Produktbilde fra Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk.

Dette er et bilde av tidlige produkter fra Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk i Tønsberg.

Foto: Fotograf Odd Bryn (antagelig)/Arkivet etter Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk/Vestfoldarkivet

... så edelt et malm

Thorvald Marthinsen var ikke født «med en sølvskje i munnen», men var sin egen lykkes smed.

Thorvald Marthinsen var bare 13 år da han begynte i gullsmedlære i 1868. 15 år senere etablerte han gullsmedforretningen Th. Marthinsen i Tønsberg, en liten forretning med verksted. I den spede begynnelse ga forretningen arbeid til Marthinsen selv og en læregutt.

I jubileumsboken « ... så edelt et malm – Th. Marhtinsen Sølvvarefabrikk 1883-1993» står det at ingen av Tønsbergs to aviser viet etableringen av en ny gullsmedforretning i byen noe oppmerksomhet.

At skuespillerinnen Sarah Bernhard var i Stockholm og at Ferdinand de Lesseps, opphavsmannen til Suezkanalen hadde fått sin egen statue, det skrev Tønsbergs Blad om. Men byens nye gullsmedforretning fikk ikke noe spalteplass 4. juni 1883.

Men Marthinsen kjøpte spalteplassen selv han. I en tospaltet annonse på åpningsdagen kunne avisens lesere se at den nyetablerte gullsmeden «anbefaler sit velassorterte Lager af Guld- og Sølvarbeide samt Filigransarbeide» og at «Bestillinger og Reparationer mottages og udføres hurtigt, smukt og billigt».

Fabrikkbyggingen til Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk, ca 1930.
Foto: Fra arkivet etter A/S Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk/Vestfoldarkivet.Fotograf ukjent.

Moderniserte tidlig

Thorvald Marthinsen åpnet gullsmedforretning med verksted, og det som skulle bli fremtiden til bedriften kan tyde på at han hadde hjertet sitt mer i verkstedet enn i forretningen.

I en beskrivelse fra århundreskiftet av industrien i Tønsberg beskrives bedriften slik:

« ... efter gjentagne Forbedringer, Utvidelser og Anskaffelser af moderne Maskiner, som drived ved elektrisk Kraft, forandredes Driften til mer fabrikmæssig ... Værkstedet beskjæftiger nu 10 mand foruden Polerersker og Emaljerersker».

I 1899 kjøpte Marthinsen en tomt i det som da var utkanten av Tønsberg by, en tomt i et lite utbygget området, som da lå landlig til. Tomta gikk under navnet Løkken, og ligger bare noen hundre meter unna det nåværende Sykehuset i Vestfold. Han gjorde ikke noe med tomten før i 1907, da var tiden moden for å utvide verksted-delen av bedriften.

Bygget fabrikk

Marthinsen begynte overgangen fra håndverksvirksomhet til mer maskinell virksomhet allerede i lokalene i Storgaten. Når han i 1907 fikk bygget fabrikkbygningen på Løkken, tomta han hadde kjøpt åtte år tidligere, fikk bedriften fra å være et lite verksted, til å være en moderne industribedrift.

Allerede sju år senere ble bygningsmassen på Løkken fordoblet. Også i 1925 og 1930 ble det oppført påbygg.

Se levende bilder fra fabrikken i dette klippet fra Tønsbergfilmen fra 1948 (brukt med tillatelse fra Tønsberg kommune)

Fryktet på gulvet

I jubileumsskriftet fra 1983 fortelles det om en artig historie fra «gølvet».

Sølvvarens grunnlegger nøt stor respekt hos sine ansatte. De visste at han var en fremragende fagmann som stilte krav til dem, og de visste at han kunne bli sint. Ikke sjelden kom sjefen en tur ned i fabrikken, han fulgte godt med i produksjonen.

En populær sport blant gutta på gølvet, var å lage falske signaler om at sjefen nærmet seg.

En dag tok en av de ansatte i all hemmelighet en sigarstump og la den på glødeovnen. Lukten av sigar strømmet ut i lokalene, og lukten av sigar var det sikreste forvarselet om at Thorvald Marthinsen var i kjølvannet.

