Hopp til innhold

Vet du hvor tilfluktsrommene er?

– Vi har en vei å gå når det gjelder informasjon til befolkningen om hvordan sivilt beredskap fungerer, sier Berit Reppesgård, sjef for Sivilforsvaret i Vestfold.

Berit Reppesgård

Berit Reppesgård, sjef for Sivilforsvaret i Vestfold, oppfordrer folk til å være mer bevisste på hva de vil gjøre i en krisesituasjon.

Foto: Elisabeth Tøtte Hansen / NRK

Vet man ikke nøyaktig hvor et tilfluktsrom befinner seg, kan det være vanskelig å finne.

Dører inn til tilfluktsrom

Tilfluktsrommet i Sandefjord rådhus kan være vanskelig å finne dersom man ikke vet hvor det er.

Foto: Elisabeth Tøtte Hansen / NRK

Som det Berit Reppesgård, sjef for Sivilforsvaret i Vestfold, viser frem i Sandefjord Rådhus.

Det gule skiltet med svarte bokstaver henger rett over de tykke jerndørene som fører inn til rommet.

– Ute på gater og streder skal det også være skilt, men de er kanskje ikke helt oppdatert hele veien, sier Reppesgård.

Les også:

Bedre informasjon

Før, da telefonkatalogen var laget av papir og kom i ny utgave hvert år, inneholdt den kart over hvor tilfluktsrommene er. Nå er det hovedsakelig ulike nettsider som dsb.no, sivilforsvaret.no og kriseinfo.no som gjelder, forteller Arnstein Pedersen, fungerende sjef for Sivilforsvaret i Norge.

Arnstein Pedersen i DSB

Arnstein Pedersen, fungerende sjef for Sivilforsvaret i Norge, sier befolkningen finner informasjon om sivilt beredskap på ulike nettsider.

Foto: Elisabeth Tøtte Hansen

Men vet befolkningen nok om at det er på slike sider man finner opplysning om beredskap?

– Det kan nok hende at vi kunne ha informert bedre også i dag, sier Pedersen.

Han mener likevel det viktigste er å sette i gang aktiv informering dersom en situasjon hvor sikkerhets- eller trusselbildet er mer skremmende og alvorlig skulle oppstå.

Ansvar for egen sikkerhet

Også Reppesgård i Sivilforsvaret i Vestfold mener det er mye som bør gjøres fra det offentliges side. Samtidig sier hun at også innbyggerne selv har et ansvar for sin egen sikkerhet.

– Jeg tror den viktigst formen for beredskap er den hver enkelte har i forhold til seg og sine. Det er viktig at alle tar en liten pause og gjør opp status på hva de ville gjort dersom noe skjer.

Berit Reppesgård

– Vi må tåle at det butter litt i livet, sier Berit Reppesgård, sjef for Sivilforsvaret i Vestfold.

Foto: Elisabeth Tøtte Hansen

Hun sier vi er vant til det når det gjelder ordninger som brannsikkerhet og forsikringer, og at vi derfor også bør være bevisste på om vi for eksempel har nok mat til å klare oss et par døgn.

Les også:

Glemt kunnskap

Reppesgård mener mye av kunnskapen om beredskap ligger hos besteforeldregenerasjonen, og at den har gått ut på dato. Hun sier det derfor er essensielt at det blir satt søkelys på dette.

– Det er sunt for oss å innse at vi ikke flyter på en rosa sky eller alltid lever medstrøms. Vi må ha tanker for at det kan butte litt her i livet.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark