NRK Meny
Normal

To måneders ventetid hos helsesøster

– Helt uholdbart, sier Tale Krohn Engvik, bedre kjent som "Helsesista".

Ungdommer må vente lenge på å få tid hos helsesøster.

Ifølge Ungdata er det en markant økning i symptomer på psykiske helseplager fra begynnelsen av 2010-tallet blant ungdommer.

Foto: Martine Furulund

I forbindelse med Ungdata-undersøkelsen viser det seg at nesten halvparten av alle videregåendeelever bruker mye av tiden sin på å bekymre seg. 42 prosent sier de har følt at alt er et slit.

– Ungdommer i deler av Vestfold forteller oss at de måtte vente opp mot to måneder på å få en time hos helsesøster. Hvis du sliter med noe blir det jo ikke noe bedre av det, sier Markus Jørgensen Nilsen fra Tønsberg (19).

Han er en del av prosjektet Ungdommens Stemme, hvor en gruppe unge har lært å forske på ungdommer og gjennomført intervjuer.

– Du kan ikke planlegge at om to måneder skal du ha det vanskelig. Hvis du har det dårlig, vil du gjerne få hjelp med en gang, sier Julie Jeanette Libakken (17).

Blir kontaktet av unge som sliter

– Jeg opprettet snapchat-brukeren Helsesista for ett år siden fordi jeg selv opplevde at det ikke var tilstrekkelig på skolene, forteller Tale Krohn Engvik.

Helsesista, Tale Maria Krohn Engvik

Tale Krohn Engvik, "Helsesista", hjelper unge via sosiale medier.

Foto: privat

Helsesøsteren blir kontaktet av mange unge via sosiale medier som opplever alt fra rus i hjemmet til seksuelle overgrep.

– Jeg sier at dette er så alvorlig at du må snakke med helsesøsteren på skolen din. "Ja, men hun er der bare to timer en gang i uka," svarer de da, sier hun.

Engvik mener det er behov for flere helsesøstre og at de må være lettere tilgjengelig enn i dag.

Bare ti minutter hver

Ved Greveskogen videregående skole i Tønsberg forteller noen av elevene at de må være tidlig ute for å få time hos helsesøster.

– Og hvis man får time får man kanskje bare ti minutter, fordi det er så mange andre som skal snakke med henne, sier Elise Ludvigsen (16).

Hun og venninnene synes tilværelsen på videregående kan være krevende.

– Det er stress å gå på videregående, det er mye forventninger, sier Margrethe Aarkvisla (16).

– Det er kjedelig når vi går ned til helsesøster og så er hun borte, eller så er timeplanen hennes full, fortsetter Elise.

Elever på Greveskogen videregående.

Margrethe Aarkvisla, Albertine Nebelung og Elise Ludvigsen synes videregåendetilværelsen kan være stressende.

Foto: Martine Furulund

Tusen elever per årsverk

Ifølge tall fra Vestfold fylkeskommune må ett helsesøsterårsverk i dag dekke over tusen elever, hvis man regner hele fylket under ett.

På Re videregående skole med 759 elever er en helsesøster i 40 prosents stilling til stede to dager i uka.

– Vi har fordelt de ressursene vi har så godt vi kan, men vi synes heller ikke det er godt nok, sier Elisabeth Paulsen, virksomhetsleder for barn og unge i Re kommune.

Ifølge henne trenger ikke ungdommene å vente for å få hjelp.

– Vi har åpen helsestasjon og familiesenter, så det er ikke nødvendig å stå og vente på skolen.