– Velg den bunaden du liker

Norge har en rik bunadtradisjon og ifølge Norsk institutt for bunad og folkedrakt (NBF) har Norge over 450 ulike bunader. I tillegg til bunader som helt eller delvis dekker et fylke, finnes det mange bunader fra et begrenset geografisk område.

Som andre fylker har også Vestfold flere valgmuligheter. Den mest kjente bunaden i Vestfold blir solgt gjennom Husfliden. Kvinnebunaden finnes i to utgaver som fås i flere fargekombinasjoner.

1932-modellen

1932-modellen er sort eller blå med stakk og liv (vest) i samme farge. Cape, lue og veske har broderier, inspirert av rosemaling fra en gammel kiste fra Vestfold.

Dette er utgaven Ragnar Nordby utformet da han tok sin diplomoppgave på arbeidet med å utvikle en egen kvinnebunad for Vestfold, i samarbeid med Husfliden i Larvik.

– Bunaden er laget etter retningslinjer fra Hulda Garborg, sier Rita Fadum butikksjef på Husfliden i Tønsberg.

Hulda Garborg og Klara Semb var i første halvdel av 1900-tallet sentrale i arbeidet med å konstruere bunader basert på tradisjonelle folkedrakter brukt av bondebefolkningen i Norge.

– Ifølge gammel tradisjon brukte bondekvinnene ulik farge på vest og stakk, og i 1956 kom Klara Semb med en ny modell, mer i tråd med opprinnelige tradisjoner, forklarer Fadum.

1956-modellen

1956-modellen fås med rød eller grønn vest og blå eller sort stakk. Til bunaden kan man ha et hvitt brodert forkle eller et vevet forkle i blått eller grønt.

– Hulda Garborg mente forkle var et hverdagsplagg, men Klara Semb mente det hørte med og dermed har 56-modellen forkle, sier Fadum.

Både Hulda Garborg og Klara Semb var aktive innenfor folkedansmiljøet i Norge og det var innenfor folkedansbevegelsen tidlig på 1900-tallet at mye av arbeidet med rekonstruksjoner og konstruksjoner av drakter basert på lokale tradisjoner pågikk. Det var også da disse plaggene fikk navnet «bunad».

Det som skiller de to modellene er tilførselen av silkelua, laget etter funn av en lue i Hedrum, forkle og en ny løslomme.

Bunad med brokadeliv

Folkedansmiljøet i Vestfold har også vært sentrale i konstruksjonen av bunader basert på lokale draktskikker.

Gjennom Tunsberg Leikarring tilbys to kvinnebunader konstruert av Borghild Tranum Røer etter klær datert til tidlig på 1800-tallet, funnet på gårder i Vestfold.

Bunad med brokadeliv fås i to fargevarianter. Begge variantene har sort brokadeliv med blomster og stakk i rød eller sort ulldamask.

Til bunaden får man et hvitt forkle med blomster.

– Livet til bunaden med brokadeliv ble funnet på gården Vaggestad i Sandar, og livet til bunaden med fløyelsliv ble funnet i Kjose. Flere av draktfunnene er oppbevart på museum, sier Kristin Normann Bakke, leder for bunadnemnda i Tunsberg Leikarring.

Bunad med fløyelsliv

Bunaden med rødt fløyelsliv har stakk i sort ulldamask og sort forkle i silke. Forkleet kan også ha små røde blomster.

Løslomma er den samme som brukes til bunaden med brokadeliv.

– Borghild Tranum Røer fant tre ullstakker hun satte sammen med fløyelslivet og brokadelivet. Originalene, som bunadene er konstruert etter, er på Slottsfjellmuseet, sier Bakke.

I likhet med Husfliden arrangerer Tunsberg Leikarring bunadkurs. Det er også mulig å få kjøpt ferdige bunader dersom du ikke syr selv.

Den broderte Vestfold-bunaden

Den broderte Vestfold-bunaden ble designet av Petrine Segerbrandt på begynnelsen av 1900-tallet. Den ble da også kalt Segerbrandt-bunaden.

Bunaden selges gjennom Vestfold-Stua og fås i tre farger; sort, blå og hvit. Til bunaden brukes et sjal i samme fagre som vest og stakk.

Sølvet er det samme som brukes til de andre bunadene fra Vestfold.

Bunaden har store likhetstrekk med bunaden som Ragnar Nordby kom fram til i 1932, men har i tillegg til dekor av vevede bånd, også broderi på liv og stakk.

Fylkesdrakten og Sandefjordsbunad

Din bunad i Sandefjord tilbyr to bunader. Fylkesdrakten ble designet i 1985 etter et gammelt broderi fra 1932-modellen.

1932-modellen har kun et broderi på løslomma, men på fylkesdrakta er det broderi nede på stakken, fronten og ryggen. Det tilhørende beltet går ned i fronten på stakken. Bunaden finnes i sort og blå toskaftull.

Sandefjordsbunaden ble designet av Kathe Synøve Jon Nilsen i 1992 til Sandefjords 150 års jubileum. Den har broderi med Gokstadskipet og blåklokker som det vokser mye av i Vestfold.