Tobbaksrøyken fra glødeovnen bidro ikke akkurat til nedsatt arbeidstempo, heter det i boken.

2. verdenskrig

Da krigen kom til Norge ble virksomheten ved sølvvaren stoppet umiddelbart. Men bare tre måneder etter ble fabrikkvirksomheten satt i gang igjen. Det viste seg nemlig at etterspørselen etter sølvvarer var stor.

Salgssjef Ragnvald Bringaker var den første som begynte å jobbe igjen. Sølvvaren hadde et ganske stort lager av varer da krigen begynte, og Axel Marthinsen sendte Bringaker ut på salgsturné, til Gjøvik, Hamar, Lillehammer og Trondheim. Bringaker solgte unna alt han kunne by fram. Han ble kalt hjem, og fabrikkvirksomheten ble satt i gang igjen.

Nå skal det sies at tilgangen på sølv var mager. Importen av råsølv stoppet opp og sølvgruvene på Kongsberg kunne bare dekke en fjerdedel av behovet til norske den norske sølvproduksjonen.

Generelt måtte de norske sølvsmedene basere sin produksjon på innlevering av byttesølv og sink. Sink kunne ikke brukes til noe som kom i direkte kontakt med mat, for når sink kommer i kontakt med væske, kan det tære på sinken og forurense maten. Men blomstervaser, lysestaker og andre pyntegjenstander ble laget i sink.

Tyskerne luktet på muligheten for å omstille fabrikken så den kunne komme dem til nytte, men det endte med at Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk laget 10 000 kniver, skjeer og gafler i aluminium til tyskerne. De fjærlette spiseredskapene endte trolig i konsentrasjonsleieren Grini i Bærum.

Kongepokal og Ol-medaljer

Fred Børre Lundberg

Medaljen Fred Børre Lundberg setter tennene i, etter seier i kombinert under OL på Lillehammer, er laget hos Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk.

Foto: Lier, Gunnar / NTB scanpix

Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg har to ganger fått oppdrag å produsere OL-medaljene til vinter-OL – i henholdsvis 1952 og 1994, da lekene ble arrangert her hjemme.

I tillegg har bedriften i en årrekke produsert en lang rekke pokaler, premier og ordførerkjeder. Marthinsens kongepokaler er velkjente.

Til OL på Lillehammer fikk også sølvvaren lisens fra LOOC til å lage lisensprodukter til OL. Fabrikken laget barnebestikk i sølv, tollekniver med Kristin og Håkon-motiver, og ostehøvel, blant annet.

Familiebedrift i alle år

Thorvald Marthinsen døde i 1933, kort tid etter bedriftens 50-års jubileum.

Sønnen Axel Marthinsen hadde gått inn i firmaet i 1910, og hadde flere år bak seg i ledelsen da faren døde. Under hans ledelse foretok bedriften større utvidelser og moderniseringer, samtidig som den gikk over til ren fabrikk- og engrosvirksomhet. Gullsmed Axel Marthinsen døde i 1941, og da tok eldstesønnen Frithjof Marthinsen over ledelsen.

Da Axel Marthinsen døde, satt hans enke Fredrikke som eneeier av bedriften. Da hun døde i 1957 gikk Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk over til å være aksjeselskap.

Arvingene som overtok Sølvvaren som aksjeeiere var Fredrikke og Axel Marthinsens barn, med Frithjof Marthinsen som disponent.

I dag ledes bedriften av 4. generasjon. Frithjof Marthinsens sønn Thorvald overtok i 1979 stillingen som verksmester. Fra 1977 til 1993 var det mangeårige produksjonssjef Einride Berntsen og markedssjef Thomas Marthinsen (Frithjof Marthinsens nevø), som ledet virksomheten.

Bedriften ble i 1993 solgt til en konkurrent på Hamar. Men i tolvte time valgte Thorvald Marthinsen og hans søster Else Thiis Evensen å benytte seg av forkjøpsretten, og greide dermed å redde ”arvesølvet”.

5. generasjon, Thorvald Marthinsens datter Mathilde, jobber i dag som markedssjef i selskapet. Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk ligger fortsatt på Løkka, og har produksjon i de samme bygningene som grunnleggeren Thorvald Marthinsen fikk oppført i 1907.

Kilder: