NRK Meny
Normal

Skeptisk til bruk av dukker for å bearbeide sorg

Trine Giving Kalstad, fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød, er skeptisk til bruk av realistiske dukker for å bearbeide sorgen etter et dødt barn.

Reborndukke

REBORN: Dukker som ligner på spedbarn brukes av noen til å bearbeide sorg.

Foto: Henrik Bøe

– Jeg er redd en dukke som er så levende, kan bli et substitutt for det døde barnet, sier Giving Kalstad.

NRK skrev nylig om Rita Fauske Kildahl (47) i Hof i Vestfold som lager reborn-dukker. Disse skal ligne mest mulig på virkelige spedbarn.

På Facebook finnes det et eget rebornmiljø, med flere grupper der folk diskuterer, kjøper og selger dukker. Mange som deltar i disse gruppene mener dukkene hjelper dem til å bearbeide en sorg, ofte i forbindelse med at de har mistet et barn.

Minnekasse

Giving Kalstad frykter at i stedet for å erkjenne at barnet er dødt, kan dukken gjøre det vanskeligere å forstå at det er en realitet at barnet er borte.

Hun peker på andre måter å minnes et barn som har blitt borte.

– Man kan ha konkrete bilder, fotavtrykk, det teppet man hadde på sykehuset og lage en minnekasse for å bearbeide sorgen. Da får man kjenne på nærheten, sier hun.

Nært og fjernt

Atle Dyregrov, psykologspesialist og professor ved Senter for krisepsykologi sier mestring av sorg er å finne en balanse mellom å «være nær» og «gå bort fra».

– I begynnelsen er man mest nær den døde og lar virkeligheten synke inn, enten det er gjennom syning, begravelse eller ved samtaler om den døde. Så trenger man å ta pause fra sorgen og koble seg på livet igjen.

– Vekslingen er viktig, sier han.

Dyregrov mener at å bruke en dukke som en del av sorgprosessen kan hjelpe folk over en kneik og gi reduksjon av smerten der og da. Men at det kanskje ikke vil fungere i lengden.

– Den kan forstyrre og utsette den normale sorgprosessen og gjøre at man ikke tar det innover seg at den døde er borte for alltid, sier han.

Ny livssituasjon

​ – Jeg vil ikke råde noen foreldre til å la en dukke som er mest mulig lik den døde bli en sofakamerat i arbeidet med å tilpasse seg en ny livssituasjon, fortsetter Dyregrov.

Professoren sier det mye å kreve av foreldre at de skal akseptere sitt barns død, men at de må lære å leve med den nye situasjonen.

– Foreldre bør gradvis investere sin energi i dem som lever. I andre barn eller nye barn som de får, sier Dyregrov.