Etter uværet lørdag var det onsdag ettermiddag fortsatt 24 kunder uten strøm i Telemark og Vestfold. Seks av dem har vært strømløse siden lørdag. De andre er koplet ut kortvarig for å kunne utføre reparasjonsarbeid, forteller kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes i Skagerak Energi.
– Skal man forvente at strømmen kan bli borte i fire dager?
– Dette har aldri skjedd tidligere i vår historie. Det er nokså spesielt, sier han.
VANSKELIG SITUASJON: Kommunikasjonssjef i Skagerak Energi, Thor Bjørn Omnes, sier han har stor forståelse for at kundene som har vært lengst uten strøm har hatt det vanskelig.
Foto: Skagerak Energi- Les også: Tusenvis mistet strømmen i helgen
Han forklarer at snøen som kom flere steder i Vestfold i helgen førte til at trær knakk og ødela ledninger. Samtidig begynte det å legge seg is på ledningene flere steder.
– Dette er fenomener som opptrer av og til, men denne gangen var det veldig kraftig, sier Omnes.
– Er dere godt nok forberedt på resten av vinteren?
– Ja, det er vi. Men vi styrer ikke været.
Bruker 500 millioner i året
– Å sikre at kunder får strøm, uansett vær, er veldig vanskelig i Norge. Det vi gjør er å være best mulig rustet, slik at konsekvensene blir minst mulig, sier Geir Kulås, konserndirektør for nett i Skagerak Energi.
I selskapets årsrapport for 2015 står det at man holder igjen overskudd, blant annet for å kunne investere i nett og kraftutbygging.
Kulås forteller at man følger en langsiktig investeringsplan. Den går ut på å utvide, forsterke og skifte utstyr og anlegg.
– Totalt sett har vi et årlig investeringsnivå på rundt 500 millioner kroner.
Prioriterer områder
– Hvis man skal gjøre ting enda sikrere kan man bygge anlegg ned fra luftlinje til kabel i bakken. Man kan også få flere ringforbindelser, forklarer Kulås.
– Dette er en kostbar prosess, som tar mye tid. Hos oss har andelen kunder som har kablet nett gått fra 50 til 70 prosent de siste 15 årene.
Ifølge Kulås tar Skagerak Energi hensyn alder, tilstand og type utstyr når de avgjør hvor i nettet det skal gjøres investeringer og utskiftinger.
– Vi prioriterer områder basert på samfunnsøkonomisk nytte og risikoen de har for å få utfall med store konsekvenser.
