NRK Meny
Normal

Samler på insekter

Ved utelampa samler det seg hver kveld en flaksende gjeng av likt og ulikt. Men hva heter de egentlig? Og hva gjør de der?

Stankelbein nyter solnedgang over Skråfjorden i Åfjord

Illustrasjonsbilde: Stankelben nyter solnedgang.

Foto: Knut Dreiås

Det suser i en diger lyspære. På veggen henger den hvite damaskduken som nok sist var ute til en konfirmasjon. Bjørnar Borgersen har forberedt vårt besøk godt, og er vi heldige kommer det snart flyvende både det ene og det andre.

Blåtimen er passert, vinden har løyet og det er litt lummert i været.

– Det er gode forhold i kveld, sier han og myser mot himmelen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Insektsamling

Dette er noen av de sommerfuglene Borgersen har samlet på seg.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

I hele sitt liv har Borgersen samlet på insekter. På brett etter brett har han satt dem fast med en nål gjennom kroppen. Nå nøyer han seg med å fotografere dem. Det forklarer den hvite duken – det er fotobakgrunn.

Kvikksølvpæra lyser hvitere og hvitere.

– Vi må nok smøre oss med litt tålmodighet.

Mest sommerfugler

Bjørnar Borgersen har insekter som hobby

Han har alltid likt insekter. Nå tar han bare bilder av dem.

Foto: Mette Stensholt Schau

– Det er mest sommerfugler som lander på utelampa di, eller som kommer inn i stua hvis døra står åpen og lyset er på i sensommerkveldene, forteller Bjørnar Borgersen.

Mens det bare finnes 100 ulike dagaktive sommerfugler, så er antall arter som er ute om natten hele 2000.

– Du ser dem gjerne i frontlysa dine når du kjører om kvelden. Da flagrer de forbi. Og det mange kaller møll, er faktisk sommerfugler.

Navnet skjemmer ingen

Gullauge

Gulløye dukker ofte opp ved utelampa.

Foto: Jan Ove Hoddevik
Bloddråpesvermer

Bloddråpersvermere kan dukke opp på natten også.

Foto: Hilde Stenstad

Gulløye, gammaflyver, teger, møll, graveveps – navnene triller ut av Borgersen etter hvert som mørket senker seg og aktiviteten rundt lyset og duken øker på.

– De norske navnene på insekter gjenspeiler ofte hvordan de ser ut, sier han og henter fram et brett med ryggsvømmer, kamelhalsflue og skorpionflue. Lang hals og en klar vipp på halen forklarer det meste.

Mange er ganske fargeløse, men det finnes unntak.

– Bloddråpesvermer har disse flotte rød prikkene på mørk bunn, viser Borgersen fram.

Men hvorfor trekkes de mot lyset?

Som forvirrede vesener flakser de mot lampa og stanger og detter og kommer tilbake.

– Det er det faktisk ingen som vet, sier Bjørnar Borgersen. Man har hatt teorier om at det har noe med månen å gjøre, men ingen vet.

Hver kveld utspiller det seg altså et lite mysterium der ute på trappa.

Kamelhalsflue med strekkode

Halsen har gitt denne navnet kamelhalsflue.

Foto: Torbjørn Ekrem, NTNU Vitskapsmuseet/montasje NRK