Normal

Solgte fiktive billetter for 46 850 kroner

Mannen utga seg for å være jente, og solgte fiktive festivalpass og billetter til minst 28 personer.

Øyafestivalen 2017

SVINDLET: Mange trodde de sikret seg en billett til Øyafestivalen i fjor sommer. De overførte penger, men fikk aldri noen festivalpass.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

20-åringen fra Sandefjord opprettet flere falske profiler på Facebook. Der utga han seg ofte for å være en jente som ønsket å selge en billetter til populære konserter og festivaler.

Slik fikk han folk over hele landet til å tro at de sikret seg adgang til blant annet Palmesus, Øyafestivalen, Bergenfest, Rootsfestivalen, Astrid S og High as a kite.

28 personer overførte alt fra 395 kroner til 5 000 kroner uten å få billetter. Totalt ble de svindlet for 46 850 kroner.

Slike bedragerier viser en økende tendens, og det er nødvendig å sende et klart signal til potensielle lovbrytere.

Dommen fra Sandefjord tingrett

Brukte morens konto

Ifølge dommen fra Sandefjord tingrett ba 20-åringen folk betale pengene til kontoer han hadde lånt fra både bekjente og moren sin. Slik fikk han pengene overført uten egentlig å ha noe som helst å selge.

Mannen opererte fra høsten 2016 til høsten 2017, men er også tidligere dømt for billettbedrageri.

Dømt to dager før han startet igjen

24. oktober 2016 ble mannen dømt i Larvik tingrett for å ha lurt 21 personer på tilsvarende måte. To dager etter at han ble dømt, lurte han nye personer til å kjøpe fiktive billetter.

Mannen innrømmet alt i retten. Han ga også uttrykk for at han nå er i ferd med å få orden på livet sitt igjen, og ønsket en mildest mulig straff.

Sandefjord tingrett har denne gang kommet til at straffen skal settes til fengsel i sju måneder, der tre måneder er betinget. I tillegg må 20-åringen betale tilbake pengene han lurte fra billettkjøperne, totalt 46 850 kroner.

«Slike bedragerier er meget plagsomme for publikum, og rokker ved den tillit som handel mellom private over internett er avhengig av. Slike bedragerier viser en økende tendens, og det er nødvendig å sende et klart signal til potensielle lovbrytere», heter det i dommen fra tingretten.