Hopp til innhold

Slik spres flest fremmede arter til Norge

– Det er et voksende og veldig stort problem, sier forskningssjef Inga Bruteig i Norsk institutt for naturforskning.

Harlekinmarihøne

SKADEDYR: Harlekinmarihøna regnes som et skadedyr, og ble oppdaget på importerte planter i 2006.

Foto: Arnstein Haverløkk / Norsk institutt for naturforskning

Når mat, planter og andre varer importeres, har de ofte med seg blindpassasjerer. Alt fra bitte små arter som man knapt kan se, til biller, marihøner, snegler, maur og edderkopper.

Brunskogsneglen og kongekrabben er blant eksemplene på fremmede arter som har spredd seg enormt i Norge. Men dette er et voksende problem som vi kommer til å se mer til i framtiden, ifølge forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning, Inga Bruteig.

– Vi bor i et kaldt land der mange arter til nå ikke har klart seg. Men global handel og global oppvarming fører til at mange arter er på full fart inn i Norge. Dette er en stor trussel mot det naturlige mangfoldet, sier forskningssjefen.

Snutebille funnet på importert tuja

TUJAFUNN: Denne snutebillen ble funnet på importert tuja. Den ble først funnet i Skandinavia i 2014.

Foto: Arnstein Staverløkk / NINA

Flest fremmede arter spres gjennom jord

Instituttet har fått i oppdrag av Miljødirektoratet å se på hvilke arter som kommer inn til Norge gjennom planteimport. De er i ferd med å avslutte en rapport om temaet, og målet er å finne nye fremmede arter på et tidlig stadie.

Forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning, Inga Bruteig
Foto: Arnstein Staverløkk / Norsk institutt for naturforskning

– Vi vet ikke hvem som blir de neste verstingene, det er fryktelig vanskelig å vite. Så det er viktig å både prøve å hindre at arter sprer seg og å oppdage dem på et tidlig stadie slik at det er mulig å få gjort noe med dem, sier Bruteig.

Ifølge forskningssjefen følger det desidert flest blindpassasjerer med planter som blir importert med jord.

– Jord er et organisk materiale der veldig mange organismer hører hjemme. Vi finner mye spretthaler og midd, og mange av dem er fremmede.

Bruteig sier at de også finner mye frø i jord, og at mange av disse frøene vokser opp til å bli nye ugressarter. Et annet problem er fremmede hageplanter som importeres og sprer seg langt utenfor hagen.

Artsdatabanken har laget en svarteliste med arter som utgjør en økologisk risiko.

Snegl i drueeske

SNEGL I DRUEESKE: Denne sneglen ble funnet i en drueeske som ble solgt i Tønsberg.

Foto: Arne Petter Wallin Marthinsen / NRK

Snegl blant druer

I tillegg til planter med jord spres også fremmede arter gjennom mat som blir importert til Norge. For eksempel fulgte en snegl med på reisen da Bamas druer ble sendt fra Sør-Afrika til Norge.

– Druer er frukt som vokser i naturen og til tider kan det forekomme at insekter eller andre bløtdyr som naturlig finnes i områdene der frukt og grønnsaker dyrkes, følger med produktet fra plantasjen og gjennom hele pakkeprosessen i Sør-Afrika, sier informasjonssjef i Bama, Hanne Linnert.

Sneglen var imidlertid trolig død da den ankom Norge.

– Den må ha hatt det kaldt på turen. Druene fraktes nedkjølt, sier Linnert, som også minner om at druer bør vaskes før de spises.