NRK Meny
Normal

Vil ha lavere fartsgrense

Mange vil ha ned hastigheten på veier i Vestfold. Noen får også gjennomslag.

Rektor Knut Klevan

Rektor Knut Klevan har fått gjennomslag for å sette ned farten til 60 mkm/t på veien i bakgrunn.

Foto: Per Foss / NRK

Hvert år får Statens vegvesen inn flere hundre henvendelser hvor folk ber om at hastigheten blir lavere forbi skoler eller på ulykkesbelastende strekninger. De fleste får likevel nei.

Rektor fikk gjennomslag

Men rektor Kurt Klevan ved Gjøklep ungdomsskole i Holmestrand har fått gjennomslag.

- Vi har bedt om at veien vi bruker til og fra skolen skal få lavere fartsgrense, sier rektoren.

Nå har Statens vegvesen bestemt at hastigheten skal settes ned fra 80 til 60 kilometer i timen ved Botne Kirke og forbi Gjøklep ungdomsskole. Dette er en vei flere elever går og sykler på når de skal til skolen.

I høst ba rektoren vegvesenet om å gjøre noe før det skjedde en ulykke.

- Dette er en vei der bilene kommer veldig fort. Blant annet er det av avkjøring til skolen fra denne veien, og der kommer bilene veldig fort. De kommer over en bakketopp, og cirka ti meter før vi skal svinge inn, får vi øye på bilene som kommer. Det har vært veldig mange nesten-ulykker i det krysset, sier Knut Klevan.

Synes det tar lang tid

Rektoren i Holmestrand synes det har tatt lang tid fra han ba om fartsreduksjon i høst til det faktisk skjer noe.

- Jeg synes saksbehandlingstiden i slike saker er alt for lang, sier Klevan.
Spesielt når det gjelder saker med barn og barns sikkerhet, så synes jeg at det bør være mulig å få opp farten på sakebehandlingstiden, sier rektoren.
Han ønsker at et nytt skilt med den nye hastigheten kommer opp omgående, men han frykter det kan gå lang tid.

Flere andre strekninger vurderes

Flere andre steder i Vestfold kan hastighetsskiltene bli byttet ut.

Vegvesenet har 16 steder de planlegger å sette ned hastigheten, blant annet i Hof, Andebu, Larvik og fra 80 til 70 fra Svarstad til Buskerud grense på grunn av mange ulykker.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rune Sundmark

Rune Sundmark i Statens vegvesen kan ikke si når de nye skiltene kommer opp. Det er mange fortmaliteter i en slik sak, forklarer han.

Foto: Per Foss / NRK

Ikke bare å sette opp nye skilt

- Det er ikke bare å skilte om, sier Rune Sundmark i Statens vegvesen. I slike saker er det formelle prosesser og prosedyrer, forklarer han.

- Hvert år får vegvesenet flere tusen henvendelser om forhold som beboere, vellag og kommuner ønsker endret. Mange av disse handler om ønsker om reduserte fartsgrenser, sier Sundmark.

I prinsippet så er det generelle fartsgrenser her i landet. Hovedregelen er 50 km/t i tettbebygd strøk og 80 km/t utenfor tettbebygd strøk. - Så har vi anledning til å fravike dette og skilte med spesielle fartsgrenser ut fra forskjellige kriterier, blant annet i forhold til trafikksikkerhetshensyn og miljøhensyn.

Lavere fart behøver ikke bety trygg vei

Sundmark sier at mange tror det bare er å sette opp et trafikkskilt med lavere fart hvis veien er utrygg. Men slik er det ikke, sier han.

Det blir ikke nødvendigvis et tryggere nærmiljø dersom hastigheten settes ned. Folk kjører ikke alltid i tillatt hastighet.

Skal trafikksikkerhetstiltakene hjelpe må ofte hastighetsreduserende tiltak til som fartshumper, opphøyd gangfelt og lavere fart iverksettes sammen, sier Sundmark

Må følge regler

- Men vi må forholde oss til bestemte regler fastsatt av Vegdirektoratet, sier Sundmark. Det er for å sikre en mest mulig lik praksis over hele landet slik at trafikkantene forstår hvorfor det er slik - altså at skiltingen er til å kjenne igjen fra lignende områder andre steder, forklarer Sundmark.

- Det er også slik at det må fattes formelle skiltvedtak og utarbeides en skiltplan før skiltingen blir iverksatt, sier Rune Sundmark. Han kan ikke si noe om når den aktuelle strekningen i Holmestrand blir skiltet med lavere fartsgrense.