Sjøørreten i siget

Dersom resultatet av forskningsfangsten som Havforskningsinstituttet har gjort langs Skagerrak-kysten holder seg, kan det tyde på at sjøørretfiskerne har mye å glede seg til.

Ifølge en artikkel i Norges Jeger- og Fiskerforbunds (NJFF) medlemsblad Jakt og Fiske har nemlig forskningsfangsten aldri vært høyere siden den startet i 1919.

– Sjøørretfangstene har tatt seg betraktelig opp de siste årene og er nå omtrent fire ganger så høye som på 1930 – 1960-tallet, sier Esben Moland Olsen ved instituttets avdeling Flødevigen til bladet.

Les også:

• Er sjøørreten på hogget?

Fra Hvaler til Søgne

Forskningsfangsten gjøres med strandnot hver høst ved 130 lokaliteter på strekningen fra Hvaler i Østfold til Søgne i Vest-Agder.

Ved instituttet peker man på redusert omfang av sur nedbør samt restaurering av ørretens gyte- og oppvekstområder som mulige forklaringer på de positive resultatene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Restaurerer bekkene

Og ikke minst jobben med å sette i stand større og mindre vassdrag slik at ørreten har et sted å gyte har mye å si for størrelsen på fiskebestanden. Mange bekker er lagt i rør, fylt igjen eller blitt utsatt for andre menneskelige inngrep som gjør dem ubrukbare som gytebekker. Her kommer Sjøørretprosjektet Vestfold inn.

– Det ble etablert i 2010 etter initiativ fra jeger- og fiskerforbundet i Vestfold, og i dag er det omkring 100 vassdrag i fylket der det finnes sjøørret.

Det sier Guttorm Christensen fra Akvaplan-niva til NRK.no. Han er fagansvarlig for sjøørretprosjektet og sier at innsatsen fra lokale JFF-foreninger og andre fra lokalmiljøene har vært avgjørende.

– De siste 10–15 åra har det vært gjort mange tiltak i bekkene for å bedre oppvekst- og gyteforhold for sjøørreten. Det har naturligvis ført til økt produksjon.

Fortsetter jobben

Til tross for gode resultater mener Christensen likevel at bestanden er under sterkt press og at prosjektet i Vestfold må fortsette.

– Det er mye restaureringsarbeid som gjenstår og mange kilometer med bekker som skal gjenåpnes og forbedres.

I vår la prosjektet fram en statusrapport som omfattet kystnære bekker i Vestfold. Neste år starter arbeidet med en statusrapport for sidevassdragene til Numedalslågen, Aulivassdraget og Sandevassdraget.

– Fisken bruker hovedelvene som en vandringsvei til sidebekkene, så det er dem som er interessante å kartlegge. Det er mange utfordringer fremover, ikke minst med tanke på mye næringsstoffer fra landbruk samt lokal industri og kloakk som truer gytebekkene.

Norges beste

Men det er altså mye å glede seg over for dem som liker sportsfiske etter sjøørret, og interessen for dette fisket er stigende. Det kan bedrives hele året, og med gode forhold er det kanskje flere som vil prøve seg på Salmo trutta trutta .

– Det er faktisk mange som mener at Oslofjorden nå er et av Norges beste ørretvann, sier Christensen.

Les også:

• Aulivassdraget forurenset