– Vi anbefaler en utvikling av tilfluktsrom fordi de har en merverdi for andre situasjoner enn det de opprinnelig ble bygget for.
Fylkesberedskapssjef i Vestfold, Jan Helge Kaiser, mener at tilfluktsrommene, som først og fremst skulle gi befolkningen beskyttelse ved bombeangrep, også kan brukes ved terrorhendelser og naturkatastrofer.
– De er motstandsdyktige mot våpenvirkninger, er delvis gass- og trykktette og har ofte nødstrømsforsyning. Ved trusselsituasjoner kan disse rommene ha en kapasitet til å ivareta, beskytte og gi ly.
- Les også: Økt interesse for tilfluktsrom
SIKKERT: – Beredskapen i Vestfold er god, sier fylkesberedskapssjef Jan Helge Kaiser.
Foto: Mathilde Torsøe/NRKNesten 20 år gamle
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal frem til 2020 se på Norges totalforsvar. En del av arbeidet innebærer blant annet å vurdere tilfluktsrommene som finnes i landet, forteller assisterende direktør Per-Kristen Brekke.
– Ifølge det gamle regelverket, som eksisterte fram til 1998, måtte det bygges tilfluktsrom i alle bygg som oversteg et visst antall kvadratmeter. Fra og med 1998 opphørte den regelen, som betyr at mange av tilfluktsrommene i landet er nærmere 20 år gamle.
Direktoratet skal blant annet se på rommenes tilstand og plassering.
– Det er godt mulig at noen skal stå sånn som de er, men kanskje må vi også bygge nye. Også må vi spørre oss om vi behøver å bygge tilfluktsrom som er like beregnet for å tåle alt mulig.
HALVPARTEN FÅR PLASS: Assisterende direktør Per-Kristen Brekke i DSB sier at det er 800 tilfluktsrom i Vestfold. – Bare halvparten av befolkningen hadde fått plass, sier han.
Foto: dsb.noSatser på informasjon
I dag er det mange som ikke vet hvor nærmeste tilfluktsrom er. Brekke sier slik informasjon er en viktig del av beredskapen.
– Tilfluktsrom har ikke vært i folks bevissthet på mange år, og jeg ser helt klart at det er en jobb å gjøre. Vi må ikke bare stille spørsmål om tilfluktsrom, men også hvilken kunnskap folk sitter på.
- Les også: Vet du hvor tilfluktsrommene er?
