Trodde det var søppel - fant gullring fra vikingtiden

Stor var forbauselsen for Aage Olsen da jordklumpen avslørte en gullring – som kan være mistet av en viking for mer enn tusen år siden, i den gamle Gokstadbyen utenfor Sandefjord.

Gullmynten til Aage Olsen

Aage Olsen med dagens fineste funn – en gullring som kan være fra vikingtida.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK

Aage Olsen fra Moss er en av 35 skattejegere fra Norsk Metallsøkerforening som bruker søndagen til å gå manngard på et 25 mål stort jorde, der arkeologene har funnet spor av en gammel vikingby.

Gokstadbyen ble funnet i fjor. Seinere på sommeren skal arkeologene fra Kulturhistorisk Museum grave seg ned til hustuftene. Men før det øverste jordlaget blir skyflet bort, skal folkene fra metallsøkerforeningen finkjemme hver centimeter for å lete etter skatter.

Aage Olsen

Aage Olsen viser stolt fram det gullringen han fant.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK
Funn ved Gokstadhaugen

Dette kan være en del av en brosje.

Foto: Martin Bjaadal Økter / NRK

De har kommet fra hele Sør-Norge for å lete. For det er ikke ofte de får sånne leteoppdrag. Jordet som skjuler den gamle Gokstadbyen er fredet som kulturminne. Da er det leteforbud for metallsøkere, hvis det ikke skjer som i dag – i regi av Kulturhistorisk Museum – og med kyndig oppsyn av arkeologene som har ansvar for utgravningene.

Et ledd i arbeidet med å utfylle bildet om vikingtida i Vestfold, og ikke minst miljøet der Gokstadmannen levde. Han som ble hauglagt i Gokstadskipet etter å ha blitt drept i et slag rundt år 900.

Les også:

Et håp når det piper

Med lett bøy i ryggen og blikket stivt festet mot sirkelhodet på metallsøkeren, beveger de seg langsomt framover. Søkerhodet går i sirkelbevegelser rett over kornrestene fra i fjor.

Plutselig piper det i øret. Metallspaden går kjapt ned i jorda, og jordklumpene bikkes opp. Så søker de over klump etter klump. Helt stille. Ingen lyd. Før plutselig pipen står i øret.

– Her er det noe, sier Geri Rønnes.

Han som har kjørt helt fra Namsos for å være med, pirker spent bort jordrestene – og fram kommer en liten mynt.

– Nei!

Skuffet konstaterer han at det er en ettøre med bilde av Oscar den 2. fra 1877.

– 135 år gammel. Det er alt for ung for dagens oppdrag, sier han og legger mynten i en plastpose som arkeologene etterpå kartlegger og samler inn.

– Se på denne!

Et jubelrop fra en av de andre metallsøkerne samler folk noen meter unna. En stor rusten metallbit blir forsiktig plukket ut av jorda. Det er Aage Olsen fra Moss som har gjort enda ett funn. Denne gangen synes han det likner på en vikingøks. Arkeolog Jan Bill fra Kulturhistorisk Museum kommer – og ser.

– Formen likner. Dette kan godt være en vikingøks. Det vet vi først når vi får studert den nærmere på museet.

Gulløksen til Aage Olsen

Aage Olsen jublet da han fant noe i jorda, dette kan være en øks.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK

Vikingtidas Euro

Litt lenger borte, omtrent der arkeologene mener hovedgata i vikingbyen ligger, kommer et annet utrop:

–En bit av en mynt. Det ser ut som en arabisk dirhem.

Ekspertene kommer til, og funnet blir gransket nøye. En liten sølvbit, en fjerdedel av en mynt. Men den er godt bevart – og inskripsjonen gir ikke tvil.

Dette er vikingtidas Euro. Betalingsmiddel i sølv som viser at vikingene som bodde i Gokstadbyen på 900-tallet hadde handelsforbindelser ute i verden.

Sølvmynten kan ha blitt med hjem etter en handelsferd til Istanbul – datidens Myklagard.

Arabisk dirheim i Sølv

Vikingenes Euro – en arabisk dirhem i sølv som viser handelsforbindelsene ut i verden.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK

Utgravingsleder Christian Rødsrud fra Kulturhistorisk Museum sier at arabiske sølvmynter er vanlige funn på handelssteder som Kaupang i Vestfold, Birka i Sverige og her – Gokstadbyen ved Sandefjord:

– Vi kaller det klipp-av fra vikingtida. Siden det var sølvvekta som betydde noe når de betalte for varer, klipte de gjerne myntene i større eller mindre deler. For det var dårlig med vekslepenger på den tida, sier Rødsrud og viser fram enda en myntbit funnet noen meter unna.


Hvis vikingene hadde lommer i klærne, så hadde de også kanskje høl i lomma – så den arabiske dirhamen datt ut av lomma en dag for mer enn 900 år siden. Siden har den ligget skjult i åkerjorda – fram til i dag.


–En av de beste dagene»


Midt i manngarden av metallsøkere, går en fornøyd leder i Norsk Metallsøkerforening, Per Kristian Bjor.

– Dette er en av de beste dagene i foreningens historie, sier han og leser opp lista over hva medlemmene har funnet så langt: Flere vektlodd i bly, spinnehjul i bly, 6–7 arabiske mynter, spillebrikker og kanskje en vikingøks, og flere ettører fra slutten av 1800-tallet.

Lista toppes av to gullringer – begge kan være smykker fra vikingtida.


De drøyt to hundre medlemmene i Norsk Metallsøkerforening er alle bitt av samme basill: Spenningen i å finne historiske spor. En arv fra fortida.

– Det blir en altoppslukende hobby. For foreningen er det viktig at letingen skjer i kontrollerte former, slik som her», sier Bjor.


Et blikk ut over leteområdet viser tydelig at det historiske jordet er et paradis for gamle og unge skattejegere.

Metallsøkere

Metallsøkere fra store deler av landet strømmet til jordet i Vestfold for å være med og lete etter skatter fra den gamle vikingbyen ved Gokstadhaugen.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK