Vil ha merkeordning for dyrevelferd

En merkeordning for dyrevelferd kan fjerne useriøse bønder fra bransjen, mener svinebonde.

To griser ute hos Grøstad Gris.

DYREVELFERD: En merkeordning kan trygge forbrukerne på at kjøttet de kjøper er fra dyr som har hatt det bra.

Foto: Robert Hansen / NRK

– De som ikke har respekt for dyr må lukes ut av bransjen.

Trude Viola Antonsen, daglig leder i Grøstadgris As, er sjokkert over forholdene som kom frem i Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter».

– Å ha sånne holdninger når du jobber med dyr, hører ingensteds hjemme. Skal du jobbe med dyr, må du være glad i dyr, sier hun.

Antonsen ble både lei seg og sint da hun så dokumentaren, og forteller at hun flere ganger måtte snu seg bort fra tv-en. Nå vil hun ha en merkeordning som sikrer bedre dyrevelferd.

– En merkeordning og bedre kontroll av produsentene kan trygge forbrukeren på at det kjøttet de kjøper er fra dyr som har hatt det bra, sier hun.

Løper fritt

Grøstad gård er Norges største produsent av økologisk frilandsgris og grisene de har, får løpe fritt på jordene hele året.

Antonsen har forståelse for at ikke alle kan drive som dem, og påpeker at det er mange seriøse bønder der ute.

– Det er mange flinke svinebønder som driver godt og dyrevelferd er høyt oppe på agendaen i bransjen, men vi må ha systemer som luker ut de useriøse.

Antonsen opplever at mange forbrukere er opptatt av dyrevelferd, og tror saken kan påvirke salget i tiden fremover.

– Jeg tror det slår tilbake når det kommer til salg i butikk. Derfor tvinger det seg fram at en må gjøre noe. En er nødt til å drive seriøst fra A til Å, ellers så funker det ikke.

Griser ute hos Grøstad Gris.

FRILANDSGRIS: På Grøstad gård får grisene gå fritt ute og inne, hele året.

Foto: Robert Hansen / NRK

Jobber mer merkeordning

Dyrevernalliansen har tidligere kommet med en merkeordning, Dyrevernmerket, med kriterier for kyr i melkeproduksjon, kylling og verpehøns.

Nå jobber de med en lik ordning for gris.

Den skal være klar om få måneder, ifølge Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen.

Målet er å gjøre det enklere for forbrukeren å velge dyrevennlige produkter. Bøndene som vil bruke merket, må tilfredsstille flere kriterier.

Kleveland mener likevel at dette alene ikke er nok.

– Det vi har sett i Brennpunkt-dokumentaren er et så sammensatt problem at det må flere forskjellige tiltak til. Men en merkeordning kan være ett av flere tiltak som kan bidra til å høyne standarden for griser, og også bidra til positive holdninger hos svinebøndene.

Har flere merkeordninger

I Nortura er de ikke avvisende til en felles merkeordning.

– Debatten om en merkeordning for dyrevelferd har pågått lenge. Utfordringen er nok å bli enige om ett merke og hvilke kriterier som skal gjelde, sier Ellen Flø Skagen, konserndirektør for kommunikasjon, innovasjon og samfunn i Nortura.

Flø Skagen viser til at det allerede finnes flere merkeordninger på markedet.

– Vi har vårt eget merke, Gilde Edelgris, der det er et krav at grisene har fått mer plass og flere muligheter for lek, aktivitet og avslapning. I tillegg har vi Matmerk og Nyt Norge, sier hun.

Bøndene som leverer til Gilde Edelgris har vært gjennom en egen kontroll av produksjonsforholdene, blant annet gjennom en tettere oppfølging av besetningene og større krav til dokumentasjon fra bonden.

Til høsten

Til høsten regner Dyrevernalliansen med at de kan tilby bønder å dyremerke sine produkter.

– Hvordan skal det dokumenteres i praksis at bonden oppfyller de kriteriene?

– Det dokumenteres gjennom inspeksjoner fra en tredjepart. At et uavhengig kontrollorgan kommer på gården på uanmeldt kontroll og sjekker at alle kriteriene i dyrevernsmerket er oppfylt.