Loddtrekning avgjorde operasjonen

– Jeg funderer jo litt over hva de har gjort eller hva de ikke har gjort.

Kjell Vidar Moland forteller om fedmeoperasjonen han fikk for to år siden. Han ble sykelig overvektig etter å ha vært lastebilsjåfør hele sitt aktive yrkesliv. En stillesittende jobb, og altfor mange pølsemåltid på bensinstasjoner langs veien, førte til flere helseplager.

– Det var tungt. Jeg hadde ikke overskudd til noe annet enn å konsentrere meg om jobben, sier Moland.

Etter å ha snakket med fastlegen, ble han henvist til Senter for sykelig overvekt i Tønsberg. Der fikk han tilbud om fedmeoperasjon, og ble spurt om å være med i en forskningsstudie. Haken var at loddtrekning skulle avgjøre hvilken fedmeoperasjon han fikk.

• Les også: To av tre fedmeopererte får problemer

– Viktig å finne ut

På et kontor hos Senter for sykelig overvekt i Tønsberg står senterleder Jøran Hjelmesæth og holder to konvolutter, en i hver hånd. Den ene konvolutten inneholder en

lapp der det står «gastrisk bypass», mens det ligger en lapp med teksten «sleeve-gastrektomi» i den andre konvolutten.

– Så trekker jeg en av konvoluttene, og teksten inne i konvolutten avgjør hvilken operasjon det blir.

Vanligvis utføres loddtrekningen av en datamaskin, men prinsippet er det samme. Målet med forskningsundersøkelsen, som kalles Osebergstudien, er å finne ut hvilken av de to fedmeoperasjonene som er den beste.

– Vi tror at «gastrisk bypass» er den beste operasjonen, men vi vet ikke. «Sleeve-gastrektomi» blir mer og mer vanlig, så det er veldig viktig å finne ut om den er like god eller bedre, sier Hjelmesæth.

Trenger flere frivillige

Osebergstudien retter seg mot overvektige med type 2-diabetes, og ble startet i 2013. Allerede er rundt 70 pasienter frivillig operert som del av studien.

– Vi trenger å operere minst 30 pasienter til før vi er i mål, sier Hjelmesæth.

Han regner med å ha svar på hvilken operasjon som fungerer best i løpet av to år.

– Vi tror at vi kan avklare noen viktige spørsmål, og at det kan ha store konsekvenser for pasientbehandlingen framover, sier Hjelmesæth.

Vil ikke vite

Pasientene får ikke vite hvilken av de to operasjonene de skal gjennom. Kjell Vidar Moland vet det fortsatt ikke, to år etter operasjonen.

– Jeg har valgt å ikke vite det. Jeg kan enkelt få svar på det, men for meg er det viktigste at operasjonen ble vellykket.

Legene vet fortsatt svært lite om bivirkninger av operasjonene på lang sikt.

– Jeg har jo gjort meg noen tanker om at det kan gå galt. Men jeg velger å tro at det går bra uavhengig av hvilken operasjon jeg fikk, sier Moland.