på 1960-tallet utvidet man produksjonen og begynte å lage sponplater. Et nytt produkt, Tak-ess, ble en stor suksess. Tak-ess var folierte takplater av spon, som ble lansert i 1971 og raskt ble et av landets mest solgte interiørprodukter.

Så var det bare en ...

Fra 1967 ble fyrstikkproduksjonen på Grønvold lagt ned, og anlegget på Agnes var den eneste fyrstikkfabrikken igjen i hele Norge.

I 1984 var det slutt for fyrstikkene også i Stavern. All fyrstikkproduksjon ble flyttet til Sverige, til Swedish Match Industries, tidligere Svenska Tändstickor AB. Swedish Match er nr 1 i verden på fyrstikker og har 14 % i verdens-andel. De produserer årlig åtte milliarder esker (390 milliarder fyrstikker) til 145 land, deriblant Nitedals Hjelpestikker, det eneste fyrstikkmerket som selges i Norge.

Fra 1984 til 1995 het anlegget i Stavern Agnes Fabrikker. I 1998 ble Agnes en del av Norske skogs datterselskap Forestia, og ble hetende -Forestia Agnes.

Sponplateproduksjonen fortsatte i Stavern frem til år 2002. Da opphørte all produksjon i Stavern. Området der fabrikken hadde holdt på siden 1877, ble solgt til lokale eiendomsutviklere.

Kilder: