Elgvin har drevet med Norsk Russisk speiderarbeid i fem år.
I fjor tok han med seg flere norske speidere til Sibir for å markere at det var 100 år siden Fridtjof Nansen startet sitt humanitære arbeid der. De besøkte flere speiderleire og satte i gang med speideraktiviteter.
Menneskesynet Elgvin og de andre hadde med seg, ble lagt merke til.
– Russerne driver speiding mer i militær stil. De har store enheter og hard disiplin. Vi har små grupper, eller patruljer, og snakker med ungdommene som enkeltmennesker.
– Vi ser dem i øynene og det tror jeg de russiske ungdommene satte pris på. De lengter nok etter frihet og det å bli behandlet som ansvarlige ungdommer, og ble veldig glade for måten vi snakket med dem på.
Foredrag på universitetet
En av de russiske speiderlederne de traff, var en av de ansatte ved universitetet i Krasnojarsk. Nå har hun bedt Dag Elgvin om å bidra på en stor konferanse om oppdragelse.
Mandag holder han foredrag om norsk speiding som en metode for karakter- og personlighetsutvikling ved Krasnojarsk State Pedagogical University.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Roverne fra Horten tror speideren har gjort de til handlende mennesker. (Fra venstre Victoria Stensrud Johnsen, Fredrik Strupe og Guro S. Paulsen. Bak tår Tuva L. Johnsen.
Foto: Helena Rønning / NRK– Speideren har formet meg
Tuva Lund Johansen mener speideren har lært henne å ta ansvar for seg selv og andre.
Foto: Helena Rønning / NRK
Guro Pedersen er leder for Roverne og har vært med i speideren nesten hele livet. – Det det får deg til å gjøre til som du ellers ikke ville gjort. For eksempel reise steder, handle i ulike situasjoner få deg en jobb der du hjelper andre. Du tar ansvar og hjelper andre uten å tenke over det fordi det allerede er planta inn via speideren. Noe du kanskje ikke ville fått andre steder.
Foto: Helena Rønning / NRKTuva Lund Johansen begynte i speideren i 6. klasse. Nå er hun Rover i Hortenspeiding.
– Jeg begynte fordi det så spennende ut. De var mye ute og opplevde masse. Jeg hadde prøvd veldig mange forskjellige aktiviteter, men så trivdes jeg i speideren. Her fikk jeg lov til å ta ansvar. Det likte jeg veldig godt.
– Hvordan har det påvirket deg?
– Jeg tror det har lært meg å ta ansvar for meg selv, barn og andre. Jeg har lært førstehjelp, å bruke kart og kompass og mye jeg kan bruke i andre settinger også. Så jeg tror det har påvirka meg i ganske stor grad. Jeg har brukt mye tid på speideren.
Fredrik Strupe er også Rover i Hortenspeiding og forteller at han først syntes det var morsomt å lære ting om naturen og å dra på leire. Men nå, når han blitt Rover, finner han det interessant å lære det han kan, videre til de yngre speiderne.
At menneskesynet til de norske speiderne er annerledes enn i andre land, merket Tuva første gang på leir i 2009.
– Da fikk vi en amerikansk leder som ba patruljeføreren kommandere de andre til utføre oppgaven. Da husker jeg at jeg var ganske sjokkert. Jeg tror norske speidere er mer vant til å samarbeide og bidra alle sammen.
– Mennesker ønsker frihet
Dag Elgvin, som også er sosialantropolog, forteller at hva ungdom gjør når de er i alderen 10–18 år, har mye å si for deres personlighetsutvikling.
Han mener at barn og ungdom lærer gjennom ulike innfallsvinkler i speideren. For eksempel å lære mens man utfører, eller «learning by doing» som den amerikanske pragmatiske pedagogen John Dewey lanserte tidlig på 1900-tallet.
– Vi driver også veiledning, ikke instruksjon. De unge må få prøve å feile og heller få noen tips underveis for å få den gode erfarings- og mestringsfølelsen. Hos oss er det også de eldre barna som lærer de yngre. De er sammen med andre unge slik at det ikke bare er oss gamle som lærer bort.
Når han holder foredrag for cirka 100 pedagoger i Russland på mandag, håper han flere får øynene opp for menneskesynet speideren er basert på.
– Vi vil at folk skal kunne vokse som mennesker og forstå at det er enkeltmennesket selv som har ansvar for sin egen utvikling. Og jeg tror det er ganske generelt i hele verden at mennesker ønsker frihet.
