– Vi må løfte opp yrkesfagene

I den siste tiden har flere pekt på at det utdannes for få fagarbeidere. Forrige lørdag, i underholdningsprogrammet Lindmo, beskrev leder av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, denne problemstillingen med to punkter.

– Søkertallene går ned, ungdom søker seg ikke mot disse fagene. Det andre er måten vi snakker om det på. Jeg tror vi er i ferd med å begå en kulturell stor feil i å ikke forstå og anerkjenne verdien av håndarbeidet, sa Støre.

Men selv om det er et sentralt ønske om å utdanne flere fagarbeidere, så viser tallene jevnt over det motsatte.

• Hør: – Kritisk mangel på fagarbeidere

– Må være mer bevisste

– For den enkelte ungdom er det selvfølgelig viktig at man følger både hodet og hjertet når man velger hva man skal studere. Det sier Anders Tyvand (KrF) som også er bekymret for fagutdanningen her i landet.

Tyvand er den eneste politikeren fra Vestfold i utdanningskomiteen på Stortinget. Nå etterlyser han en større politisk styring, både nasjonalt og lokalt. Men han vil ikke «tvinge» elever til å ta fagutdanning.

– Jeg tror fylkestinget og fylkeskommunene rundt forbi må være mer bevisste og se etter hva de egentlig har behov for. Så må vi alle ta et ansvar for å løfte opp yrkesfagene, for der tror jeg vi har en jobb å gjøre, sier han og fortsetter:

– Jeg mener at yrkesfagene altfor lenge har blitt snakket litt ned. Det har vært veldig status å ta en lang utdannelse, men i samfunnet vårt trenger vi ikke bare folk med lang utdannelse. Det vi trenger i fremtiden, er gode fagarbeidere. På Høgskolen i Buskerud og Vestfold er det 1 100 søkere på venteliste etter at plassene er fylt opp, og vi vet at vi har et skrikende behov for flere sykepleiere i fremtiden. Da burde det vært flere studieplasser innen sykepleie.

Les også:

• Stor mangel på sykepleiere
• – Velg yrkesfag
• – Yrkesfag må få høyere status

Artikkelen fortsetter under bildet.

– En bjørnetjeneste

Omtrent alle elevene i Vestfold kommer inn på førsteønsket sitt. Det kan bety at mange ungdommer får en utdanning som samfunnet ikke har et så stort behov for. Det bekymrer NHO og Vivil Hunding Strømme, som er rådgiver i NHO i Vestfold.

– Vi tenker at det er en bjørnetjeneste å la elevene komme inn på førsteønsket sitt når vi med nesten sikkerhet kan si at det ikke er noen lærlingplass etter VG2. Vi kunne nok ønsket oss at det var vanskeligere å komme inn på en del av programmene, og at det blir mer dimensjonert etter næringslivets behov, sier hun.

Strømme understreker at hun ikke vil «tvinge» ungdom inn på enkelte studieretninger, men heller gjøre det mer attraktivt å velge yrkesfag.

– For få ungdommer

– I Vestfold er det slik at vi ikke har nok ungdommer. Vi har ikke nok elever til å fylle hele behovet. Det er vanskelig å få elvene til å velge enkelte fag, som malefag, murerfag og betongfag. Det er til en viss grad en missmatch mellom det store behovet som næringslivet har, og det vi har unge til.

Det sier Øyvind Sørensen. Han er utdanningsdirektør i Vestfold fylkeskommune og ansvarlig for hvilke linjer, eller utdanningsprogram, som skal tilbys ved de videregående skolene, og hvor mange elever det skal være på hver linje.

Dette bestemmes hvert år i et samarbeid med organisasjoner, bransjer og bedrifter, men det er det lokale behovet for arbeidskraft som veier tyngst.

– Vi har en årlig gjennomgang av tilbudsstrukturen. Først og fremst tenker vi fra år til år. Men så er det slik at vi ser visse trender, for eksempel innenfor helse og oppvekst. Vi trenger mange helsefagarbeidere i Vestfold og i hele landet, og da tenker vi langsiktig og prøver å bygge opp de retningene slik at vi får flest mulig søkere til å ta det vi vet vi har behov for.

Han syns det er viktig at elvene får førstevalget sitt fordi det virker mer motiverende.

– Jeg er ikke tilhenger av å «tvinge» elevene inn i bestemte retninger. Vi må satse på informasjon til elevene slik at de av egen fri vilje velger det de ønsker å komme inn på, sier Sørensen.