Savnet valp skaper engasjement

Ulf er jeger og fisker og holder seg mye i skogen og på havet året rundt.

Skulle se etter bever

Han skulle se etter noe bever og bandt den eldste hunden løst i en nedgnagd stamme. Den lille fikk være løs. Med ryggen til merket han ikke at Mira slet seg og satte av sted. Med den lille valpen i hælene.

Siden tirsdag i forrige uke har Ulf så lett. Og lett. Og lett. Natt og dag. Først etter begge hundene. Dreveren hadde bånd på seg og det sporet var lett å følge i mil etter mil innover i skogen. Vestmarka ligger vest og nord for Larvik sentrum. Det er ikke mye bebyggelse, men heller ikke langt til befolka områder.

Valpen kjente ikke sin nye eier

Mira kunne han rope på, men den lille valpen rakk aldri å få noe navn. Ikke kjente den sin nye eier godt heller, så Ulf frykter at ropingen bare fører til at den lille gjemmer seg.

Natt til onsdag, ved totiden, dukker plutselig Mira opp. Hun sitter fast i halsbåndet som har hengt på slep i timesvis. Ulf har nå istapper i håret og er blodig i ansiktet etter den lange vandringen i skogen. Men hvor er den navnløse valpen?

Folk han har møtt i skogen, andre som har hørt om historien, venner og bekjente, alle har blitt med i jakten på valpen. Men uten resultat. Og for hver natt har det blitt litt kaldere.

Kaldt

Minus 20 på det kaldeste. Det gjør vondt å tenke på den lille som er der ute alene. Ulf har derfor lagt seg ute på nettene. Han har fått hjelp av søkehund og de har lagt teppet til valpen ut i skogen i håp om at lukta kan lokke den fram. Mira har også vært med Ulf. Nå har dreveren fått GPS-båndet på seg, så den skal i hvert fall ikke bli borte en gang til. Den ser nesten litt skyldig ut der den ser på eieren sin med karamellfargede øyne.

Men hvor er den lille valpen?

Ulf er sliten til margen etter all letingen. Og rørt over all hjelp. For ganske raskt fikk han kontakt med Facebook-gruppa Nitrogruppa. Der er det mer enn 4500 medlemmer over hele landet som hjelper hverandre når en hund blir borte. Det finnes underavdelinger og letegrupper mange steder i Norge og i Larvik er det to søstre og en far som har stått på for å hjelpe Ulf. Rett og slett fordi de er glad i dyr og fordi de ser at Ulf virkelig jobber iherdig for å finne sin lille valp. Nesten så det tar livet av ham.

Nitrogruppa

Nitrogruppa på Facebook ble startet etter en leteaksjon i Østfold etter hunden Nitro. Den trekkhunden var med sine tyske eiere på treningsleir i Norge. På en rasteplass så den sitt snitt til å stikke av. En engasjert gjeng begynte å lete og det er opphavet til Nitrogruppa. Nitro døde, men navnet lever videre. Fra 30 medlemmer har dette bare vokst. Nå er de 4500 og vel så det. Og stadig flere etterlysninger blir delt med venner på FB. Slik skaffer man seg mange øyne og føtter som leter.

Ulf er ute på den niende dagen. Det er gnistrende sol, isende kaldt og sporene er kalde. Bokstavelig talt.

– Jeg har grått mange netter når jeg må sette meg i bilen og kjøre hjem uten å finne den, sier Ulf. Han gruer seg til å fortelle de han kjøpte valpen av at den er borte.

Ett døgn fikk de sammen, men det er tydeligvis nok til å vekke sterke følelser. Også blant folk som aldri har møtt valpen.

Nitrogruppa organiserer søk

Nitrogruppa organiserer søk, ringer grunneiere, lager plakater og støtter de som leter. De holder håpet høyt når det begynner å se mørkt ut, forteller Nina Mathiesen som er Ulfs kontakt i Nitro.

Men nå svinner håpet for alle. – Jeg tror vel ikke at den har klart seg i denne kulda, sier Ulf og ser bort mot skogen igjen. På toppen av åsen fant han mengder med spor den første uka. Sporene inn var av to hunder. Men bare Mira sine spor går ut igjen, med halsbåndet på slep. På toppen har den lille valpen satt tett i tett med spor. – Det ser nesten ut som den har gitt litt opp der oppe og kanskje gjemt seg, forklarer Ulf. Men han finner den ikke noe sted.

– Selv om jeg ikke tror den har overlevd kulda vil jeg gjerne finne den og vite hva som har skjedd.

I kveld drar han ut igjen.