Sandefjordsbunaden fås i sort eller blå toskaft ull. Den hvite bomullsskjorta har broderi av markblomster.

Mannsbunad, modell Borre

Husfliden har to mannsbunader som begge fås i ulike varianter.

Modell Borre ble først tatt i bruk av folkedansere fra Borre leikarring i 1935 og fikk dermed navnet Borre-modellen.

Bunaden har sort jakke med rød eller grønn vest og sort klaffebukse i ull. Forbildene til bunaden er en trøye på Norsk Folkemuseum, en skinnbukse og en vest fra Andebu.

Det brukes både knebukse og lang bukse til denne bunaden.

– Opprinnelig fikk man også rød jakke til denne modellen, men det sluttet vi med da den andre bunaden ble lansert for å unngå forveksling, sier Fadum.

Vestfold Husflidslags mannsbunad

Mannsbunaden med rød jakke har gul brokadevest i silke og sort knebukse i ullstoff eller hvit knebukse i elgskinn. Vesten er kopi av en bryllupsvest funnet i Hvarnes.

Bunaden er hovedsakelig rekonstruert på grunnlag av originale draktdeler fra Andebu, hentet fra første halvdel av 1800-tallet, men skjorta er kopi av en linskjorte, sydd til en bonde fra Sandar.

– Den originale buksa som er brukt i rekonstruksjonen er den hvite elgskinnsbuksa, men av praktiske grunner, velger mange den sorte ullbuksa, sier Fadum.

Både Husfliden og Tunsberg Leikarring har fått diplom fra Bunad- og folkedraktrådet for god rekonstruksjon av sine mannsbunader.

Mannsbunad Tunsberg Leikarring

Bunaden er utarbeidet i samarbeid med Bunad og folkedraktrådet og er konstruert etter klær fra cirka 1850, funnet på gårder i Vestfold.

Trøya (jakka) er av mørk blå vadmel fra Døvle gård i Arnadal i Stokke, mens vesten i brun silke med blått mønster er fra en gård på Nøtterøy.

Til bunaden er det en sort bukse, broderte bukseseler og en bowlerhatt.

– På 1850-tallet var det vanlig med bowlerhatt til mennenes festantrekk, så Bunad- og folkedraktrådet mente vi burde ha bowlerhatt til bunaden vår, sier Bakke.

– Velg den du liker

Som denne oversikten viser, finnes det flere valgmuligheter dersom du skal ha en bunad fra Vestfold. Hva man skal velge kommer an på hva man liker, sier Stig Roland, leder for Norsk institutt for bunad og folkedrakt.

– De finnes ikke én bunad som er den eneste riktige. Det er mange å velge mellom, også innenfor et geografisk distrikt. Man kan velge den bunaden man selv liker, mener Roland.

Samtidig sier han det ligger en forventning om å velge en bunad man har en tilknytning til.

– Det kan være en bunad fra der du kommer fra, eller bor nå, eller et sted der du har slekt eller en annen tilknytning til, sier Roland.

– Bør man ikke velge en «godkjent» bunad?

– Det finnes ingen godkjenningsordning for bunader. Noen bunader er bare løselig basert på gamle drakter, mens andre har gjort en grundig jobb med å rekonstruere gamle plagg i samarbeid med lokale bunadnemnder. Dersom det siste er viktig for valg av bunad, bør man velge en bunad basert på gamle kilder, anbefaler Roland.

De fleste bunader er basert på kilder fra 1800-tallet, men i Vestfold har vi flere drakter med røtter fra vikingtiden og middelalderen som kan være et alternativ til bunad.

Sagadrakten

Sagadrakten består av 100 prosent ull og er designet av Anna Marie Sandvig Sørensen.

Sagadrakten er basert på historiske fakta både i snitt, broderiteknikk og smykkedesign.

Kvinnedrakten kan fås i fem ulike fager, mens mannsdrakten fås i to farger. Til mannsdrakten hører det også med tidsriktige støvler.

Broderiene på drakten er basert på verdens eldste kjente broderi fra Bayeux-teppet. Teppet ble komponert og brodert i år 1066 og henger i dag på et museum i byen Bayeux i Normandie.

De keltiskinspirerte smykkene er designet av gullsmed Bjørn Winberg.

Vestfoldstakken

Vestfoldstakken er Gro Kjølls alternativ til bunad. Drakten er designet etter inspirasjon fra festdrakter i vikingtiden og leveres av Gudum gård.

– Jeg tok utgangspunkt i de to vikingdronningene Åsa og Alvhild, og lot meg inspirere av påkledningen og stoffene vikingene brukte til høytider, blant annet basert på funn fra Oseberg-skipet, sier Kjøll.

Vestfoldstakken produseres i lin eller ull. Den strikkede jakken har mønster tatt direkte fra gravfunnet. Det er også laget egne smykker og en egen kniv til drakten med mønster fra Osebergskipet. Kniven blir produsert av en lokal smed.