Se hva leira skjulte

Hopp til innhold

Ikke lenge etter Jesu fødsel og omtrent på den tida da Romerriket nådde sin storhetstid, levde og livnærte vestfoldinger seg på atskillig enklere vis.

Nå har arkeologer funnet en brønn som er mellom 1600 og 2000 år gammel, nesten intakt nede i leira.

Funnet er gjort ved Hesby på Sem i Tønsberg. Utgravningene gjøres for å frigjøre området før det eventuelt skal bygges en ny parsell av E18 i dette området. Utgravningene startet 1. juni, og det har vært opptil sju arkeologer i sving på feltet.

Beskyttet av leire

Brønnen er laget i et flettverk av greiner fra bjørk og einer, og leira gjør at den har holdt seg så godt, forteller utgravingsleder Martin Gollwitzer.

- Dermed blir treet beskyttet mot surhet og annet som kan bryte ned treverket. Vi har gravet frem gamle brønner før, men det er sjelden de er så godt bevart. Dette funnet gir oss innsyn i kulturen på den tida som vi ikke har fått ved andre utgravninger, forteller han.

Gollwitzer regner med at brønnen har vært omkring tre meter dyp.

I bunnen av brønnen ble det blant annet funnet deler av en kvernstein laget av larvikitt og rester av en bøtte. Da vi var på stedet ble det funnet rester av treverk med tau på som også kan ha vært en del av brønnen. Det er dessuten funnet andre brønner i dette området, men de er ikke så godt bevart.

Ovn og stolpehus

Funnene i området der brønnen ligger bærer preg av at dette kan ha vært en arbeidsplass for håndverks-aktiviteter.

- Det har vært jobbet med snekring her, og vi har funnet en ovn som ikke har vært brukt til matlaging. Videre analyser av den kan fortelle oss mer om hva den kan ha vært brukt til.

Rett sør for dette området er det funnet spor av stolpehus. Arkeologene antar derfor at bostedene og arbeidsplassene har ligget atskilt.