Studentavis navngir drapssiktet i Sigrid-saken

Via en skjermdump fra en blogg har lesere av studentavisa til Høgskolen i Vestfold, kunnet se bilde av og lese navnet på den drapssiktede 37-åringen i Sigrid-saken. I tillegg til 37-åringen er en 64 år gammel mann siktet i saken. Begge nekter enhver befatning med drapet.

Bildet av 37-åringen er nå fjernet, men navnet hans står fremdeles på nettsiden. Redaktør av studentavisa, Jitse Buitink, sier han har gjort dette for å skape debatt om forhåndsdømmingen som foregår i sosiale medier.

– Vi har ikke skrevet navnet på den siktede, men viser fram det som ligger ute på sosiale medier, sier Buitink.

Les også:

• Politiet trur Ålesundar drap Sigrid
• Ville tvangsinnlegge drapssiktet
• – Politiet varslet av familiemedlem

– Må ta selvstendig ansvar

Det at studentavisa selv bidrar til at navnet til den siktede ålesunderen blir kjent for flere mener redaktøren har liten betydning.

– Navnet og bildet hans er ikke hemmelig, det ligger ute overalt på nettet. Folk får oppfordring om å legge ut hatmeldinger og enkelte skriver ganske direkte at fyren bør drepes, sier Buitink.

Gunnar Bodahl Johansen er fagmedarbeider på Institutt for journalistikk (IJ) og har presseetikk som et av sine fagfelt. Han mener redigerte medier har et selvstendig ansvar når de identifiserer siktede i en straffesak.

– Du kan ikke argumentere med at navnet ligger ute på sosiale medier. Man må ta et selvstendig ansvar og vurdere bruk av navn og bilde ut fra hvor saken står og viktigheten av en identifisering, sier Bodahl Johansen.

Han understreker at det skal mye til før pressen identifiserer i en tidlig fase i en straffesak.

– Det bør være sider ved saken som gjør at folk har krav på å få vite hvem personen er, sier Bodahl Johansen.

Får kritikk av leserne

Redaktøren i studentavisa forsvarer navnebruken. Han mener forhåndsdømmingen har gått for langt og ønsker en debatt om hatmeldinger og mobbing i sosiale medier. I artikkelen skriver Buitink:

"Vi i studentavisa ønsker å ytre vår motstand mot forhåndsdømming av mennesker. På ingen måte forsvarer eller dømmer vi noen, bare ber alle om å vente og å være forsiktige med hva dere sprer på nett."

Men leserne deres er ikke imponert. På kommentarene under artikkelen får studentavisa kritikk av flere lesere for at også de bidrar til å gjøre navnet kjent.

"Jeg er enig med dere, men hvorfor i all verden opplyser dere navnet hans? Det hadde jeg ikke visst hvis jeg ikke hadde lest deres artikkel."

En annen skriver:

"Dere bidrar jo til å avsløre vedkommende. Jeg visste ingenting før dere skrev denne artikkelen. Hensikten med artikkelen er jo totalt inkonsekvent!"

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ønsker debatt

Studentavisa har sladdet navnet på dem som har skrevet innleggene på skjermdumpen de gjengir, men latt navnet til den siktede stå. Det er helt bevisst, ifølge redaktøren.

– Det er synd at det er denne saken som gir oss oppmerksomhet om det, men det er helt nødvendig med en debatt om forhåndsdømmingen på sosiale medier, sier Buitink og får støtte av enkelte av sine lesere.

"Artikkelen handler jo ikke om å avsløre siktede eller ikke. Han er jo allerede avslørt, og navnet hans kommer sannsynligvis til å dukke opp flere steder etter hvert. Artikkelen handler om å ikke dømme folk for tidlig, samt hvilken makt relativt uvitende brukere av sosiale medier kan ha."

– Det er noe som heter "nettvett", men det ser ut til å gå de fleste hus forbi, sier Buitink.

– Men kunne ikke denne debatten vært like god uten at dere også brukte navnet?

– Det var ingen debatt om dette, men nå er den der. Den kom etter det vi tok et skjermbilde og viste hvordan det er der ute, svarer Buitink.

– Vi trenger et etisk regelverk

Ordinære medier har forpliktet seg til å følge Vær varsom-plakaten, et sett av etiske regler som regulerer blant annet identifisering i straffesaker. Der står det blant annet:

"Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold..."

Buitink ønsker et tilsvarende regelverk for blogger og andre sosiale medier.

– Bloggernes mulighet til å kommentere pågående saker i samfunnet gjør dem til en del av den fjerde statsmakt og det er det nødvendig å regulere, sier han.

Bodahl Johansen er likevel kritisk.

– De gjør jo akkurat det de kritiserer de sosiale mediene for. Det er en merkelig måte å skape debatt på. Målet helliger ikke disse midlene, sier han.

Fagmedarbeideren hos IJ sier det er mange som er bekymret for det som skjer i de sosiale mediene, men han tror ikke det er mulig å regulere dette gjennom et etisk regelverk.

– Man kan ha et system som i ettertid gjennomgår de sosiale mediene, men det er nesten umulig å tenke seg et regelverk som kan sikre innholdet før det publiseres, sier Bodahl Johansen.