Hopp til innhold

Vil innføre genmodifisert dyrefôr

Vestfold Bondelag og Nettverk for GMO-fri mat mener at det er uakseptabelt at Miljødirektoratet sier ja til en ny type genmodifisert mais på det norske markedet.

Harald Lie melkebonde

ØKOLOGISK: Melkebonden Harald Lie synes det er viktig å bevare en GMO-fri matproduksjon og planteproduksjon. – Vi kjenner fortsatt ikke til konsekvensene av GMO, sier Lie.

Foto: Eva Beate Strømsted / NRK

Den genmodifiserte maissorten 1507 skal kun brukes til dyrefôr dersom regjeringen sier ja.

– Vi mener at det er en helt uakseptabel konklusjon fra Miljødirektoratets side, sier daglig leder i Nettverk for GMO-fri mat, Aina Bartmann.

Kritisk

Også Harald Lie, melkebonde og nestleder i Vestfold Bondelag, stiller seg kritisk til Miljødirektoratets nylige innstilling. Han er opptatt av å kunne produsere god og økologisk melk til norske forbrukere. Derfor får de 27 melkekuene hans på Tufte Gård i Re kommune servert kun rent fôr hver dag.

– Dersom denne maisen kommer på det norske markedet, vil jeg ikke ta dette fôret i bruk. Jeg tror heller ikke at mine yrkeskollegaer er villige, og heller ikke så opptatt av å få dette inn på markedet, sier Lie.

Omstridt sprøytemiddel

Aslaug Hagen

RISIKOFRI: Seniorrådgiver i Mattilsynet Aslaug Hagen, sier at det vil være forbudt å importere mat- og fôrvarer som inneholder rester av glufosinat-ammonium over den grenseverdien som er satt i regelverket.

Foto: privat

Maisen 1507 er genmodifisert til å kunne tåle store mengder av sprøytemiddelet glufosinat, i tillegg til å være insektsresistent mot sommerfugllarver. Dette sprøytemiddelet er så helse- og miljøfarlig at det ble forbudt i Norge i 2008, og skal fases ut i EU i løpet av 2017.

Ifølge seniorrådgiver i Mattilsynet, Aslaug Hagen, er maisen likevel helsemessig trygg som all annen ikke-genmodifisert mais.

– Grenseverdier for rester av sprøytevernmidler fastsettes av EU, og Norge har de samme grensene. Grenseverdiene for rester av denne typen sprøytemidler er satt så lavt at man skal være helt trygg på at eventuelle rester ikke skal kunne medføre helserisiko for dyr eller mennesker, understreker Hagen.

Godkjenning

Da den ikke kan selges som mat, antar Hagen at det ikke vil gi store konsekvenser for forbrukeren. Hun tror heller ikke at det vil være en stor etterspørsel etter 1507-maisen i Norge.

– Dersom maisen ikke forbys, vil det kun være tillatt å importere råvarer som hele maiskolber eller maiskorn til direkte bruk som fôr. Maisen kan ikke bearbeides som en ingrediens til fôr. Dersom den skal det, må den godkjennes av Mattilsynet og vi har ikke gitt en slik godkjenning per i dag, sier Hagen.

Mener genteknologiloven krenkes

Aina Bartmann

UFORSTÅELIG: Aina Bartmann, daglig leder i Nettverk for GMO-fri mat forstår ikke hvordan Miljødirektoratet kan si ja til et GMO som kan tåle et sprøytemiddel som er forbudt i Norge på grunn av helse og miljø.

Foto: privat

For Aina Bartmann, daglig leder i Nettverk fort GMO-fri mat, er det derimot helt uforståelig at Miljødirektoratet tillater bruk av en GMO som er skreddersydd til å tåle et slikt sprøytemiddel.

Bartmann mener at dette ikke er i tråd med genteknologiloven, og lurer på om direktoratet har glemt sine egne krav til bærekraftsutvikling.

– Vi kan da ikke gi helt blaffen i hvordan folks helse og miljø er i andre deler av verden. Det er helt åpenbart at dersom vi skal drive med import av denne maisen, så må den bli produsert et sted, sier Bartmann.

Seksjonsleder Bjarte Rambjør Heide i Miljødirektoratet forklarer at 1507 er tillatt å omsette i Norge per dags dato.

Bjarte Rambjør Heide

POSITIV: – Genteknologilovens fem kriterier er vurdert i denne saken. Forholdene har ikke gitt grunnlag for et særnorsk forbud, sier seksjonsleder Bjarte Rambjør Heide i Miljødirektoratet.

Foto: Privat

– Den er godkjent under et direktiv i EU som er implementert i norsk rett. Det innebærer at produktet, per definisjon, også er lov til å bli omsatt i Norge, sier Heide.

Holder seg til føre var-prinsippet

Melkebonden Lie påpeker at selv om det er snakk om dyrefôr, står mennesket øverst i næringskjeden som konsumenter. Hvilke helsemessige konsekvenser dette vil føre til i fremtiden, er det ingen som vet.

– Vi er stolte matprodusenter som produserer god og trygg mat til den norske forbrukeren – og det er et av våre fortrinn. Vi har et land med matproduksjon uten bruk av GMO, og det tror jeg vi vil fortsette med å ha, avslutter han.

Ku

Tufte Gård: Hver dag får de 27 kuene på Tufte Gård i Re kommune rent fôr. Det er viktig for å kunne produsere trygg og økologisk melk til den norske forbrukeren, mener Lie.

Foto: Eva Beate Strømsted / NRK

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark