Opp mot ti gutter som spiller for mye, blir årlig behandlet av psykiatrisk sykepleier Øivind Flaaten Han jobber på Sykehuset i Vestfold ved kllinikk psykisk helse og rusbehandling på Nordre Vestfold distriktspsykiatrisk senter.
Det er ofte pårørende eller andre som reagerer på spillingen.
– Folk har blitt henvist hit av fastlegen, helsesøster eller barnevernstjenesten, sier Øivind Flaaten.
Han er psykiatrisk sykepleier og har skrevet masteroppgave i Ungdommers opplevelser med overdreven bruk av online-rollespillet World of Warcraft.
Dropper skole og venner
Til hans kontor kommer hovedsakelig gutter fra 16–25 år og familiefedre som har spilt for mye.
Rent fysisk kan mye spilling gi utslag i håndbetennelse, hodepine eller feil kosthold. Han behandler gutter som ikke møter opp på skolen eller har blitt mindre sosiale.
– Vi jobber med pasientenes kontroll-opplevelse. Jeg spør om de føler de at de har mistet grepet og om spillingen går ut over andre ting. Vi snakker om å endre atferden, som å få en jobb eller treffe andre mennesker. Da kommer det ofte opp at det kan være utfordrende å by på seg selv og å kjenne på nærhet og intimitet med andre mennesker, sier Øivind Flaaten.
Spillingen kan altså være et symptom på andre utfordringer i livet, som angst, depresjoner eller negative opplevelser i livet.
Spiller mindre etter samtaler
Etter 5–10 behandlinger får de vanligvis kontroll over spillingen.
– De fleste regulerer det ganske mye ned og dermed daler interessen for spilling.
Noen velger å kutte ut, fordi spillet har utspilt sin rolle, sier Øivind Flaaten.
– Hva er mye spilling?
– Jeg tenker at hvis det spilles mer enn tre-fire timer om dagen, bør familien bli enige om noen grenser slik at spillingen går sammen med helheten i familien, sier Flaaten.
Ifølge Flaaten utvikler 3–4 prosent av dem som spiller, et problematisk forhold til spillingen.
Spiller sammen
I en undersøkelse Ipsos MMI har gjort for Medietilsynet blant gutter i alderen 12–17 år, har 10 prosent svart at de har hatt problemer med spillingen sin. 500 ungdommer svarte på spørsmålene.
Edvard Sundal, Thomas Hope, Benjamin Hammarstrøm og Robin Johansen spiller dataspill sammen, men synes ikke spillingen går ut over andre ting.
Foto: Hege Therese Holtung / NRKEn vennegjeng på Færder videregående skole i Tønsberg forteller at de liker å spille sammen på internett, men at spillingen ikke går ut over andre forpliktelser.
– Jeg prioriterer skole framfor spilling. Spillingen går ikke ut over søvnen. Så det er ikke noe problem, sier Edvard Sundal.
Men det kan til tider bli mange timer foran datamaskinen.
– Jeg spiller 5–6 timer eller mer. De andre synes jeg spiller mye. Det synes jeg også at jeg gjør. Men det er morsomt, så det er verdt det, sier Robin Johansen som sier han av og til spiller mye og noen dager ikke i det hele tatt.
