Stadig flere deltidsbønder

Det er stor interesse for å være med i andelsgårder i Norge. Folk i Vestfold er i hvert fall blitt bitt av basillen.

På andelsgårder kan du høste dine egne grønnsaker og da Holt gård i Re startet, ble flere satt på venteliste.

Nå starter også Sverdstad gård i Sandefjord opp med den moderne landbruksdriften. Mange har vist interesse for å være med, forteller Lone Haugland, som er prosjektansvarlig i Naturvernforbundet i Vestfold.

– Dette er en ny måte å omsette grønnsaker direkte mellom bonden og forbrukeren. Folk kjøper en andel i begynnelsen av året, så får de delta med dugnadsarbeid hvis de ønsker det og være med på innhøsting, sier hun til NRK.no.

Slipper å sløse

Ved å hente litt av gangen, kan man selv styre forbruket og unngå overflødig mat som blir dårlig og må kastes.

– Det blir dagsferske, kortreiste grønnsaker som du kan bruke med en gang du kommer hjem fra gården. Dessuten kutter du det fordyrende mellomleddet som dagligvarekjedene representerer, forklarer Haugland.

Les også:

• – Jeg har aldri smakt så gode grønnsaker

En sesongbasert reise

I forkant av året skal andelshavere og gårdeieren bli enige om hva som skal dyrkes, og hva førstnevnte vil kjøpe seg inn i. I tillegg er det nødvendig å fastsette en tidsplan for å få en viss variasjon i henhold til de ulike delene av vekstsesongen.

– Tidliggrønnsaker kommer først, så følger andre planter med en lengre vekstperiode ettersom de er innhøstingsklare til forskjellige tider. Dette er økologiske grønnsaker, så dette blir uansett et bredere sortiment enn det du får i butikken.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I Sandefjord blir det informasjonsmøte 3. februar på byens bibliotek. I mai håper Haugland at de er kommet godt i gang med forkultivering av småplanter ved Sverdstad gård.

Her starter man med de vanligste grønnsakene først. Etter hvert blir det trolig mer åpent for mer krevende plantetyper.

Alle vinner

For bonden er det mye positivt å hente på å drive med andelslandbruk.

– Bøndene nyter godt av denne ordningen ved å få mer kontakt med forbrukerne sine. Det gjelder å kjenne til dem som skal spise denne maten. I tillegg er det en måte å omgå storindustrien som kanskje ikke godtar en bøyd gulrot, for å si det sånn.

Så blir det samtidig flere som bærer risikoen rundt det å drive en gård gjennom pengene bonden får på starten av året. Dette utgjør da et oversiktlig budsjett, forteller hun.