Ville ha vei uten bomring – fikk bom uten vei

Ved lokalvalget i 2003 skapte et bompengeopprør politisk jordskjelv i Tønsberg og Nøtterøy. Ettervirkningene merkes fortsatt.

Mona Reppe ser på trafikken over Kanalbrua

BRU: Mona Reppe står i kø nesten hver dag over klaffebrua som binder de snart 30.000 innbyggerne på Nøtterøy og Tjøme sammen til fastlandet. Det ble ikke noe fastlandsforbindelse i 2005, fordi folket ikke ville betale bompenger. Likevel ble en bomstasjon plassert i bakgrunnen, denne ble tatt ned i 2016.

Foto: Vegard Unger Ellefsen / NRK

– Vi som daglig sitter i kø over kanalbrua, hva fikk vi igjen for bomringen? Ingenting, sier Mona Reppe som bor på Nøtterøy.

Det pågår et bompengeopprør over hele landet og flere steder har den voksende motstanden fått politikerne til å snu i synet på hvordan bompengene skal kreves inn.

Brua som binder Tønsberg sammen med Færder kommune, som består av øyene Nøtterøy og Tjøme, er den eneste forbindelsen for biltrafikk til fastlandet.

For 15 år siden ble det vedtatt å bygge en ny vei over til fastlandet for å avlaste trafikken.

– Folk var rasende

Da det ble klart at bompenger skulle stå for finansieringen ble det store protester blant innbyggerne.

– Temperaturen i det politiske miljøet var mildt sagt frisk, sier Kristen Ringvold, tidligere gruppeleder i Tønsberglista mot bomring.

Ringvold og andre motstandere drev hard valgkamp og klarte, som et av landets første «bompartier», å kapre plasser i bystyrene i Tønsberg og på Nøtterøy.

Der presset de fram en folkeavstemning som sørget for at en ny fastlandsforbindelse ikke så dagens lys. 49 prosent på Nøtterøy brukte stemmeretten, og 33 prosent i Tønsberg.

– Mange ble rasende på oss, mimrer Ringvold.

Kristen Ringvold, Tønsberglisten

BLE POLITIKER: Kristen Ringvold engasjerte seg sterkt i politikken med Tønsberglista mot bomring.

Foto: NRK

Følte seg overkjørt

Selv om bompengelista bidro til å stoppe en vei over fjorden betalt av bompenger, så ble det gitt klarsignal til å bygge en tunnel til en milliard kroner på andre siden av Tønsberg by.

Denne skulle bli betalt ned med bompenger av alle som kjørte inn i byen – også nøttlendingene, hvor mange heller ville ha en egen forbindelse til fastlandet.

– Jeg har kjørt i tunnelen to ganger i hele mitt liv, og har stått i kø over Kanalbrua nesten hver dag, sier Mona Reppe.

Hun får støtte av Britt Karin Johnsen som også bor på Nøtterøy.

– Pengene gikk til sykkelsti på Tjøme og en tunnel vi ikke har bruk for, sier Britt Karin Johnsen.

Øvelse Frodeåstunnelen

EN MILLIARD: Frodeåstunnelen ble finansiert blant annet med penger fra folk på Nøtterøy og Tjøme.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Køproblemer

I Færder kommune er det nær 30.000 fastboende, der mange hver dag må kjøre over Kanalbrua.

– Mannen min og jeg har til sammen betalt 150.000 i bompenger for å kjøre til og fra Nøtterøy, sier Johnsen.

Mona Reppe er positiv til at en ny fastlandsforbindelse nå er nærmere enn noen gang.

– Jeg er for bompenger, men da må vi betale for noe vi har bruk for, sier Reppe.

Bomringen i Tønsberg

KONSEKVENSER: Selv om folket stemte nei til bompengefinansiert fastlandsforbindelse i 2005, ble bomringen i Tønsberg satt opp for å betale for andre prosjekter. Bildet er fra 2011.

Foto: NRK

Mindre engasjement

Johan Morten Nome er leder for Folkeaksjonen mot bompenger Tønsberg og sier det er blitt gjort forsøk på å starte en bompengeliste i de to kommunene.

– For øyeblikket har det ikke vært nok folk som vil engasjere seg, men det blir liste i Fylkestinget, sier Nome.

Han tror årsaken er fordi det er ingen bomring i Tønsberg for øyeblikket.

– Jeg tror flere vil engasjere seg etter hvert, selv om de ikke merker det på pungen akkurat nå, sier Nome.

Johan Morten Nome

MOTSTANDER: Johan Morten Nome kjemper mot bomringer på fritiden.

Foto: Privat

– Ikke gratis

Ordfører Petter Berg (H) i Tønsberg kommune har merket færre protester enn tidligere rundt planleggingen av ny vei og ny bomring som skal opp igjen fra 2023.

– Jeg tror folk nå ser effektene av hva vi kan få til med moderate bompenger, sier Berg.

– Tror du folk ikke vil jobbe aktivt for en bomliste fordi politikerne bygger bommer uansett?

– Nå bygger vi veien først, deretter starter vi innkreving. Jeg tror folk er villige til å betale når de ser at det blir bygget skoleveier og sikrere veier.

– Ingenting er gratis, ikke engang veier, sier Berg.

Bomringen i Tønsberg legges ned

NEI TIL BOM: Da bomringen ble lagt ned i 2016 ble det feiring.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK