– Ulykken min kunne vært unngått

En vårdag i 2002 tar livet til Catho Pettersbakken en dramatisk vending. Under prøvekjøring med en motorsykkel mister han kontrollen i en høyresving på E18 i Vestfold.

Han havner i motgående kjørefelt hvor han treffer, og til slutt ender opp under en bil med tilhenger. Skadene er så omfattende at han må amputere både arm og ben på venstre side.

– Det er en veldig stor omstilling å leve med en såpass skadet kropp.

Får påminnelser hver dag

Selv om han ikke tenker så ofte på selve ulykken, blir han daglig minnet på det som skjedde i april for drøye 14 år siden.

– Hovedårsaken er at jeg hver dag må kle på meg et ben, og at jeg lever med ubeskrivelige smerter hver eneste dag, forklarer Pettersbakken.

Ifølge ham selv er lite kjøreerfaring og at han ikke var godt nok kjent med motorsykkelen han prøvekjørte, to av de viktigste årsakene til ulykken.

• Les også: – Biologien gjør at kvinner er bedre motorsykkelførere

Flere ulykker om våren

Pettersbakkens historie er ikke unik. Hver vår leser man om MC-førere som blir drept eller får store skader i trafikkulykker.

– Vi vet jo hvert år at når motorsyklistene begynner å kjøre igjen, så skjer det ulykker, sier Algeir Thunshelle, overingeniør ved Statens vegvesen i Vestfold.

Årlig dør mellom 20 og 30 motorsyklister i trafikken, og tall fra Statens vegvesen viser at motorsyklisten selv er den utløsende faktoren i to av tre ulykker.

– Det er veldig sjelden vi kan tilbakeføre det til veien, eller at det er kjøretøyet det er noe galt med. Veldig ofte er det en «brukerfeil», forteller Thunshelle.

Pettersbakken mener hans ulykke også faller inn under denne kategorien.

– Jeg hadde ikke nok erfaring. En profesjonell sjåfør kunne sikkert tredoblet hastigheten og enda klart den svingen helt fint, forklarer han.

• Les også: Langt flere dødsulykker med MC

– Kunne vært unngått

Pettersbakken tenker at hans ulykke kunne vært unngått hvis han hadde hatt mer trening i å kjøre motorsykkel i høye hastigheter på bane.

– Jeg lærte ordet kontramanøvrering, dessverre ett år etter ulykken min. Dette er ikke noe du kan lese deg til, det er noe du må utføre i svinger for å skjønne hvordan det fungerer.

Selv om det har vært en jevn nedgang i antall ulykker over en lengre periode, er dødsrisikoen per kjørte kilometer rundt ti ganger høyere for MC-førere enn for bilister.

I fjor var 21 av totalt 123 drepte i trafikken motorsyklister. Det er mer enn 15 prosent av ulykkene, til tross for at motorsykler bare står for rundt tre prosent av den totale trafikken.

– Det synes vi er et altfor høyt tall, sier Thunshelle.

En av forklaringene er at MC-førere har lite beskyttelse rundt seg i forhold til bilister.

– Alle gjør feilvurderinger i trafikken, men konsekvensen når det skjer ulykker er ofte større enn på bil.

Ekstremkjøring

Tall fra vegvesenet viser at en tredjedel av alle MC-ulykker med drepte eller hardt skadde har sammenheng med ekstrem atferd. Med dette menes høy fart, kjøring uten førerkort eller i ruspåvirket tilstand.

– Du kan sammenligne en motorsykkel for mange med en sportsbil. Den ønsker man jo å bruke litt på den måten den er laget for, sier Thunshelle.

Han forteller at Statens vegvesen i samarbeid med Norsk Motorcykkel Union jobber for at dem som ønsker å kjøre fort, skal få mulighet til å gjøre dette i trygge omgivelser.

– Jeg pleier å si at motorsykkel er tryggest på bane eller i skogen. Så går det også an å kjøre på veien, men da er man helt nødt til å bruke hodet for å overleve.

Viktig å ta hensyn til sesongen

Øyvind Frøyset ved Speed Trafikkopplæring har hjulpet mange elever med å ta førerkort for motorsykkel i løpet av sine 36 år som trafikklærer.

Han mener det er viktig å ta hensyn til at motorsykkelkjøring er en sesongbasert aktivitet, og at de aller fleste førere er rustne hver eneste vår.

– De må forstå at dette må røskes litt opp i, sier Frøyset.

Samspill

Trafikklæreren har satt fra seg motorsykkelen og tar en liten pause i sola. Selv om MC-sesongen er i gang for alvor, mener Frøyset at det er viktig å tenke på at andre trafikanter bruker tid på å venne seg til å ferdes sammen med tohjulingene.

– Man må være innstilt på at han som kjører bil, han vil gjøre feil hele tiden.

Han mener motorsyklenes størrelse og mulighet for høye hastigheter ofte kan skape utfordrende situasjoner i trafikken.

– Det at man er mer fremkommelig, kan bety at man får flere konflikter med dem man egentlig skal samspille med.

Informerer

Frøyset jobber med å bevisstgjøre sine elever på hva slags ulykker motorsyklister ofte havner i, men sier at selv om forebyggende arbeid er en viktig del av opplæringen, ligger hovedansvaret hos den enkelte.

– Det å bestå en førerprøve er kanskje ikke nok til å overleve de neste ti årene. Man må vite sitt eget ferdighetsnivå. Det er det viktigste.

Han tror mange tiltrekkes av motorsykkelkjøring fordi det er mulig å oppnå høye hastigheter. Da er det viktig å være klar over at en dårlig avgjørelse eller et øyeblikks uoppmerksomhet kan få store konsekvenser.

– Selvbeherskelse er viktig. Det er veldig vanskelig å unngå at fascinasjon gjør at overlevelsesdriften kanskje er på et minimum akkurat der og da, mener trafikklæreren.

Drømmer om å kjøre MC igjen

På gårdsplassen hos Catho Pettersbakken står en rød sportsbil, og på låven en motorsykkel med tre hjul. Helt siden han fikk sin første lettmotorsykkel som 14-åring, har motor vært en stor del av livet hans. En interesse han ikke mistet etter ulykken.

– Nei, den har kanskje blitt verre, ler Pettersbakken.

Ulykken har gjort at han setter mer pris på livet og ønsker å få gjort så mange spennende ting som mulig. Selv om han trives godt på trehjulingen, og anser den som et godt alternativ, har han en drøm om å komme seg tilbake på en tung motorsykkel.

– Alt er mulig. Det hadde vært veldig gøy å få kjøre sykkel med to hjul på bane igjen. Rett å slett for å få virkelig kjent hva en sykkel er.