Hopp til innhold

Svimerker i Nasjonalparken

Folk brenner bål i Færder Nasjonalpark som kan være farlig. Det er stygge merker på øya og den tørre sommeren gjør det brannfarlig. Forvalter av parken og Skjærgårdstjenesten vil ha slutt på det.

Bjørn Strandli ved bålene

Nasjonalparkforvalter, Bjørn Strandli

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Vi er ute på øyene i Færder Nasjonalpark. Det er sommer og folk benytter seg av de idylliske områdene. Fra sjøen ser det veldig idyllisk ut, men kommer man nærmere kan man se flere svarte flekker med halvbrente trebiter rundt.

Brenn bål i strandsonen

Brannmerker i nasjonalparken

Tenn bål ved stranda, da er det lettere å slukke og tidevannet kan ta med seg restene. Ikke slik som her, sier Strandli.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Det er bål som folket har grillet pølser og koteletter på.

– Jeg vil ikke at folk skal slutte å grille. Det må de for all del gjøre. Men fordi det er så mange mennesker her på sommeren, og områdene er verdifulle og tørre, så oppfordrer vi alle til å tenne bål i strandsonen, forteller nasjonalparkforvalter Bjørn Strandli.

Fjellet sprekker opp, det går skall og det blir stygt. Strandli tror ikke noen vil ta i bruk svabergene da.

Han viser NRK hvor på øyene man kan brenne i stedet.

– På de mange små steinede strendene er det lov å brenne kaffebål. Da tar høyvannet å rydder opp alt sammen. Skulle det bli store flammer, er det vann rett ved siden av som gjør det lett å slukke, fortsetter Strandli.

Men han legger til at man må være ekstra på vakt nå som det er en så tørr sommer. Vinden kan ta med seg gnistrende inn i vegetasjonen.

Les også:

Vanskelig å slukke

I de store vegetasjonsområdene nede ved stranda er det forbud mot å tenne bål, sier Strandli. Det er tørre enger der brannen lett kan spre seg. I tillegg er engen full av sjeldne arter.

– Hvordan får man slukket det dersom det tar fyr her ute?

– Skulle det tatt fyr på en av øyene med skog på er det en stor utfordring. En brannbåt og vannpumpene til Skjærgårdstjenesten er tilgjengelig, men det blir vanskelig. Vi gjør alt vi kan for å forebygge denne situasjonen.

Kan bli bedre

Skjærgårdstjenesten og strandli møtes

Bjørn Strandli (v) og driftssjef i Skjærgårdstjenesten i Færder, Øystein Hovde, mener at folk har blitt flinkere til å tenke over hvor de tenner bål. Men likevel er det et forbedringspotensial.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Skjærgårdstjenesten ser at det er en forbedring blant folket. Men når det brennes rett på fjellet, må det en ny istid til for å fjerne de sporene.

– Vi har hatt områder på 100 kvadratmeter og kanskje 52 bålplasser, det sier noe om nordmenn og bålplasser. Det er hver nordmann, sitt bål. Det vil vi ha slutt på, slik at alle kan samles rundt felles bålplasser, forteller Øystein Hovde, driftssjef i Skjærgårdstjenesten i Færder.

Skjærgårdstjenesten kjører rundt og tar tak der det er problemer. Når de henvender seg til folket responderer de positivt på det. De forstår at det ikke er greit å tenne bål over alt.

Som oftest er det fart folket er dårligst på, mener driftssjefen.

– Skjærgårdstjenesten fjerner villbålplassene på høsten og vinteren, også håper vi at folk ikke etablerer nye. Og statistikker viser at det blir færre, avslutter Hovde.

Les også: