Nede ved sjøen, mellom idylliske gamle hus i den trolig smaleste gata i Svelvik, ligger den nesten 90 år gamle sjøbua. Denne skal Oslofjordens friluftsråd gjøre om til kystledhytte, og de har plukket den fra hverandre, støpt ny grunnmur, og satt den tilbake på plass igjen. De originale materialene blir også brukt på nytt.
– De blir brukt innvendig, så har vi nye på utvendig. Men vi har gammel takstein, og så gjenbruker vi det gamle vinduet på andre siden, sier Anne Sjømæling i Oslofjordens friluftsråd.
GJENBRUK: Anne Sjømæling viser de gamle materialene som blir brukt innvendig av kystledhytta.
Foto: Dina Sofie Espeseth / NRKOpprinnelig en stall
Hun viser meg rundt og forteller historien til den gamle sjøboden, som opprinnelig var bygget for å brukes som en stall.
Hun forteller at det var Sparebankstiftelsen som bidro med midler til prosjektet. Selve oppussingsprosjektet ble startet i fjor høst.
– Selve perioden har ikke tatt så lang tid. Vi regner med å være ferdige i mars, så er det bare å få satt inn møbler og inventar, og så leier vi ut fra sommeren, tilføyer Anne.
Alt du trenger
Vi går inn i hytta for å ta en titt. Materialene er gjenbrukt, og et gammelt vindu er pusset opp og satt inn igjen.
– Hvor skal kjøkken og bad være?
– Nå skal du se! Her skal vi ha toalett, vask og dusj, sier Anne og peker mot et lite hjørne i enden av huset.
– Så her får du alt du trenger, smiler hun.
Hyggelig møte
Vi går ut igjen og lar snekkerne jobbe videre. Da møter vi på en nysgjerrig tilskuer som er ute og går tur i finværet.
– Det er så rart å se den gamle stallen til faren min, sier den eldre damen på andre siden av veien. Hun holder godt fast i rullatoren sin, mens hun betrakter synet av det lille røde huset.
FORNØYD: Solveig Andreassen er svært fornøyd med renoveringen av farens stall. Her sammen med Anne Sjømæling.
Foto: Dina Sofie Espeseth / NRKSolveig Andreassen er datter til han som satt opp stallen. Hun bor rett ved siden av, og har fulgt nøye med på hva som er blitt gjort med den. Hun er svært fornøyd, men innrømmer at hun har vært litt bekymret også.
– Jeg har vært litt engstelig, men jeg skjønner at dere har lagt hele deres sjel i det, smiler Solveig lurt.
Minner
Hun er født og oppvokst her i området, og barndomsminnene strømmer på.
– Du verden så mye vi har vært der nede og badet og kost oss på stranda, avslutter hun.
