Sykepleier Chrisander er førstemann til kvinnen som har fått hjertestans og ligger livløs på gulvet. Sammen med sykepleierstudent Lene, gjør de hjerte lungeredning. Sykepleier Kristin er der med hjertestarteren.
Dette er en øvelse, og kvinnen er en dukke koblet til datamaskiner slik at øvingslege og sykepleiere kan følge med på rytmen og kraften i hjertekompresjonene.
Det er fem år siden Sykehuset i Vestfold åpnet simuleringssenteret. Da hadde de 1 million i budsjett og det første året var det i underkant av 1500 på innom på kurs.
Nå, fem år etter, er antall kursdeltakere oppe i 3000 i året og budsjettet ligger på rundt 3 millioner kroner.
Selvsikker
DATADUKKER: Seksjonsleder Henny-Mari Devold Hagen holder en av øvingsdukkerne her. Dette er en baby som kobles til en datamaskin inne på kontrollrommet ved siden av. Derfra styrer de blodtrykk, puls og hjerterytme. Dukkene bli blå rundt munnen, de kan gråte og få kramper. – Da øver vi på å håndtere akutt kritisk syke unger. Vi har ikke så mange av dem heldigvis, men når vi har det må vi kunne agere.
Foto: Helena RønningHenny-Mari Devold Hagen er seksjonsleder her og viser stolt fram avdelingen. Hvor mange liv dette senteret har reddet er umulig å si, sier hun.
– Men vi får tilbakemeldinger som: «Det er så deilig. Nå har vi fått øvd på den og den prosedyren. Nå vet vi nøyaktig hvordan vi skal gjøre det», sier Devold Hagen.
– De kommer også tilbake til oss og forteller at de har stått i realistiske situasjoner som er helt identiske med det de har trent på her, fortsetter hun.
Når flere er tryggere på akutte situasjoner gjør det gjør noe positivt med profesjonaliteten og arbeidsgleden ved sykehuset, mener hun.
Realistisk
NYTTIG: Chrisander Hammerborg Larsen er sykepleier hjertemedisinsk avdeling ved SiV. I sin jobb må han være parat for hjertestans når som helst.
Foto: Helena Rønning / NRKI dag er sykepleier Chrisander Hammersborg Larsen førstemann til «pasienten» som ligger livløs på gulvet.
Han er innom her cirka to ganger i året, men det er bare en uke siden han kom i en reel lignende situasjon.
– Det blir jo veldig virkelighetsnært når vi kan se spesifikke data på kompresjoner og innpust, sier han.
Hans synes øvingen er svært nyttig.
– Det er jo prosedyrer på hva vi skal gjøre og hvilke beskjeder som skal gis. Og jeg vet aldri når jeg blir leder av en slik hjertestans. Da må jeg vite hvilke beskjeder som skal gis til de rundt meg.
Chrisander fikk for øvrig veldig gode skussmål for sin innsats under gjennomgangen i etterkant.
LUFTVEIER: Disse hodene brukes til å øve på og håndtere vanskelige luftveier. I noen situasjoner er det påkrevd å stikke i halsen til pasienten for å få luft. Da får Simsenteret grisehalser med lunger fra Nortura som legene kan øve på. – Det er livreddende prosedyrer vi øver på da, sier D. Hagen.
Foto: Helena Rønning / NRKAkutte situasjoner
Øving på hjertelunge-redning utgjør i underkant av 30 prosent av alle kurs de holder.
De store akuttavdelingene har faste tider hver uke. De ansatte ved Barneavdelingen, prehospital, og medisinsk avdeling like så. Det samme har kirurger og ortopeder.
Simuleringssenteret jobber også med kursing av helsepersonell som jobber i kommunene i Vestfold.
