«Prøvekaninen» Kjell Vidar kan endre verdens fedmeoperasjoner

Mange år som tungtransportsjåfør satte sine spor.

– Det var lange dager og tidspress. Og det ble mye ferdigmat og uregelmessig spising, sier Kjell Vidar Moland.

Da han gikk inn på operasjonssalen i Tønsberg i 2013 veide han 142,7 kilo og hadde diabetes type 2, følgesykdommen for mange svært overvektige.

– Nå ligger vekta på rundt 75–80 kg. Nesten halvparten av den jeg var, er borte. Og fire-fem måneder etter operasjonen sa fastlegen at diabetesen var borte, forteller han.

Før operasjonen gikk han med på en avtale med forskerne. Operasjonsmetoden skulle holdes skjult for både han og forskerteamet ved Senteret for sykelig overvekt i Tønsberg. Kun kirurgen visste hva som skulle skje på operasjonsbordet.

Grunnen; forskerne ville ta diabetes- og fedmeforskning til et nytt nivå. Verken pasientene eller forskerne skulle påvirke de objektive resultatene, som nå har kommet – syv år etter oppstart.

– Det er gullstandarden innen denne type undersøkelser, sier Jøran Hjelmesæth, leder for senteret.

Metoden som ble brukt på pasientene ble avgjort med loddtrekning – av en datamaskin.

Store forskjeller

Kirurgene brukte gastrisk bypass, der magesekken blir redusert med 95 prosent. Men også den mest brukte metoden kalt sleeve-gastrektomi, der omtrent 80 prosent av magesekken fjernes.

Ett år etter operasjonene var tre av fire kvitt diabetes etter gastrisk bypass, mens bare en av to ble kvitt diabetes etter sleeve-gastrektomi.

– Studien er viktig for pasientene som lider av fedme og diabetes, og som vurderer fedmeoperasjon, mener Hjelmesæth.

– Men den er også viktig for helsevesenet i hele verden. Dette gir behandlerne bedre bakgrunn når pasientene skal bli kvitt sin diabetes. Dette kan forandre behandlingen i hele verden, tror Hjelmesæth.

Han mener dette også at mange land kan spare store summer på budsjettene sine, fordi begge metodene brukes.

– Pasientene kan slutte med dyre diabetesmedisiner tidligere, det blir færre komplikasjoner eller hjerteinfarkt, men også mindre fravær på jobb, hevder han.

– Alt er lettere

Kjell Vidar Moland sier han ikke hadde noen betenkeligheter da han ble spurt om å bli med i forskningsprosjektet.

– Metoden de brukte var uvesentlig den gang. Det var ikke så nøye hva de gjorde, så lenge det fungerte for meg. Jeg var så klar på at jeg skulle lykkes med dette 100 prosent, sier han.

– Hva har det gjort med livet ditt?

– Alt er mye lettere og det har gitt meg mer tiltakslyst. Man gleder seg til å komme hjem for å sette i gang med fritidsaktiviteter. Og ikke minst er jobben blitt enklere å gjennomføre.

Hjelmesæth takker også alle som har vært med.

– Det har ikke vært vanskelig å få folk med. Vi ble egentlig litt overrasket over at så mange pasienter var villige til å delta. Det er vi veldig takknemlige for.