Slik kommer du i Guinness rekordbok

Mange har et forhold til Guinness rekordbok, men å havne der kan koste både tid og penger.

I Vestfold er det flere som har erfart det den siste tiden. Det ble nemlig satt to verdensrekorder i fylket forrige helg.

Holmestrand fikk verdens lengste pepperkaketog, mens en 17-åring fra Nøtterøy satte rekord i antall straffespark på 24 timer.

Kjøpte raskere saksbehandlingstid

– Vi måtte søke om lov til å ha et slikt forsøk og de har lang saksbehandlingstid. Men hvis du betaler dem noen kroner, så har de kort saksbehandlingstid, sier næringssjef i Holmestrand kommune, Inger Christensen.

For drøyt 6 000 kroner ble saksbehandlingstiden redusert, og i løpet av et par dager var kommunens søknad innvilget.

– Vi betalte ikke for å få en profesjonell dommer fra Guinness i London. Det ville kostet ti ganger så mye, legger Christensen til.

Mye måtte dokumenteres for at det 370,75 meter lange pepperkaketoget skulle bli anerkjent som verdens lengste.

– De lager retningslinjer for hvert eneste verdensrekordforsøk, og vi fikk våre egne. Det er et møysommelig arbeid, sier hun.

Må ikke koste noe

Det er forlaget Vigmostad og Bjørke som gir ut Guinness rekordbok i Norge. Prosjektansvarlig Bente Skuggedal sier at saksbehandlingstid og regler varierer fra rekord til rekord, men at det er nødvendig å ha ting på plass før man setter i gang.

– Det kan nok ta pusten fra enkelte hvis man har det travelt og tror det er kjapt gjennomførbart. Det er ikke alltid det, sier Skuggedal.

Hun sier det er mulig å få godkjent en verdensrekord også uten å bruke penger.

– Hvis du legger inn en vanlig søknad på nettsiden til Guinness World Record, så skal det ta mellom fire til åtte uker for en vanlig søknad. Legger du inn tid til dette, trenger det ikke koste noe som helst.

Trodde det var enklere

Også Even Berthelsen (17) fra Nøtterøy har erfart hvor lang tid det kan ta. Han ble den første i verden til å ta rekorden for flest straffespark på 24 timer da han fyrte av i alt 3 048 skudd forrige helg.

Han var ikke forberedt på hvor mye som skulle til for å gjennomføre rekordforsøket.

– Jeg trodde det bare var å gjøre noe helt sykt og sende det til Guinness, og så få det godkjent. Men du må søke på forhånd, og det er en hel haug med papirer du må fylle ut, sier han.

Han måtte ha med seg over 50 personer for å få fullført forsøket.

– Det handlet ikke bare om at jeg måtte skyte straffer, men jeg var avhengig av at andre var vitner, dommere og keepere.