Tatoveringene hjelper ham å takle sykdommen

For mange kan tatoveringer kun være kunst eller et motesymbol, men ikke for 45-åringen fra Sandefjord.

Livssituasjonen til Per Halvorsen tok en helomvending for fem år siden.

Som 40-åring satt han seg fast i en boremaskin på jobben.

Det ødela ryggen, satte i gang en enorm stressmengde og trigget frem den autoimmune sykdommen Morbus Crohn, som er en uhelbredelig betennelsestilstand i hele fordøyelsessystemet.

– Dem som kjenner meg, sier at tatoveringene sier alt om meg og mitt liv – hvordan jeg føler det og hvordan jeg har det.

• Les også: Idretten gjør at han mestrer sykdommen

– Jeg eksisterer, men ...

Hans nyeste tatovering, hodeskallen, fremstiller den elendigheten Morbus Crohn har ført med seg i løpet av de siste årene i hans liv.

– Jeg har en kropp jeg ikke ønsker å være i lenger. Jeg er egentlig litt sånn levende død. Jeg eksisterer, men kroppen min bærer egentlig bare hjernen min rundt. Derfor revner denne skallen ut av kroppen min, med de røde, blødende øynene og den glødende munnen.

– Det symboliserer et crohn-anfall, som er ekstremt smertefullt.

– God medisinsk behandling

Ifølge Landsforeningen for fordøyelsessykdommer er det rundt 7500 mennesker i Norge med denne sykdommen, med 200 nye tilfeller årlig.

Symptomene kan være intense magesmerter, alvorlig kronisk diare og generell sykdomsfølelse.

Generalsekretær Arne Schatten sier at årsaken er ukjent.

– Det er en veldig god medisinsk behandling i dag. Man blir ikke helt frisk, men man kan få dempet symptomene og komme i remisjon. Det er veldig viktig å få frem det for denne pasientgruppen.

– Det er ikke meningen at man skal gå å slite med sykdommens alvorlighet og drøye å gå til lege og få den riktige behandlingen til rett tid.

Takknemlig

Tatovør og daglig leder ved Contrast Tattoo i Sandefjord, Arild Flatebø, var en av de første til å slenge seg på tatoveringsbølgen for 17 år siden. Per Halvorsen er likevel den personen som har satt spor etter seg.

– Jeg syns det er fint å kunne snakke om vonde ting, og det gjør Per. Jeg er takknemlig for at han kommer, og jeg føler en glede når jeg ser at han blir glad og fornøyd med det han får, sier Flatebø.

Halvorsens største ønske er å bli fri fra sykdommen.

– Når jeg ser den litt groteske tatoveringen, så kan jeg kanskje se muligheten til å få bryte ut av min egen kropp på en eller annen måte – at noen finner et medikament som kan kurere min sykdom, for eksempel, sier han.